Svar på skriftlig spørsmål om kyllingproduksjon

Svar på spørsmål nr 2699 fra stortingsrepresentant Arne Nævra

Stortingsrepresentant Arne Nævra har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar: 

"Dyrevelferdsproblemene i kyllingproduksjon som benytter hurtigvoksende raser som Ross 308 er alvorlige og omfattende. Samtidig veit vi at produsenter som har byttet til saktevoksende raser kan dokumentere bedre dyrevelferd og lavere dødelighet.

Erkjenner statsråden dette dyrevelferdsproblemet og vil hun i så fall ta initiativ til en utfasing av hurtigvoksende raser i norsk kyllingproduksjon?" 

Det er riktig at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse enn mer hurtigvoksende hybrider, men samtidig er ikke valg av hybrid det som er avgjørende for om dyrevelferden er god eller dårlig. Dyras velferd påvirkes i tillegg av fysisk miljø, fôrkvalitet, hygiene og daglig stell.

Innen slaktekyllingproduksjon er det mange forhold, fra rugeri til slakt, som må ivaretas for et best mulig resultat med minst mulig belastning på dyrevelferden. Valg av hybrid er bare ett av dem, og hver hybrid har sine fordeler og svakheter. Jeg vil understreke at regelverket for dyrevelferd gjelder uansett, og bonden må tilpasse driften til de dyrene som er valgt for produksjonen.

I norsk kyllingproduksjon er det drevet forbedringsarbeid langs hele verdikjeden gjennom flere år, uavhengig av hybrid. For rask vekst kan gi noen uheldige helseeffekter hos dyrene, og derfor har man i avlsarbeidet de senere årene tatt stadig mer hensyn til dette, og i større grad vektlagt helse.

Etter at dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling ble forskriftsfestet i 2013, og senere endret i 2014 og 2017, har vi sett en betydelig bedring i omfanget av sviskader på kyllingenes føtter, såkalt fotputeskår. Fotputeskår regnes som en god indikator for miljøet slaktekyllingene i det aktuelle innsettet har levd under. I perioden 2013-2018 er andelen flokker med beste resultat økt fra 91,4 % til 97,3 %, og andelen med dårligste resultat gått ned fra 2,8 % til 1 % (Kjøttets tilstand 2019 tabell 4.1.1.). Andelen døde slaktekylling under transport og oppstalling på slakteri har i samme periode sunket fra 0,12 % til 0,07 % (Kjøttets tilstand 2019 tabell 4.2). Tallene skiller ikke mellom ulike hybrider, men det er ingenting som tilsier at denne store forbedringen kan tilskrives at én aktør har gått over til en annen hybrid. Norske fjørfe har svært god helse og lav dødelighet, og Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.

Dyrevelferdslovens § 25 om at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse, er en viktig bestemmelse. Det er ikke grunnlag for å si at bruk av hybriden Ross 308 er lovstridig og derfor må forbys. Jeg mener at det viktigste grepet for å fremme dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon er å satse på det forskriftsfestede dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. Programmet har vist seg å gi gode resultater.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad