Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Østfold 1/2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om rovdyravvisende gjerder.

Rovdyravvisende gjerder

Nye 19 kilometer rovdyravvisende gjerder skal opp i Østfold. 

Fylkesmannen i Østfold fikk ca. 1,3 millioner til rovdyravvisende gjerder i 2015. Midlene er fordelt på 11 husdyrprodusenter, som til sammen skal sette opp ca. 19 kilometer med rovdyravvisende gjerde i fylket. Fylkesmannen fikk til sammen 14 søknader om rovdyravvisende gjerder i årets søknadsomgang. Søknadene omfattet 38 kilometer gjerder, som tilsvarer drøye 2000 dekar inngjerdet areal. Samlet søknadssum var 2,8 millioner kroner. 

Gjerdene må følge en forskriftsfestet standard. Fylkesmannen ferdiggodkjenner gjerdene. Et vilkår for tilskudd er at gjerdene vedlikeholdes og at inngjerdet området beites i minst ti år. 

Saueproduksjonen i Østfold har vært i økning de siste årene, selv om Østfold ligger i den såkalte ulvesonen. Østfold hører til region 4 med tilhørende forvaltningsplan for store rovdyr. Forvaltningsplanen angir rovviltnemdas prioriteringer for bruk av midler til konfliktdempende og forebyggende tiltak i Østfold og Akershus. De som har småfe har blitt prioritert foran de som holder storfe, og områder der det er størst risiko for flere rovdyr prioriteres. De som ikke har fått midler til gjerde tidligere prioriteres. Tiltak som omfatter fellesløsninger for hele beitelag/sankelag eller flere besetninger blir prioritert foran tiltak for enkeltbesetninger. Søkerne må være berettiget produksjonstilskudd. 

Rovdyravvisende gjerde.
Rovdyravvisende gjerde. Foto: Torbjørn Kristiansen

Fakta

Tilskuddet som benyttes til rovdyravvisende gjerder er en del av tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader. Tilskuddsordningen skal bidra til å forebygge rovviltskader på husdyr, samt bidra til å dempe konflikter og begrense ulemper. 

Det er Miljødirektoratet som fordeler tilskuddsmidlene til den enkelte rovviltregion. Østfold tilhører rovviltregion 4 sammen med Oslo og Akershus. Rovviltnemda i vår region fordeler midlene videre til Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen behandler søknadene på bakgrunn av tildeling og føringer fra rovviltnemda. 

Rovviltnemda består av utvalgte fylkestingspolitikere.

Tre nye produsenter fra Østfold får Spesialitet-merket 

Produkter fra Dyre Gård, DUGA og Gårdsis er blitt smakstestet og vil tildeles hedersmerket «Spesialitet» onsdag 13. mai. Tildelingen skjer på Dyre gård i Moss ved Matmerk. Spesialitet-merket gis til produkter med en unik smak ved at de har en spesiell råvare, en foredlingsprosess som ofte er av håndtverksmessig karakter og som har en historie å fortelle. Spesialitetsmerket viser vei til unike smaksopplevelser og er et kvalitetsmerke. Disse utnevnelsene er bevis på at produsenter i Østfold jobber godt og målrettet med å utvikle kvalitetsprodukter med unik smak av Østfold. 

Økologiske epler

Dyre gård ligger idyllisk til i Rygge med sine mange tusen økologiske epletrær. Totalt 60 000 trær er målet. Gården har eget presseri og tapperi. Produktene får du kjøpt i dagligvare og hos flere serveringssteder. 

Eplesaft fra Dyre gård.
Eplesaft fra Dyre gård. Foto: Dyre gård

Nyskaping i kornproduksjonen

Merkevaren DUGA presenterer, i samarbeid med Coop, produkter fra Norsk Matbygg SA. De dyrker et unikt byggkorn med mild smak og et naturlig høyt innhold av kostfiberet betaglukan. En serie produkter finnes i Coops butikker over hele landet under navnet Gullbygg. 

Duga byggprodukter.
Duga byggprodukter. Foto: Duga byggprodukter

Med inspirasjon fra Italia

Gårdsis produseres på Bamsrudlåven i Mysen. Der lages en melkeis basert på ferske lokale råvarer - melken er fra naboens kuer og eggene er fra gårdens høner. Isen er inspirert av italienernes Gelato, med mindre fett som gir en lett og god munnfølelse. Gårdsisen kommer i fire smaker: Vanilje, krokan, jordbær og kaffe & kakao.  

Bamsrudlåven gårdsis.
Bamsrudlåven gårdsis. Foto: Bamsrudlåven

Mange utviklingsprosjekter i Østfold-landbruket

Det er stor vilje til mobilisering og utvikling i Østfold-landbruket. Et tydelig bevis på dette er det store antallet prosjekter som søker om støtte fra Fylkesmannens bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging. I 2015 har over 40 gode prosjekter henvendt seg, men fylkets midler rekker dessverre ikke til på langt nær alle. 

Byggåker i Apelsvoll.
Byggåker i Apelsvoll. Foto: Hege Aae

Aktivitet er stor innen de fleste fagområder. I Aremark samarbeider flere bønder for å skaffe seg kompetanse på produksjon av storfekjøtt. Og Bondelaget kjører et omfattende prosjekt for å øke Østfolds kornproduksjon. Samtidig er det flere prosjekter i gang innenfor fagområdene frukt, bær og grønnsaker, f.eks produksjon av småpotet fra Østfold, som et alternativ til importerte Amadine-poteter. 

Innenfor økologisk landbruk er det også mye aktivitet. Her retter mange av prosjektene seg mot forbrukeren. Et nytt og spennende prosjekt i Østfold handler om andelslandbruk, hvor det skal bygges kunnskap og nettverk for andelslandbruksgårdene som er under etablering i fylket. 

Skogbrukssjefene i Østfold står samlet bak en satsing på informasjonstiltak, kompetanseheving og kurs med mål om å øke skogkulturaktiviteten i Østfold. Lenger ut i skogens verdikjede jobber Rakkestad kommune med å øke kompetansen på og bruken av massivtre. 

Med så mye vilje til utvikling innenfor landbruket går Østfold en spennende tid i møte! 

Egnethetskart for grønnsaker

Nå skal det utvikles egnethetskart for grønnsaksproduksjon i Østfold. 

I samarbeid med Skog og Landskap og lokale grønnsaksprodusenter skal Norsk landbruksrådgiving SørØst utvikle egnethetskart for grønnsaker i Østfold. I 2013 ble tilsvarende kart lansert i Vestfold og de er tilgjengelige på Skog og Landskaps hjemmeside «Kilden». I etterkant av lanseringen av egnethetskart for grønnsaker i Vestfold, har flere fylker med betydelig grønnsaksproduksjon etterlyst tilsvarende kart for sine områder. Det er også ønske om tilsvarende kart for frukt og bær. 

Kartene har disse hovedbruksområdene:

  • Vurdering av egnethet ved nye produksjoner
  • Vurdering av egnethet på aktuell leiejord for produsenter som må leie jord for å få et tilfredsstillende vekstskifte
  • Verdisetting av dyrkamark i utbyggingsspørsmål
  • Produktutvikling og merkevarebygging rundt dokumentasjon av egnethet

Prosjektet vil utvikle egnethetskart for de samme grønnsakene som det er utviklet karter for i Vestfold: gulrot/persille, rosenkål, hodekål, blomkål/brokkoli, løk, vårløk, bønner, selleri, salat, beter, mais, purre, asparges, kålrot og gresskar/agurk. 

Rykking av løk hos O. K. Fløgstad i Rygge.
Rykking av løk hos O. K. Fløgstad i Rygge. Foto: Hege Aae

Arbeidet som ble gjort i Vestfold har stor overføringsverdi ved utvikling av egnethetskart i andre distrikter, men modellene må justeres for lokale dyrknings- og klimaforhold. Her blir samarbeid med lokale grønnsaksprodusenter med ulike grønnsaksproduksjoner sentralt.

Fylkesmannen i Østfold støtter prosjektet med bygdeutviklingsmidler til utvikling og tilrettelegging. Prosjektet og kartene er planlagt å være ferdig i mars 2016. 

Vannforvaltningsplan 2016-2021 

Østfold fylke ligger innenfor Vannregion Glomma. På samme måte som i de øvrige 15 vannregioner som Norge er delt inn i, er det utarbeidet en vannforvaltningsplan som skal gjelde for 6-års perioden 2016-2021. Vannforvaltningsplanen for Vannregion Glomma er nå på 2. gangs høring. 

Planen følger av Vannforskriften som ble gjort gjeldende fra 2007, og denne er igjen i samsvar med EUs Vanndirektiv fra 2000. I prinsippet følger alle europeiske land samme prosedyrer og tidsplaner og er også enige om hvordan vannkvalitet skal klassifiseres og hvilke miljømål vi ønsker å oppnå. Den langsiktige planen er at miljøtilstanden i alle vann og vassdrag skal være tilfredsstillende i løpet av den 6-års perioden. Det kan eventuelt være aktuelt å utsette fristen i inntil to nye planperioder eller 12 år. Alvorlige forurensinger som miljøgifter skal likevel prioriteres. 

Buffersone i Trøgstad.
Buffersone i Trøgstad. Foto: Svein Skøien

En slik plan krever omfattende tiltak på mange områder. Det krever også overvåking av vannkvalitet og dokumentasjon. Tiltakene må stort sett gjøres av offentlige etater, men private foretak er også involvert. Vannforskriften henviser til eksisterende lover og forskrifter som hjemmel for å sette i gang eller pålegge tiltak. Det er spesielt plan- og bygningsloven, forurensingsloven og vannressursloven som gir kommune og stat hjemmel til tiltak mot forurensing og inngrep i vassdrag. 

Det er mange såkalte sektormyndigheter som hver for seg må iverksette tiltak og samordne seg. Forvaltningsplanen beskriver hvordan dette skal gjøres. Sektormyndigheter er Fylkesmannen med landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Jernbaneverket og Mattilsynet. Alle disse etatene har ansvar for virksomhet som kan påvirke vannet, og de har midler og muligheter til å gjennomføre tiltak. Kommunene er selvsagt blant de aller viktigste aktørene når det gjelder vannforvaltningen. Det samme er de private;  både bedrifter, huseiere og landbruksforetak. 

Lokalt arbeid

Vannforvaltningen krever altså et omfattende samarbeid og koordinering. I Østfold har vi inndelt vassdrag og kyst i mindre vannområder for å få mer lokal styring og engasjement rundt konkrete tiltak. I hvert vannområde er det også ansatt en prosjektleder som tar seg av de daglige oppgavene og har ansvar for planprosesser, utredninger og er pådriver for gjennomføring av tiltak. 

Det er etablert et godt samarbeid i disse vannområdene, og de representerer en lang erfaring. De tre vannområdene er:

  • Morsa - Vansjø-Hobølvassdraget med tilhørende kyst. Hølensvassdraget. Morsa startet som et prosjekt i 1999.
  • Haldenvassdraget - Landbruksprosjektet Haldenvassdraget startet allerede i 1990
  • Glomma Sør - Glomma sør for Øyeren. Dette vannområdet startet i 2010 som en følge av Vannforskriften.
Solbergfoss kraftstasjon, Askim.
Solbergfoss kraftstasjon, Askim. Foto: Svein Skøien

Landbrukets innsats

Avrenning fra landbruket påvirker vannkvaliteten: jordpartikler, gjødsel, kjemiske midler og organiske stoffer. Norge som helhet har svært lite landbruksareal, slik at denne påvirkningen er relativt beskjeden i store deler av landet. I Østfold er det derimot store landbruksarealer, så her er landbrukspåvirkningen en av de viktigste faktorene for vannkvaliteten. Som en del av vannforvaltningsplanen er det utarbeidet lokale tiltaksprogram og lokale, årlige handlingsplaner. Landbrukssektoren viderefører og prøver også å forsterke tiltak som har vært gjennomført i mange år:

  • Tiltak mot miljøgifter og punktutslipp fra gjødsellager og driftsbygninger
  • Bedre gjødselplanlegging
  • Tiltak mot jorderosjon: Redusert jordarbeiding, buffersoner med gras, fangvekster, hydrotekniske anlegg for overflatevann, fangdammer, flomdempende tiltak
  • Frivillige miljøavtaler, rådgivingsmøter 

Disse tiltakene er delvis finansiert med tilskudd over jordbruksavtalen, RMP og SMIL. Delvis er det en del av bøndenes egne såkalt gode agronomi. I Østfold har vi også forskrifter som setter bestemte krav til miljøtiltak og jordarbeidingsmetoder. 

Miljørådgiving i bekkelag i Aremark.
Miljørådgiving i bekkelag i Aremark. Foto: Svein Skøien

Selv om det er gjort tiltak i landbruket over mange år kan det være vanskelig å påvise tydelige effekter i større vassdrag som for eksempel i Vansjø. Det er en rekke andre prosesser som skjer. Store flommer og ras kan påvirke sterkt. Det er til dels stor og ukjent jordtransport fra elvekanter og elveleier. Det er fortsatt en diffus avrenning fra kloakkanlegg som har lekkasjer og dårlig virkningsgrad. I tillegg skjer det prosesser i selve innsjøen som skyldes dyr, planter og bunnsedimenter.  

En ytterligere innstramming av tiltak i landbruket kan gå på bekostning av produktiviteten. Avlingene blir lavere og areal kan tas ut av drift. Problemer med ugras og plantesykdommer øker. Det kan hevdes at det er en urimelig stor kostnad for landbruket, samt at tiltakene er i konflikt med ønsket om å øke produksjonen og effektiviteten i landbruket. Slike motstridende målsettinger møter vi mange av i forbindelse med vannforskriften: Når Klima- og miljødepartementet tillater dumping av gruveslam i Førdefjorden, så har de foretatt en avveiing mellom næringsinteresser og miljøinteresser. Andre godt kjente interessemotsetninger er behov for vannkraft kontra inngrepsfrie vassdrag og havbruksnæringen kontra forurensing fra mærene. I slike tilfelle er det behov for faglige og politiske beslutninger. 

I arbeidet for forbedret vannkvalitet kan vi innen landbrukssektorene mangle tilstrekkelig faglig grunnlag for gode avveiinger mellom interesser og politiske beslutninger. Dette gjelder blant annet for kostnader og effekter av tiltakene. Det drives mye forskning på området og Fylkesmannen er involvert i flere prosjekter som kan gi bedre kunnskaper om dette. I den neste planperioden blir det viktig å få enda bedre kunnskap om prosesser og utvikle nye metoder og tiltak i samarbeid med forskning og rådgiving. 

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.