Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om dyrevelferd i kyllingproduksjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) dyrevelferd for rasen Ross 308.

Svar på spørsmål nr 2776 fra stortingsrepresentant Arne Nævra

Representant Arne Nævra stiller følgende oppfølgingsspørsmål til skriftlig spørsmål nr 2699, for skriftlig besvarelse:

"I statsrådens svar 25.9.20 på mitt spørsmål om dyrevelferd for rasen Ross 308 henvises det til at forholdene har bedret seg med fotputeskår den seinere tid. Men ifølge Veterinærinstituttet egner ikke fotputeskår seg som generell indikator på dyrevelferd. Den er mer egnet som indikator på kvaliteten til strøunderlaget og inneklimaet.

Hvordan forklarer statsråden at det er redusert dødelighet hos Hubbard sammenlignet med Ross, og hva mener statsråden om de faglige vurderingene til hennes egen etat, Mattilsynet, i denne saken?"

Mitt utgangspunkt er at all slaktekylling i Norge skal ha en dyrevelferd som er i tråd med regelverket.

For å kunne overvåke dyrevelferden både hos den enkelte kyllingprodusent og på landsbasis, brukes fotputeskår som en såkalt dyrebasert velferdsindikator. Denne indikatoren er både spesifikk og sensitiv, selv om den ikke måler alle forhold som påvirker dyrevelferden.

Bruk av flere indikatorer samtidig gir det mest fullstendige bildet av dyrevelferden. For praktisk bruk i stor skala må indikatorene både gi viktig informasjon, og være objektive og enkle å vurdere hos mange dyr på kort tid. Fotputeskår målt på slakteriet tilfredsstiller disse kriteriene på en veldig god måte. Næringen planlegger nå å ta i bruk også vektvariasjon innen flokken, total dødelighet, andel døde som er avlivet og totalkassasjon som nye indikatorer.

Dyrevelferdsprogrammet inneholder også andre obligatoriske krav for å sikre velferden for kyllingene: veterinæravtale for helseovervåking, KSL-revisjon, håndtering av avvik, og dokumentasjon av bl.a. rase/hybrid og dødelighet i flokken. For meg er det viktig å understreke at den enkelte produsenten må ta hensyn til de utfordringene som gjelder i sitt dyrehold, uansett hvilken hybrid han eller hun velger å bruke.

Vi vet at dødelighet hos slaktekylling har mange årsaker: Stell, fysisk miljø, hygiene, smitte, fôring, ulykker og arvelige egenskaper (herunder hybrid) spiller alle en rolle. Dødelighet er derfor en grov indikator på dyrevelferden, som ikke peker på en enkelt årsak. Jeg finner grunn til å understreke at norske fjørfe totalt sett har svært god helse og lav dødelighet sammenlignet med produksjon i verden for øvrig.

Det finnes flere vitenskapelige artikler om helseproblemer, atferd og effekten av miljøberikelse hos ulike hybrider av slaktekylling. Gode miljøberikelser har en rekke målbare positive effekter: forbedret beinhelse, færre tråputeskader, redusert forekomst av skadelig fjørhakking, mindre fryktsomhet, og økt forekomst av ønsket aktivitet som strøbading, lek og utforskning. Det er derfor svært positivt at bransjen i 2018 selv innførte bruk av miljøberikelse i alle norske kyllinghus.

Anlegg for hurtig vekst er dokumentert å kunne gi noen utfordringer for dyrevelferden. Jeg kjenner imidlertid ikke til noen vitenskapelig sammenligning av helse- og velferdsparametere mellom ulike hybrider under norske driftsforhold. Det er derfor ikke grunnlag for å si hva valget av hybrid betyr for dyrevelferden for norsk slaktekylling. Det er imidlertid godt dokumentert at dyretetthet er viktig for velferden for slaktekyllingen. I Norge er maksimal lovlig tetthet 36 kg/m2, mens den er 39 kg/m2 i EU, med mulighet for 42 kg/m2 dersom noen ekstra krav er oppfylt. I Norge medfører dårlig fotputeskår at bonden må ha lavere tetthet i neste innsett.

Mattilsynets rolle er å se til at regelverket i dyrevelferdsloven og forskrift om hold av høns og kalkun blir etterlevd.

Det er altså en rekke tiltak som til sammen gir bedre velferd for norsk slaktekylling. Jeg mener derfor det er legitimt og vesentlig å vise til den gode utviklingen på landsbasis for både fotputeskår, for bruk av miljøberikelser og for dødelighet ved transport til slakteri.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad