Vil ha levende lokalsamfunn – også i fremtiden

Regjeringen legger i dag fram stortingsmeldingen "Levende lokalsamfunn for fremtiden". Meldingen lanseres i en tid da næringslivet i mange distriktsområder går godt, arbeidsledigheten er lav og folk bor der verdiene er og skapes.

– Vi har innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkende utdanningssystem. Dette er styrker vi skal bygge videre på, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Stortingsmeldingen viser hvordan regjeringen legger til rette for fremtidens distrikter:

• Samferdselsbudsjettet har økt med over 80 prosent i perioden 2013-2019. Dette er investeringer som gjør det attraktivt å bo og arbeide i hele landet, og gir lokale bedrifter viktig tilgang til nasjonale og internasjonale markeder.
• Regjeringen har redusert skatter- og avgifter med om lag 25 milliarder kroner. Skattelettelsene legger til rette for lønnsom næringsvirksomhet i hele landet, og gir større frihet for familiene og den enkelte.
• Det er gitt mer i statlig tilskudd til bredbånd i perioden 2014-2019 enn i perioden 2008-2013. I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 256 millioner kroner til ordningen.
• Regjeringen har siden 2013 vedtatt å flytte eller etablere over 1200 arbeidsplasser utenfor Oslos arbeidsmarked – 631 flere enn den rødgrønne regjeringen klarte i løpet av åtte år.

Samtidig står distriktene overfor krevende utfordringer i årene som kommer. Befolkningen blir eldre, og det blir færre i arbeidsdyktig alder bak hver pensjonist. Bedrifter og kompetansearbeidsplasser i distriktene opplever at det er vanskelig å tiltrekke seg fagfolk. Lokalsamfunn må omstille seg. Derfor skal regjeringen gjennomføre en rekke tiltak:

• Regjeringen vil starte flere piloter for å teste ut ny politikk. Den ene skal se på hvordan man kan koble arbeidsgivernes etterspørsel etter kompetanse med et tilpasset utdanningstilbud i distriktene. Den andre skal teste ut samlokalisering av statlige arbeidsplasser i "Statens hus".
• Regjeringen setter ned to offentlige utvalg. Ett skal utrede hvilke utfordringer distriktene står overfor med en stadig aldrende befolkning. Ett annet skal se på næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn i distriktene.
• Regjeringen vil kartlegge innovasjonskapasiteten i distriktskommuner - for å sikre at distriktene også får dra nytte av digitaliseringen.
• Regjeringen vil se nærmere på hvilke muligheter teknologien gir for transport av folk og tjenester i områder med store avstander.
• Et eget ungdomspanel skal gi råd om hva de mener er viktig for framtidens Distrikts-Norge.

Fortsatt behov for omstilling

Regjeringen gjennomfører strukturendringer for å sikre en fremtidsrettet og nødvendig samfunnsstruktur, som gi bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt virke. Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger, gjennom positive incentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Sterke kommuner og regioner er nødvendig for å kunne tilby tjenester med god kvalitet i hele landet. 

– 47 sammenslåtte kommuner står i dag sterkere enn tidligere i kampen om å tiltrekke seg den arbeidskraften de har bruk for i årene som kommer. Vi tror mange kommuner vil tjene på å gjenoppta nabopraten, slik at lokalpolitikerne selv sørger for å velge løsninger som sikrer en god utviklingen for distriktene også på lengre sikt, sier Mæland.  

Se også:

• Levende lokalsamfunn for fremtiden - Meld. St. 5 (2019–2020)
• Vil ha bedre etter- og videreutdanningstilbud i distriktene
• Vil ha ti råd fra distrikts-ungdommen

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00