Historisk arkiv

Enklere å være seriøs i byggebransjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fra nyttår blir det enklere å velge seriøse leverandører i byggenæringen. – Vi utvider nå ordningen med sentral godkjenning. Bedriftene som er sentralt godkjent skal ikke bare være faglig kvalifisert, men må også dokumentere at de driver lovlig, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Fra 1. januar 2016 innføres krav til seriøsitet for foretak som søker om sentral godkjenning. Den nye ordningen skal gjøre det enklere for foretak å vise at de er seriøse i sitt arbeid.

Cirka 15.000 foretak er sentralt godkjent av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå må disse, og nye bedrifter som kommer inn i ordningen, dokumentere mer enn at de er faglig kvalifisert.

- Det er mange useriøse aktører i byggebransjen. Det er et samfunnsproblem. Nå gjør vi det enklere å være seriøs, og vanskeligere å være useriøs, sier Sanner.

De som blir sentralt godkjent må fra nyttår vise

  • At foretaket ikke skylder skatter og avgifter.
  • Hvor mange ansatte selskapet har meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstagerregisteret.
  • At foretaket kan levere HMS-erklæring for sine ansatte.

Det vil også bli mulig å synliggjøre om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.

DiBK har sammen med Skattedirektoratet fått på plass et system som gjør det mulig å hente inn relevant informasjon om virksomhetene.

DiBK har også utarbeidet et nytt merke for sentralt godkjente bedrifter, som vil brukes fra nyttår.

- Vi håper at byggenæringen tar i bruk dette merket aktivt i sin profilering. Da blir det enklere også for forbrukerne å vite hvilken bedrift som er seriøs, sier Sanner.

Lokal godkjenning i kommunene oppheves 1. januar 2016 etter pålegg fra ESA.

- Men kommunene skal fortsatt fatte vedtak om å frata ansvarsrett hvis foretaket ikke er kvalifisert. Har kommunene kjennskap til useriøse foretak skal de stoppes. Kommunene får nå frigjort ressurser til tilsyn som før gikk til behandling av lokal godkjenning, sier Sanner.

Merket for sentral godkjenning, med teksten: Sentralt godkjent

Spørsmål og svar om sentral godkjenning

Hva betyr å være sentralt godkjent?

I byggetiltak av en viss størrelse (ca. enebolig og oppover) skal foretak i nøkkelroller påta seg ansvar og være faglig kvalifisert. Sentralt godkjente foretak har fått sine kvalifikasjoner vurdert ("prekvalifisering") og slipper dermed en ny vurdering i kommunen. Fra 1. januar 2016 skal sentralt godkjente foretak i tillegg til å være kvalifisert også oppfylle kriterier som viser seriøsitet. Det blir også en mulighet for å vise at bedriften er godkjent opplæringsbedrift, og at den er forsikret.

Hvem godkjenner virksomhetene?

Direktoratet for Byggkvalitet

Hvordan skal det skje?

Foretaket søker om sentral godkjenning – som i dag. Utdanning og referanseprosjekter skal dokumenteres i søknaden. DiBK får ved søknaden rett til å hente inn opplysninger fra Skattedirektoratet og NAV (elektronisk overføring). Foretaket kan legge ved forsikringsbevis og gi rett til at DiBK innhenter opplysninger om foretaket er opplæringsbedrift. Etter en vurdering gir DiBK en godkjenning som varer i tre år.

Fra og med 1 januar 2016 skal utdanningsbevis og oppgave over referanseprosjekter samt HMS-erklæring vedlegges søknaden. Foretakene kan da også legge ved forsikringsbevis for yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring hvis de ønsker å vise dette i godkjenningsbeviset.

I dag er 15000 bedrifter godkjent. Hvordan motivere flere til å bli med?

Muligheten for å synliggjøre seriøsitet vil gjøre sentral godkjenning mer attraktivt. Dessuten vil det fortsatt ofte være behov for å dokumentere sine kvalifikasjoner i byggesaker. Forskriften legger opp til at kommunen i første rekke skal føre tilsyn i byggesaker med foretak som ikke er sentralt godkjent. Dette vil også motivere foretakene til å være sentralt godkjent.

Hvordan skal forbrukerne finne godkjente bedrifter?

Ved å søke i databasen til DiBK. Mange foretak reklamerer dessuten med godkjenning ved å bruke det nye merket på brev, på nettsider eller på firmabilen.

Hvorfor skjer denne endringen?

Endringen følger opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt frem i januar 2016, og bygger opp under bygge- og anleggsnæringens innsats mot useriøse foretak.

Endringene i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften ble foreslått av bygge- og anleggsnæringen i rapporten "Enkelt å være seriøs". Dette er ett av flere tiltak som regjeringen arbeider med.

Et annet forslag som nå er på høring er endringer i reglene om HMS-kort på byggeplasser. Departementene vil også vurdere andre tiltak.