Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 7 i Stortingets spørretime 13.11.2013

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål:

Ifølge totalkalkylen for jordbruket viser foreløpig regnskap for 2012 at gjeldsnivået eksklusive leasing er rekordhøyt, på om lag 50 mrd. kroner, samtidig som omsetningen (sum markedsinntekter og bevilgninger over statsbudsjettet) utgjorde snaut 39 mrd. kroner. Myndighetene advarer mot husholdningenes gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt. Mener statsråden at jordbrukets gjeldsnivå og -utvikling er økonomisk forsvarlig framover sett i lys av den nye regjeringens politikk for jordbruket?

President,

Representanten Per Olaf Lundteigen lager i sitt spørsmål en kopling mellom utviklingen i jordbrukets gjeldsnivå under den forrige regjering med hva man skal anta kommer til å skje under den nye regjeringens politikk. Det blir et svært hypotetisk spørsmål.

Ifølge jordbrukets totalregnskap fra Budsjettnemnda for jordbruket har jordbruket i 2012 en totalkapital på 102 milliarder kroner og en lånekapital på 49,6 milliarder kroner. Det gir en egenkapitalandel på i overkant av 50 prosent, og som er høyt sammenlignet med det meste av annet næringsliv i Norge. Renter på lånt kapital er beregnet til 2,1 milliarder kroner som gir en gjennomsnittlig rentefot på 4,07 prosent.

Jeg antar at det representanten Lundteigen tenker på med "økonomisk forsvarlig", er om næringen vil være i stand til å betjene sine lån, og samtidig sitte igjen med en anstendig inntekt. I det samme materialet er vederlaget til arbeid og kapital beregnet til 13,8 milliarder kroner, mens realrenten på lånt kapital er 1,5 mrd. kroner. På makronivå har næringen derfor gode muligheter til å betjene sine lån.

På enkeltbruk vil det imidlertid være betydelige forskjeller mellom de som nylig har gjort store investeringer, og de som verken reinvesterer eller vedlikeholder.

Denne regjeringen, President, vil rette størst oppmerksomhet mot den første gruppen, nettopp fordi det er disse som vil utgjøre fremtidens jordbruk. Vi vil bl.a. legge forholdene til rette for nyinvesteringer. Jeg forventer at næringsutøverne foretar gode vurderinger og legger seg på et investeringsnivå og en gjeldsandel de kan betjene. Her vil også kredittinstitusjonene måtte bidra.

Regjeringen vil gjennom politikken ta sitt ansvar gjennom å gi forutsigbare og gode rammebetingelser.

President, jeg vil minne om at denne regjeringen har sittet i ca 1 måned. Politikken er i liten grad utformet og satt i verk overfor næringen ennå. I regjeringens politiske plattform sier vi imidlertid en del om hva som vil være retningen på landbrukspolitikken fremover.

Regjeringen vil legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Vi skal prioritere virkemidlene mot heltidsbruk som henter en større del av sine inntekter nettopp fra jordbruket. Det gir en mer forsvarlig økonomisk politikk da det er denne typen bruk som ofte har investert mest og som er mest sårbare overfor varierende markedsinntekter og rentenivå. Vi skal gjennom politikken bidra til å redusere jordbrukets kostnadsnivå og - begrensninger når det gjelder å utnytte inntektspotensial på enkeltbruk.Vi skal bruke målrettede skatteordninger for å styrke bondens stilling.Vi skal redusere byråkrati og gi næringsutøverne en enklere hverdag.

President, alt dette er tiltak som vil bidra til at dyktige bønder i tiden framover både vil investere, og være i stand til å betjene sine forpliktelser. Den detaljerte utformingen av politikken vil komme etter hvert, og da har jeg stor tro på at den bekymring man aner i representanten Lundteigens spørsmål vil vise seg å være ubegrunnet.