Svar på skriftlig spørsmål om midler til arktisk landbruk og fjellandbruk

Svar på skriftlig spørsmål nr. 2199 fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand – Spørsmål om midler til arktisk landbruk og fjellandbruk

Jeg viser til brev fra Stortingets president datert 12. mai 2021, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2199, fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand:

"Viser til tidligere spørsmål om fjellandbruk og representantforslag Dok. 8:183 S (2018-2019) om ressurssenter for fjellandbruket.

Hvordan er midler til arktisk og fjellandbruk årlig bruk sia 2014, når midler landbruket har forhandlet inn i jordbruksoppgjøret fram, hva har det resultert i, og hvordan ser statsråden for seg å sikre at det også er små og mellomstore gårdsbruk også i framtida, som kan nyttiggjøre seg selv av marginale ressurser?"

Jeg svarer på de fire spørsmålene i kronologisk rekkefølge.

1. Arktisk landbruk omfatter fylkene Nordland og Troms og Finnmark, og midlene skal bidra til utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltning av midlene opp mot Statsforvalteren i Nordland, i tillegg til at nærings-organisasjonene, fylkeskommunene og andre aktører i de aktuelle områdene er involvert. Gjennom to prosjektperioder er det bevilget til sammen 21 mill. kroner til arktisk landbruk over Landbrukets utviklingsfond (LUF): 3 mill. kroner årlig i perioden 2012 til 2014, i 2018 og 2019 ble det bevilget 2 mill. kroner årlig, og i 2020 og 2021 er det bevilget 4 mill. kroner årlig.

Fjellandbruket omfatter 77 kommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken, og skal bidra til å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Midlene forvaltes av statsforvalterne. Statsforvalteren i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltning av midlene opp mot øvrige statsforvaltere, næringsorganisasjonene, fylkeskommunene og andre aktører i de aktuelle områdene. Det er over to prosjektperioder bevilget til sammen 28 mill. kroner til fjellandbruket over LUF: 6 mill. kroner årlig i perioden 2014 til 2016, 2 mill. kroner i 2019 og 4 mill. kroner årlig i 2020 og 2021.

I Prop. 200 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdeparte-mentet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.), som legges frem for Stortinget før sommeren, foreslår regjeringen å videreføre bevilgningen på til sammen 8 mill. kroner for 2022, og det skal samtidig gjennomføres en evaluering av midler til arktisk landbruk og fjellandbruket.

2. Partene i jordbruksoppgjøret vedtok for 2012 å avsette midler til arktisk landbruk for en treårig prosjektperiode. I 2014 ble det avsatt midler til fjellandbruket som en treårig prosjekt-periode. Med utgangspunkt i erfaringene fra første prosjektperiode vedtok avtalepartene å avsette ytterligere midler over jordbruksavtalen til fjellandbruket og arktisk landbruk i 2019, med sikte på en 3-årig satsing. De to formålene ble samlet under overskriften Områderettet innsats. Avtalepartene ble enige om å øke avsetningen til områderettet innsats til 8 mill. kroner i 2020, og denne ble videreført for 2021.

For både arktisk landbruk og fjellandbruket er regionale næringsstrategier førende for tematikk og innretning på bruken av midlene, og det legges vekt på synergier med andre ordninger og god forankring i landbruksnæringene. I rapporteringen peker statsforvalterne på at man gjennom midlene får rettet en særskilt innsats mot synliggjøring, mobiliserings- og rekrutteringsarbeid og gjennomføring av prosjekter for å bidra til økt ressursutnyttelse og verdiskaping.

3. Utviklingsprogram for arktisk landbruk (Nordnorsk landbruksråd 2012) lå til grunn for bruken av midlene til arktisk landbruk i første prosjektperiode. Satsingen var bred, med utlysninger som favnet fylkesovergripende utviklingsprosjekter. Det kom inn til sammen 62 søknader, og av disse ble det gitt tilskudd til 25 prosjekter innenfor de tre satsingsområdene merkevare og marked, basisproduksjon og FoU og kompetanse. Ved tildelingene ble det lagt vekt på å styrke produksjoner som er typiske for det arktiske landbruket og som kan inngå i en felles arktisk merkevare. Satsingen har skapt møteplasser og ført til økt samarbeid og samhandling, og den har gitt kunnskap om en rekke områder, som sammen har bidratt til å styrke og løfte det arktiske landbruket. Satsingen har også bidratt til å gi innhold til og skape oppmerksomhet om begrepet arktisk landbruk. I andre prosjektperiode er det bygget videre på dette grunnlaget, og det er prioritert å tildele midler til større, landsdelsdekkende prosjekter innenfor økt omsetning av potet, grønt og bær, synliggjøring av verdier knyttet til beiteressursene og beitebruk, grasbasert melk- og kjøttproduksjon, etablering av samhandlingsarenaer for det arktiske landbruket, arktisk kompetansesenter for sau, samt mat- og reiselivssatsing i Nord-Norge. Det ble tildelt støtte til totalt 20 prosjekter i perioden 2018 til 2020. I 2020 ble prioriteringen av potet, grønt og bær og samhandlingsarenaer videreført, i tillegg til synliggjøring av betydningen av å produsere mat i landsdelen, klimatilpasning og utslippsreduksjoner, og mobilisering for å få frem nye produsenter og nye produkter med basis i det arktiske landbruket.

