Landbruks- og matministerens innlegg i Stortingets behandling av Jordbruksavtalen 2015

• Se hele saksgangen på stortinget.no

President,

Jeg er veldig glad for avtalen staten og Norges Bondelag kom til enighet om en avtale i år. Norges Bondelag har nok en gang tatt ansvar for næringen og sørget for forhandlingsgevinst for alle bønder. Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt nok en gang forhandlingene – for femte gang på seks år. På den måten fratar de seg påvirkningsmulighet og demonstrerer at de ikke forholder seg til Stortingsflertallets rammer på den måten en ansvarlig organisasjon med forhandlingsrett må. Det er Bondelaget som gjennom forhandlingene sår, og Bonde- og småbrukerlaget er med på å høste uten å måtte ta ansvar.

President,

Regjeringen er fornøyd med den avtalen vi har inngått selv om det innebærer at jordbruket får en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i en tid da moderasjon er nødvendig av hensyn til konkurransekraft og arbeidsplasser.  Bondelaget oppnådde en forhandlingsgevinst på 310 mill. kroner. Det legger grunnlag for en inntektsvekst på 3,75 prosent i 2016, etter en meget god inntektsvekst også i 2015 – i en situasjon hvor inntektsveksten ellers i samfunnet er på vei ned. For inntektsutvikling måler i prosent i alle lønns- og inntektsoppgjør. Alt ut over det er nivåheving.

Det viktigste for regjeringen i årets avtale kan sammenfattes i tre punkter:

1. Strukturendringene som ble vedtatt i fjor av regjeringspartiene, KrF og V ligger fast.  Det gir større muligheter for den enkelte bonde. Større frihet til å utvikle bruket og øke produksjonen. Det gir et mer rettferdig tilskuddssystem der de som produserer mat får mer enn før.
2. Vi fjernet tilskudd til pelsdyrfor. Dette er en næring i fri internasjonal konkurranse som vi mener må klare seg uten denne formen for tilskudd
3. Målprisøkningene over jordbruksavtalen er på vei ned. Vi halverte prisøkningen i fjor og reduserte den ytterligere i år slik at økningen innebærer ca. 10 kr. Pr måned for en gjennomsnittsfamilie.

President,

Det blir hevdet at kraftfor er billig og gras dyrt. Det er en uforståelig påstand. Jeg har ikke truffet en bonde som mener at kraftfor er billig. Tvert imot er det en av de største utgiftene bøndene har. Den norske kyra er ikke fullstappa med soya fra Brasil som noen hevder. Tvert imot er 80-85 prosent av det kyra spiser produsert på norske ressurser. Kraftforet er ikke et problem for norsk landbruk men en viktig forklaring på den effektiviseringen som har skjedd. Hver kyr produserer mer melk og bonden trenger færre kyr for å melke samme mengde. Det vi skal gjøre er å fortsette innsatsen for å erstatte importert kraftforråvare gjennom forskning som for eksempel Foods of Norway gjør på Ås. Bruken av grasarealene er kraftig ekstensivert de siste 25 årene. Det er billigere å øke grovfôr­produk­sjonen enn å kjøpe kraftfôr. Denne avtalen gjør korn mer lønnsomt - og grasbasert husdyrhold blir mer lønnsomt. Det stimulerer til bruk av norske arealer.

President, jeg er over middels opptatt av Vestlandet og av det fantastiske landskapet som er der. I årevis har kulturlandskapet grodd igjen. Ingen beitedyr, verken geit, sau eller storfe kan avbøte dette mange steder fordi gjengroingen har kommet for langt. Derfor er det en god og viktig ordning som har kommet inn på avtalen for Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den er en rimelig og god investering som passer godt inn i arbeidet med å utvikle mangfoldet i landbruket fordi dette kan være et arbeid som bønder kan bidra med å få utført.

President,

Nylig fremmet Regjeringen en ny melding til Stortinget. Den heter "Garden som ressurs - markanden som mål". Her kommer vi med forslag som skal hjelpe bøndene med å utnytte mulighetene gårdens totale ressurser gir. Enten det gjelder lokal mat og drikke, reiseliv og utnytting av utmarksressursene, velferdstjenester eller gården som energi­leverandør. Jeg har reist utrolig mye rundt om i hele landet i den tiden jeg har hatt denne jobben og lært at det ikke er størrelsen på gården det kommer an på, men hva du gjør ut av gårdens ressurser. Vi ønsker økt produksjon, mer gründerskap og verdiskapning på norske gårdsbruk som et grunnlag for flere heltidsbønder. Regjeringen er godt i gang med å legge et grunnlag for å få det til. Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget støtter dette og støtter den inngåtte jordbruksavtalen.