Vil forplikte Norge til avtale om reduksjon av sterke klimagasser
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 05.04.2017
I fjor høst ble 197 land enige om en avtale som skal redusere den globale bruken av de sterke HFK-klimagassene. Nå vil regjeringen at Norge – som et av de første land i verden – forplikter seg til å følge avtalen.
Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes i luftkjølingsanlegg, frysebokser i butikker og større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO2 og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen.
Avtalen om reduksjon av disse gassene, Kigali-endringene, ble vedtatt på et møte under Montrealprotokollen i Rwandas hovedstad i oktober i fjor. Vedtaket forutsetter at det enkelte land ratifiserer Kigali-endringene. At et land ratifiserer avtalen, betyr at landet forplikter seg folkerettslig til å overholde den.
Kongen i statsråd har i dag oversendt Stortinget et forslag om å samtykke til ratifikasjon av Kigali-endringene i Montrealprotokollen.
Reduserer den globale oppvarmingen
– Avtalen fra Kigali om nedfasing av HFK er en viktig milepæl i det internasjonale klimasamarbeidet. Avtalen vil gi enorme utslippsreduksjoner. Nå kan Norge bli et av de første landene som ratifiserer Kigali-endringene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
I følge FNs miljøprogram vil Kigali-endringene bidra til at verden unngår opptil en halv grad oppvarming innen århundrets slutt.
Finnes gode alternativer
– Det finnes allerede gode alternativer til disse sterke klimagassene. Norge er i front på utviklingen av kjølesystemer som bruker naturlige gasser som CO2 og ammoniakk. Disse er både effektive og skånsomme for klimaet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Gjennom Kigali-endringene vil alle partene forplikte seg til gradvis å redusere forbruk og produksjon av HFK. Norges første skritt er å redusere forbruket, og dermed importen av HFK, med 10 prosent innen 2019, sammenliknet med et basisnivå. Deretter skal Norge gradvis redusere HFK-forbruket i flere skritt og ende med 85 prosent reduksjon innen 2036.
Fakta om HFK-gasser
HFK står i dag for om lag én prosent av de global klimagassutslippene, men er den gruppen klimagasser som vokser raskest. Den voldsomme veksten er i stor i grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Norge har siden 2003 hatt en høy og økende miljøavgift på HFK, som har gjort andre alternativer konkurransedyktige og dermed redusert forbruket. I budsjettet for 2017 økte regjeringen HFK-avgiften til det generelle avgiftsnivået i ikke-kvotepliktig sektor, regnet i kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Les mer her: