Regjeringen vil gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle

– Den viktigste jobben fremover er å få fart på Norge igjen og inkludere enda flere i arbeidslivet i årene fremover. Teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det stiller ikke bare økte krav til formell kompetanse, det stiller også krav til ny kompetanse hos de som allerede har utdanning i bunn. Derfor legger regjeringen frem en egen strategi for å gjøre utdanning mer tilgjengelig, sier statsminister Erna Solberg (H).

Denne uken offentliggjorde hun regjeringens nye strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

Dette er de viktigste tiltakene i strategien:

• Etablere et nytt distriktsprogram som skal mobilisere etterspørselssiden til å utvikle utdanningstilbud de trenger i samarbeid med en fagskole, høyskole eller universitet
• Opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og lignende kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter sammen med fagskole, høyskole og universitet
• Etablere heldigitale utdanningstilbud
• Vektlegge fleksible og desentraliserte tilbud når regjeringen gir penger til å øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler
• Fortsette å gjøre ordningene i Lånekassen mer fleksible, slik at det bedre tilpasset folk i ulike livssituasjoner som skal ta utdanning

Arbeidet starter ikke med denne strategien. Siden 2018 har regjeringen brukt rundt en milliard kroner til å utvikle eller drifte fleksible utdanningstilbud. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i egenbetalingsforskriften og åpnet for mer fleksible ordninger i Lånekassen, som er bedre tilpasset livslang læring.

– Korona har vist enda tydeligere hvor viktig det er å ha et fleksibelt system som kan svare raskt på nye behov for kompetanse. Da arbeidsledigheten steg kraftig i fjor så oppskalerte vi flere av de eksisterende tilbudene slik at de som mistet jobben eller ble permittert kunne bruke den ledige tiden til å ta ny eller mer utdanning og stå bedre rustet i arbeidslivet etterpå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og bedre støtte til studiesentre

Ifølge NHOs kompetansebarometer oppgir 6 av 10 bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. Behovene varierer mellom regioner, næringer og bransjer, og mellom de menneskene som trenger mer kompetanse. Nå vil regjeringen sørge for at det blir bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av utdanningstilbud gjennom tettere samarbeid med arbeidslivet i kommunene.

– Det nye distriktsprogrammet vil gi regionale aktører muligheten til å søke om støtte til å få utviklet de utdanningstilbudene de trenger sammen med en fagskole, høyskole eller universitet. Vi vet at mange bedrifter mangler riktig kompetanse og nå gir vi dem drahjelp til å skaffe seg det.  

I tillegg vil regjeringen opprette en ny ordning der studiesentre og liknende aktører kan søke om støtte til prosjekter og aktiviteter som de utvikler sammen med en fagskole, høyskole eller universitet. Det kan være alt fra tilrettelegging av tilbud til mobilisering og informasjonsarbeid.

– Studiesentrene spiller en veldig viktig rolle mange steder. De kobler sammen de som etterspør og de som tilbyr utdanning, de informerer om tilbud og de er viktige pådrivere for kompetanseutvikling både for virksomheter og enkeltpersoner. I tillegg kan studiesentrene hjelpe til med å skape et levende studiemiljø for studenter som tar en fleksibel utdanning, og kanskje bor langt unna et studiested. Dette ønsker vi å støtte opp om, sier Asheim.

Regjeringen vil utvikle flere heldigitale utdanninger

Måten regjeringen vil gjøre det på er todelt. Det ene er å prioritere heldigitale studieplasser når det deles ut penger til fleksible utdanningstilbud. Det andre er å tildele egne digitale studieplasser de årene det kommer flere studieplasser i statsbudsjettet.

– Dette handler om å sørge for at utdanningstilbud er tilgjengelige for folk der de bor og lever. Det finnes ikke én løsning som passer for alle. Når flere må ta litt mer utdanning gjennom hele yrkeslivet så må utdanningene være tilpasset hverdagslivet deres med familie og jobb helt uavhengig av om de bor på Grünerløkka eller i Båtsfjord. Det kan heldigitale tilbud bidra til, sier Asheim.

• Les hele strategien her

Deler ut 139 millioner til nye, fleksible studietilbud

Samtidig som regjeringen legger frem strategien, deler den ut 139 millioner kroner til universiteter og høyskoler til å utvikle flere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Til sammen 49 prosjekter fra hele landet får støtte. Her er noen av dem:

• Lovisenberg Diakonale Høyskole får 2,9 millioner kroner til å utvikle et fleksibelt læringsdesign for masterspesialisering innen nyfødtsykepleie. Dette skal de gjøre i samarbeid med Helse Bergen, og prosjektet skal bidra til å møte helsetjenestens behov for spesialisert sykepleiekompetanse.
• UiT skal lage en heldigital International Master in Contemporary Risk and Crisis Management, og får 3,3 millioner kroner til dette arbeidet.
• NTNU får 4,5 millioner kroner til å lage en ny videreutdanning i digital transformasjon i finanssektoren.
• MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn får 5,6 millioner til å lage en fleksibel presteutdanning. Dette skal bidra til å utdanne flere prester til distrikts-Norge.
• Se hele listen over tildelinger i faktaboks lenger ned

Det er Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning som forvalter disse tilskuddene.