Fylkesnytt fra Aust-Agder 1/2016

• Sørlandssamlinga 2016
• Radiobjellelag i Aust-Agder
• Skogbruksåret 2015 i Aust-Agder
• Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder – nytt sammenslått embete

Sørlandssamlinga 2016

Hvert år, andre helga i januar, møtes bønder og andre med interesse for landbruk til Sørlandssamlinga. Den er viktig både faglig og sosialt for næringsutøverne i Agder-fylkene.

Det er alltid et høgt faglig nivå på foredragene. I år var det særlig fokus på bærekraftig landbruk, god dyrehelse og matsikkerhet første kursdag. 

Harald Volden i Tine Rådgiving la vekt på at god utnytting av lokale ressurser gir gode resultater. Det er ikke de største melkebesetningene med den høyeste avdråtten som er mest klimasmarte. De mellomstore besetningene med 20–25 kyr, en avdrått på rundt 7 500 kg melk og høy grovfôrutnytting kommer best ut.

Foredragsholderne Kristine Landsverk fra Mattilsynet, Torgeir Erfjord fra Nortura og Ulf Dahle fra Folkehelseinstituttet framhevet sammenhengen mellom god norsk dyrehelse og lite bruk av antibiotika og god folkehelse og matsikkerhet. Dette gjør norsk landbruksproduksjon unik i verdens-sammenheng.

Det var også plass til humorbonden Geir Styve som fortalte oss bl.a. om hvordan man kan tjene godt på sauen før den slaktes. 

Andre dagen var delt inn i fagbolker: svin, melk, kjøtt, sau, fjørfe, grønt og økonomi. Her var det dermed noe å hente for alle. Etterpå hadde unge bønder sitt eget program. 

I år ble Sørlandssamlinga arrangert for 37. gang, og det var rekordstor deltagelse, vel 220 påmeldte til hele to-dagerssamlingen. Arrangører er Nortura, TINE, Felleskjøpet Rogaland Agder og Norsk landbruksrådgiving Agder i samarbeid med bondelaget, Norsvin og Geno.

Radiobjellelag i Aust-Agder

Rovviltsituasjonen i Aust-Agder er til tider vanskelig med relativt mye gaupe og streifdyr av ulv og bjørn. Det kan være ganske store tap av sau i flere områder. Dyra blir ofte ikke funnet tidsnok til å slå fast hva som forårsaket skadene. 

Fylkesmannen har derfor gitt støtte til innkjøp av elektronisk sporingsutstyr til saueeiere i de utsatte områdene. Midlene er gitt både fra tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader og tilskudd til tiltak i beiteområder. Siden det varier noe hvor problemet er størst, er det ønskelig å flytte radiobjellene til de områdene de gjør størst nytte. 

Aust-Agder Sau og geit har tatt på seg å fordele de 119 bjellene som nå er til disposisjon for alle saueeiere i fylket. De har pekt ut en driftsleder som står for vedlikehold av bjellene og support. Bjellene leies ut for kroner 250 pr. stk. (inkl. abonnement). 

Laget melder om stor interesse for tiltaket og søker nå begge tilskuddsordningene om midler til flere bjeller. 

Skogbruksåret 2015 i Aust-Agder

Økte investeringer og høy aktivitet preget skognæringen i fjor. 

Nøkkeltall	2014	2015
Hogst	335 254 m³	377 533 m³
Planting	589 940 stk.	763 795 stk.
Ungskogpleie	17 783 daa	17 406 daa
Markberedning	1 024 daa	2 329 daa
Nybygging skogsbilveier	1,62 km	1,96 km
Ombygging skogsbilveier	6,68 km	10,18 km
Traktorveier nyanlegg/omb.	4,49 km	14,05 km
Aktivt Skogbruk-kurs	39 stk.	62 stk.

Økning i hogsten: Totalt ble det avvirket 377 533 m³ i 2015. Dette er en økning på 12,6 % fra 2014. Landet som helhet hadde historisk rekordavvirkning med 10,2 millioner m³. Tømmerprisene har vært det viktigste insitamentet for hogst, og skogbruket har normalt raske konjunkturtilpasninger. I 2015 ble denne trenden brutt både i Aust-Agder og landet som helhet. Det var en reell nedgang i tømmerprisene fra 2014 til 2015. 

Økte investeringer i planting og stabilt høyt nivå i ungskogpleien: Vi er rimelig godt fornøyd med samlet skogkulturresultat, særlig planteresultatet. Det viser en oppgang opp mot måltallet for fylket. Aust-Agder er et furufylke med en høy andel avvirkningsareal til naturlig foryngelse.

Ungskogpleienivået er stabilt høyt sett i landssammenheng. Det har ligget mellom 17 000 og 18 000 daa siden årtusenskiftet. 

Økte investeringer i skogsbilveier: Fylket har svart på regjeringens økning i skogsveibevilgningene med et investeringsnivå på 15,63 millioner kroner i 2015. Det er det høyeste siden byggeboomen tidlig på 1990-tallet. Det alt vesentlige av skogsveibyggingen i Aust-Agder er ombygging av eldre bilveianlegg som hverken holder mål til moderne tømmertransport eller gjeldende veinormaler. Kostnadsmessig ligger dette tiltaket på 70–90 % av nyanlegg. Vi regner med et samlet ombyggingsbehov i størrelsesorden 35–40 % av total bilveilengde på 2500 km. Det tilsvarer 900–1000 km med ombyggingsveier i fylket. Det kan synes langt mellom samlet behov og årlig aktivitet. Vi fastholder likevel vår strategi der vi satser på kvalitet (veier av sprengstein med tilstrekkelig bæreevne) framfor kvantitet. Vi er overbevist om at den er rett og synes vi får stadig nye bekreftelser på det. 

Høy kursaktivitet: Fylket særmerkes av en høy kursaktivitet gjennom kursserien Aktivt Skogbruk. Dette er et landsdekkende desentralisert tilbud av skogbrukskurs og er skognæringas viktigste redskap for å rekruttere og skolere arbeidskraft. Det ble arrangert i alt 62 kurs i 2015. Fylket har ligget i toppsjiktet på landsstatistikken i mange år. Den høye kursaktiviteten over tid skyltes i første rekke et meget dyktig og velrenommert lokalt instruktørkorps.  

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder – nytt sammenslått embete

14. november 2014 kom beskjeden fra regjeringen: Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder slås sammen til ett embete fra 1. januar 2016. Dette var ingen ny tanke, men en folkeavstemning for noen år tilbake satte en stopper for fylkessammenslåing. Og de fleste hadde nok tenkt at dette også innebar en opprettholdelse av de to embetene. 

Vi fikk et år på å forberede sammenslåingen. Embetsledelsen og administrasjonsavdelingene i de to fusjonerte embetene har gjort en svært god og systematisk innsats gjennom 2015. Målsettingen var at overgangen til 2016 skulle gå så smertefritt som mulig slik at vi i fagavdelingene kunne fortsette med oppdraget uten for mange heftelser. Så langt fungerer de administrative systemene bra – litt rusk i maskineriet har vi, men ingen store vansker. 

Embetet er organisert om lag som før sammenslåingen, det vil si med fem fagavdelinger i tillegg til administrasjonsavdelingen og en stab. Landbruksavdelingen er en ren fusjon av de to gamle avdelingene, uten endringer i personell eller oppgaver. Vi har organisert avdelingen i to faggrupper: Jord og mat og Skog og areal. Hver gruppe har en faggruppeleder som koordinerer de faglige oppgavene. Vi har i tillegg etablert tre arbeidsgrupper: næringsutvikling, kontroll og klima. Disse går på tvers av faggruppene og dekker alle fagområdene. 

Vi er et fylkesmannsembete i to fylker, foreløpig lokalisert som før, i Arendal og Kristiansand. Flere av møterommene våre er utstyrt med skjermer, kamera og lyd. Forholdene er lagt godt til rette for at det kan arrangeres videomøter som alternativ til fysiske møter og på den måten spare både folk og miljø. Vi er godt i gang med harmonisering og samhandling, men en del gjenstår. Det viktigste er å finne gode og rasjonelle løsninger, ikke nødvendigvis gjøre alt slik vi har gjort det før.