Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Aust-Agder 2/2016

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt fra Aust-Agder, med blant annen en artikkel om læring for det grønne skiftet - nytt fjøs på Holt med biogassanlegg, flisfyring og solceller.

Læring for det grønne skiftet

Nytt fjøs på Holt med biogassanlegg, flisfyring og solceller.

Nye fjøset på Holt under bygging.
Nye fjøset på Holt under bygging. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Aust-Agder fylkeskommune har startet byggingen av ny driftsbygning for storfe og småfe på Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt. Og når de gjør det, slår de på stortromma og lager et spennende bygg tilpasset moderne drift og med fremtidens energiløsninger integrert. 

Noe måtte gjøres med den eksisterende driftsbygningen på Holt i Tvedestrand. Valget falt på å bygge helt ny driftsbygning i stedet for renovering og ombygging av den eksisterende driftsbygningen. Dette ga rom for å tenke nytt bl.a. om hvilken energiløsning som skal etableres i ny driftsbygning. I denne sammenhengen var det da naturlig å se på muligheten for å utnytte energien som finnes i husdyrgjødsla på skolen i et biogassanlegg. Skolen planlegger nå for et biogassanlegg av type Telemarksreaktor, hvor gjødsla fra både ku, sau og gris skal inngå som substrat. 

For å dekke en betydelig større del av energibehovet, ble det valgt å kombinere biogassanlegget med et flisfyringsanlegg med en energiproduksjonskapasitet på ca. 150 kW slik at biogassanlegget og flisfyringsanlegget tilsammen kan tilføre nødvendig energi til oppvarming av aktuelle bygninger. Etter planen skal det også bygges et eget enkelt bygg for alle tekniske installasjoner. Bygget vil dimensjoneres slik at det kan fungere som opplæringsarena for inntil 30 elever. 

På deler av taket som vender mot syd skal det monteres solceller. Disse skal levere strøm til intern bruk, og overskudd skal lagres i en batteribank. Denne vil fungere som reserveløsning ved eventuelt strømbrudd og vil da erstatte konvensjonelt nødstrømsaggregat. 

I tillegg til å være et moderne fjøs med både melkerobot og melkestall, småfeavdeling tilpasset økologiske krav og innovative energiløsninger, vil det ligge godt til rette for at alle elevene ved skolen, og ikke bare de som går på naturbruk, kan bruke bygget som en viktig læringsarena for bioøkonomi og det grønne skiftet.

Den gamle, ærverdige hovedbygningen på Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt.
Den gamle, ærverdige hovedbygningen på Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Fagsamling skogbruk med dagsaktuelle temaer

Den første felles fagsamlingen for begge Agderfylkene arrangeres i år 14. juni i Evje og Hornnes.  

En fagsamling i skogbruk har hatt lange tradisjoner hver vår i Aust-Agder. Kontaktutvalget for skogbruket i fylket har stått som formell arrangør med Fylkesmannen som sekretariat. Målgruppen for samlingen har vært den private og offentlige veiledningstjenesten i fylket med skogansvarlige i kommunene, skogbrukslederne i AT Skog, Aktivt Skogbruk-instruktørene, faghjelpene, kontaktutvalgets medlemmer og NEG skog. 

Vi har nå tatt konsekvensen av sammenslåingen av fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder fra 01.01.2016 og arrangerer felles fagsamling for de nevnte målgrupper i begge Agderfylkene. Det er en målsetning at denne skogsamlinga kan fortsette å være en viktig møteplass, både faglig og sosialt for de som har sitt daglige arbeid med skog og skogbruk i Aust-Agder og Vest-Agder. 

Skogbrukssjef Lars Johan Skjeggedal og faghjelp Kjell Arne Rosseland ønsker velkommen til fagsamling i Evje og Hornnes kommune.
Skogbrukssjef Lars Johan Skjeggedal og faghjelp Kjell Arne Rosseland ønsker velkommen til fagsamling i Evje og Hornnes kommune. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Arrangementet har vanligvis en form med en sekvens med dagsaktuelle fagforedrag på formiddagen og oppfølgende skogbefaring på ettermiddagen. Til fagforedragene har vi alltid innhentet ekstern hjelp fra skogforskningen, Skogbrukets Kursinstitutt, departementer, direktorater m.fl. 

Årets samling har med viktige problemstillinger for skognæringen både regionalt og nasjonalt:

  • Skogens rolle i klimaarbeidet og skogvern.
  • De nye klimaskogordningene, tettere planting og gjødsling.
  • Markberedning, planteteknikk og snutebilleproblematikk.
  • Prosjektet sporløs kjøring og nyrevidert PFC-standard.
  • Når er kulturgrana på Sørlandet hogstmoden? 

Formiddagens foredrag følges opp med skogbefaring og praktiske demonstrasjoner på ettermiddagen. Vi har hentet inn Torleif O. Terum fra Landbruksdirektoratet og Trygve Øvergård fra Skogbrukets Kursinstitutt som hovedforedragsholdere. I tillegg vil tidligere landbruksdirektør og forstkandidat Leif Løhaugen bidra sammen med teamleder skogkultur i AT Skog Kjell Håkedal. 

Tilfredsstillende skogforyngelse etter Myklandsbrannen

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har forsket på brannflata fra 2008. En mindre skogbrann oppstod i samme område i vår. 

Skogbrannfaren på Sørlandet var høy i første halvdel av mai. Det har vært mange tilløp til skogbranner. Heldigvis har ingen fått utvikle seg til noe omfang eller nevneverdig skadenivå. Det har bl.a. vært en ny skogbrann sentralt inne i den store brannflata etter Myklandsbrannen i 2008. Denne gangen var det ca. 300 daa som ble flammenes rov – et lite omfang og ingen nevneverdig skade sammenlignet med de 27 000 daa som brant for åtte år siden.  

NIBIO (tidligere Skog og Landskap) har gjennom prosjektet «Foryngelse, bonitetsendring og driftstekniske erfaringer etter skogbrannen i Mykland» oppsummert erfaringene de første årene etter brannen. På oppdrag fra Fylkesmannen har NIBIO v/Per Holm Nygaard fulgt opp utviklingen fram til 2015. Nygaard konkluderer med at skogforyngelsen i brannflata nå viser at det er mulig å forynge større brannflater naturlig ved frøtrestilling, selv om utgangspunktet er dårlig. I Mykland har svak frøtilgang, stor avgang etter tørke første året etter brannen, angrep av margborer, konkurranse fra grasvegetasjon og siste års angrep av furuas knekkesopp vist oss hvilke utfordringer som møter foryngelsen. Analyser av årring-bredde i frøtrestillinger som har overlevd brannen viser en klar reduksjon i vekst de første fem årene. Stabiliteten på frøtrærne er også en stor utfordring. Svært mange frøtrær og randsonetrær blåste ned kort tid etter brannen. Til tross for alle nevnte utfordringer kommer nå foryngelsen rimelig tilfredsstillende.

Furuas knekkesopp har vertsveksling mellom osp og furu. Soppen har medført betydelige skader på furuforyngelsen i brannflata.
Furuas knekkesopp har vertsveksling mellom osp og furu. Soppen har medført betydelige skader på furuforyngelsen i brannflata. Foto: Per Holm Nygaard, NIBIO.

Inn på tunet-gård med tilbud for kreftpasienter

Levende gård satser på rehabilitering innen somatiske lidelser.  

Gården ligger i Høvåg i Lillesand kommune. Dette Inn på tunet-tilbudet startet opp i april 2016. Fysioterapeut Ragnhild Bergstad Qualben og gartner Vibeke Vesterhus driver virksomheten. De har innledet et forskningssamarbeid med Universitetet i Agder og forskningsavdelingen ved Sørlandets sykehus Kristiansand.

Villsauvær.
Villsauvær. Foto: Levende gård

Levende gård ønsker å gi et kommunalt forankret tilbud til mennesker som er ferdigbehandlet etter kreftdiagnose og som sliter med senskader etter kreftbehandling. De ønsker å vise at Inn på tunet-konseptet kan brukes og være et positivt bidrag inn i den «tradisjonelle» helsetjenesten.

Grønnkål.
Grønnkål. Foto: Levende gård

På gården får tidligere kreftpasienter være med på å dyrke grønnsaker, og ernæring blir vektlagt. Dessuten er turmulighetene er gode. Gården har en liten flokk villsau, hest, hund og katter. 

Fylkesnytt fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

1. januar 2016 ble Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder slått sammen til ett felles embete.
Det nye embetet heter Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. 

Fra høsten 2016 vil Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder publisere et felles Fylkesnytt for begge Agder-fylkene.