Innenfor fjellandbruket har fylkene som inngår i satsingen fått tildelt en lik andel midler. Innretning på og prioritering av midlene til fjellandbruket er tilpasset regionale behov i de fire fylkene, innenfor overordnede føringer. Felles er prioritering av prosjekter der perspektiv på klima og bærekraft er førende, for eksempel er det gitt støtte til prosjekter innenfor områdene klimasmart landbruk i fjellområdene, utvikling av nye produksjoner og energismarte løsninger, rekruttering og mobilisering, seterkultur og utmarksbaserte næringer. Det er vektlagt å støtte prosjekter der kommunene er prosjekteier og -utvikler, i samarbeid med blant annet nærings-organisasjonene.

I Trøndelag og Innlandet er styrking av grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon prioritert. Økte investeringsmidler til grovfôrbaserte produksjoner, tilbud om desentralisert agronomutdanning og styrking av fagkompetanse og fagmiljø gjennom rådgivningstilbud er eksempler på gjennomførte tiltak. Videre er det gjennomført felles forsknings- og utviklingsprosjekter rettet mot bedre grasproduksjon, bygningsløsninger og dyrevelferd, samt kvalitetsproduksjon av mandelpotet. Flere av prosjektene har utløst andre ressurser som regionale midler, forskningsmidler, egeninnsats og midler fra kommuner, landbruksnæringa, rådgivingsaktører mv. Økt kompetanse gjennom ulike tiltak, og prosjekter rettet mot rådgivingsapparat og gårdbrukere, har bidratt til bedre forutsetninger for lønnsomme og robuste bedrifter innen melke- og kjøttproduksjon, og for å nå målet om klimatilpasset og bærekraftig produksjon. Ny kunnskap er framskaffet gjennom forskningsprosjekter og utprøvinger i regi av NIBIO, Veterinærinstituttet og Norsk Landbruksrådgiving. Det er også stimulert til økt samarbeid og utviklet modeller for samhandling – mellom kommuner og mellom kommuner og rådgivings-tjenester.

I Vestfold og Telemark og i Viken er det prioritert å rette midlene direkte mot næringa og støtte investeringer og satsinger på det enkelte gårdsbruk. En betydelig andel av midlene har gått til investeringer i driftsbygninger og utbygging på støler, i tillegg til midler til produksjonsanlegg, lokalmat og lokalmatdistribusjon, tiltak innenfor kunnskapsutvikling og mobilisering og noe til andre tilleggsnæringer. Det er stor aktivitet innen utviklingsarbeid rettet mot fjellandbruket, og det er igangsatt et vidt spekter av tiltak som tar utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og muligheter. Arbeidet gjennomføres i nært samspill med jordbrukets organisasjoner og andre aktører. Rapporteringen viser at fjellandbruksatsingen har gitt økt oppmerksomhet og økt attraksjonskraften til fjellandbruket. Midlene har vært utløsende for byggeaktivitet, og har gitt konkrete resultater i form av nye og ombygde driftsbygninger og produksjonsanlegg for geit og ku, både på gårder og på setre. Videre er det rettet oppmerksomhet mot setring og det er stimulert til større aktivitet og engasjement rundt fjellandbruk. Unge bønder og ungdom som vil inn i næringa har hatt særlig prioritet, og satsingen har bidratt til nettverksbygging og kunnskapsdeling i næringen på tvers av fylkesgrensene.  Oppsummert har satsingen på fjellandbruket rettet oppmerksomheten mot et marginalt område innenfor landbruket, gitt anerkjennelse for de utfordringene fjellandbruket har, og bidratt til stolthet, samarbeid og lokalt initiert utviklingsarbeid. Satsingen har åpnet for å se sammenhengen mellom tradisjonelt landbruk, ny bruk av gårdens ressurser og utnytting av utmarksressursene.

4. I norsk landbrukspolitikk er det mange virkemidler for å bidra til at små og mellomstore gårdsbruk skal ha ei framtid, selv om det kan være relativt marginale ressurser på brukene. Jeg vil først peke på tollvernet som er en helt grunnleggende forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk i hele landet. Regjeringen har i praksis vist at vi arbeider for å ivareta et velfungerende importvern. Gjennom markedsbalanseringen legger vi til rette for at alle bønder, uavhengig av driftsomfang, skal være sikret avsetning for sin produksjon. Regjeringens kanaliseringspolitikk bidrar til en regional produksjonsfordeling med korn­dyrking i områder med forutsetninger for dette, og hvor vi gjennom innretningen på de økonomiske virkemidlene har lagt til rette for grovfôrbasert husdyrproduksjon i øvrige områder.

Gjennom inn­retningen på investerings­virkemidlene forvaltet av Innovasjon Norge bidrar vi til oppføring og for­nying av driftsbygninger på alle bruksstørrelser. Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Over LUF er det også flere ordninger som kan bidra til utvikling av både jordbruksdriften og andre næringer knyttet til gårdsbrukenes ressurs-grunnlag.

Jeg vil videre vise til at vi over jordbruksavtalen har mange tilskuddsordninger hvor virkemiddel­bruken særskilt skal styrke små og mellomstore jordbruksforetak, f.eks. struktur-differensieringen av satsene i Tilskudd for husdyr. En stor andel av gårdsbrukene med mindre driftsomfang er lokalisert i distriktene. Jeg vil derfor også peke på regjeringens satsing på distriktsjordbruket gjennom særskilte distriktstilskudd, frakttilskudd og tilskuddsordninger hvor satsene er høyest for gårdsbruk i mindre sentrale områder av landet.

Jeg mener at gjennomgangen over viser at regjeringens landbrukspolitikk legger godt til rette for fortsatt drift på små og mellomstore gårdsbruk også i årene framover.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad