Informasjon om midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere)

• Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) (Lovdata)

Den midlertidige forskriften som er vedtatt er ment som et akutt tiltak, og vil kunne brukes for å kunne skjære gjennom i saker hvor det er helt nødvendig å få til rask etablering av mottak.

Departementet understreker at vi først og fremst ønsker at etablering av mottak skal følge ordinære prosesser med saksbehandling i kommunen. Samtidig er situasjonen vi står i svært akutt. Det er nødvendig med raske prosesser i kommunene slik at vi unngår at nyankomne asylsøkere må sove på gaten i vinter.

Departementet oppfordrer kommunene til å bruke det handlingsrommet som er gitt i plan- og bygningsloven og i denne midlertidige forskriften til selv å hurtigbehandle søknader som gjelder etablering av asylmottak, og gi (midlertidige) tillatelser til slik bruk. Se brev fra Kommunal- og moderniseringsministeren og Justis- og beredskapsministeren.

Vi minner også om at det er sterkt ønskelig at kommunene selv står som driftsoperatør av asylmottak. KS tilbyr kurs for kommuner som ønsker å drive mottak. Informasjon om kurset finnes her.

For øvrig viser vi til vår informasjonsside www.regjeringen.no/bruksendring.

Hva går forskriften ut på?

• Etablering av mottak skal som den generelle hovedregel skje i dialog med kommunen. Den midlertidige forskriften gir imidlertid mulighet for departementet til å skjære gjennom der det på grunn av akutt tidsnød er behov for raske prosesser.

• Forskriften gjelder midlertidig etablering både ved å ta i bruk eksisterende bygg og ved å plassere nye bygg

• Unntaket fra krav om søknad og tillatelse gjelder kun byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.

• Den midlertidige forskriften innebærer ikke at det er fritt frem for driftsoperatører å etablere asylmottak eller omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Unntak forutsetter beslutning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne beslutningen kan ikke påklages. Dersom departementet er i en situasjon hvor fullmakten må brukes, vil kommunen bli informert om at unntaket er benyttet.

• Forskriften gir ikke unntak fra krav om dispensasjon fra plan. Tidsfristen for å behandle søknad om dispensasjon er derimot redusert fra 12 til 2 uker. Statlige og regionale myndigheter er gitt frist på 3 dager på å avgi uttalelse eller fatte vedtak. Dersom denne fristen oversittes, kan kommunen behandle og avgjøre saken etter plan- og bygningsloven.

• Kommunen kan unnta fra kravet om nabovarsel i forbindelse med søknad om dispensasjon fra plan, og kan stille som vilkår for å unnta at tiltakshaver eksempelvis gjennomfører informasjonsmøte med naboer.

• Kommunens vedtak om dispensasjon fra plan, kan påklages. Fristen for å behandle klager er imidlertid redusert til 1 uke. Samme frist er gitt klageinstansen (Fylkesmannen).

Unntak fra tekniske krav

Det er i den midlertidige forskriften gjort en rekke unntak fra kvalitetskrav som følger av byggteknisk forskrift. Dette gjelder blant annet krav til universell utforming og tilgjengelighet, energi, bod og oppbevaringsplass og heis.

Krav som skal ivareta hensynet til menneskers liv og helse, som konstruksjonssikkerhet, reglene om flom og skred og krav til brannsikkerhet vil derimot gjelde. Forskriften gir et midlertidig unntak fra kravet om sprinkling forutsatt at byggverket har brannalarmanlegg, rømningsveier og døgnkontinuerlig brannvakthold. Dette unntaket gjelder kun for asylmottak, ikke for omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Pliktene til tiltakshaver (driftsoperatøren)

Informasjon til og dialog med kommunene er viktig. UDI har innført rutine om at den som ønsker å gi tilbud på å drive asylmottak, må kunne dokumentere at de har orientert kommunen og gitt ordfører og rådmann all relevant informasjon før tilbud gis til UDI.  

Betydningen av informasjon kan ikke understrekes nok. Dersom tiltakshaver tidlig sikrer god og konstruktiv dialog med kommunen, vil det være større muligheter for at kommunen blir en medspiller i stedet for en motspiller.

Det er tiltakshaver som har ansvaret for å overholde krav som følger av plan- og bygningsloven, i den grad forskriften ikke gjør unntak fra disse. Det betyr for eksempel at tiltakshaver er ansvarlig for avklaring av plangrunnlaget for tiltaket, bl.a. når det gjelder formål og utnyttelsesgrad. Det samme gjelder krav til forbud mot bygging i områder utsatt for skred eller flom etter pbl. § 28-1.

For det tilfellet at byggverket som tiltakshaver skal bruke som asylmottak ikke er sprinklet, vil det være tiltakshavers ansvar å sørge for at kravene til brannalarmanlegg, rømningsveier og døgnkontinuerlig brannvakthold er oppfylt.

 Den midlertidige forskriften gjør ingen unntak fra andre tilgrensende regelverk. Tiltaket må ikke komme i strid med annet regelverk, som for eksempel naturmangfoldloven eller lov om kulturminner. Det er dermed tiltakshaver selv som må sørge for å avklare behov for samtykke eller tillatelse fra andre myndigheter. Vi nevner i denne forbindelse blant annet:

Folkehelseloven

Krav til helseforhold i asylmottak er regulert i folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern.

Kravene er de samme uavhengig av hvilken type asylmottak det er snakk om. Det stilles krav om at virksomhet og eiendom skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Forskrift om miljørettet helsevern stiller blant annet krav til inneklima, renhold, sanitære anlegg og forebygging av skader og ulykker. Det stilles også krav om at institusjoner og virksomheter skal sikre et godt sosialt miljø.

Driftsoperatør skal melde til kommunen ved oppstart og ved vesentlig utvidelse eller endring av virksomheten. Det innebærer at dersom driftsoperatør innlemmer nye boenheter i sin virksomhet, skal dette meldes. Kommunen fører tilsyn med kravene i folkehelseregelverket, uavhengig av om asylmottaket drives av kommunale eller private operatører. Kommunen kan i sin tilsynsvirksomhet gi pålegg om retting, stansing m.v.

Barnevernloven

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, reguleres av barnevernloven, forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner og forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner.

Etter barnevernloven og tilhørende forskrifter, gjelder lovens krav til tilsyn, godkjenning med mer for barneverninstitusjoner også for omsorgssentre, se bl.a. barnevernloven § 5A-7. Det samme gjelder for omsorgssentre som drives av private, jf. § 2 i forskrift om godkjenning av private og kommunale barnevernsinstitusjoner. Godkjenning av omsorgssentre er regulert i forskriftens § 3: "Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning, bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler."

Dispensasjon fra plan

Det er ikke i alle saker om bruksendring til asylmottak, behov for dispensasjon fra plan. For det tilfellet at etableringen av mottak er avhengig av slik dispensasjon, må tiltakshaver søke kommunen om dette.

I den midlertidige forskriften er kommunens frist for å behandle slik søknad satt til 2 uker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere utarbeidet forslag til hvordan en begrunnelse for dispensasjon kan utformes i denne flyktningkrisen, og er tilgjengelig her.

Situasjonen er akutt. Departementet oppfordrer derfor kommunene til rask og positiv behandling av søknader om dispensasjon for etablering av asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Vi minner om at dispensasjon fra plan og bruksendring kan gjøres tidsbegrenset. 

Det er opp til bygningsmyndighetenes frie skjønnn om det skal gis utsatt iverksetting på vedtak om dispensasjon. Det er ikke klagerett på beslutning om ikke å etterkomme  anmodning om utsatt iverksetting.