Fylkesnytt fra Hedmark 2/2016

• Skogsbilvegstandarden i Hedmark
• Klimasmart landbruk og god økonomi
• Besøk uten grenser
• Bruk av fjell i skogsbilveger øker bæreevnen
• Potet i alle former – fra fast til flytende!

Skogsbilvegstandarden i Hedmark

Fylkesmannen har gjennomført en tilstandsregistrering av skogsbilvegnettet i Hedmark. Rapporten beskriver teknisk tilstand på vegnettet. Det er i rapporten også gjort anslag over kostnader til vedlikehold og ombygginger av vegnettet.

Skogbruket er som kjent stort og viktig i Hedmark og har i de senere år stått for om lag 1/3 av samlet avvirkning på landsbasis. Et godt fungerende skogsbilvegnett er en forutsetning for å sikre en effektiv og fortsatt høy avvirkning, stabile helårsleveranser til treindustrien, en konkurransedyktig treindustri, og derved grunnlaget for mange arbeidsplasser og mye verdiskaping i Hedmark. Fylket har cirka ¼ av alle skogsbilveger i Norge.

Det ble investert mye i skogsbilveger i Hedmark fra krigen og fram til cirka 1990. Siden da har det ligget på et lavt nivå før aktivitetsnivået igjen har økt i de senere år i takt med økte bevilgninger og politiske signaler. Mange års lav aktivitet har imidlertid gitt et stort etterslep. For å øke kunnskapsgrunnlaget om status og behov har Fylkesmannen gjennomført en tilstandskartlegging av skogsbilvegnettet. Rapporten er tenkt brukt som grunnlag for en samlet oppfølging i et samarbeid mellom regionale myndigheter og næringa. Den vil også synliggjøre investerings- og vedlikeholdsbehovet for skogsbilvegnettet.

• Les mer om Skogsbilvegstandarden i Hedmark hos Fylkesmannen

Kontakt:
Tore Holaker, tlf. 62 55 12 20, e-post: fmhetho@fylkesmannen.no

Klimasmart landbruk og god økonomi

Vil du vite mer om hva som er gode klimatiltak i landbruket? Den 2. november arrangeres det en stor konferanse i Elverum med tema «Klimasmart landbruk og god økonomi». Ja, det er nemlig slik at gode klimatiltak, som reduserer utslipp av klimagasser, også er økonomisk lønnsomme. Riktig og god utnyttelse av husdyrgjødsla, grøfting av forsumpet jordbruksareal og tiltak for å unngå jordpakking er alle klimatiltak, men som også gir bedre avling og dermed bedre økonomi for bonden. Gjødsling og tettere planting i skogen bidrar til økt binding av CO₂ gjennom høyere biomasseproduksjon. Bruk av biobrensel istedenfor olje og gass eller å spare drivstoff ved mer energieffektiv traktorkjøring er gode klimatiltak som samtidig reduserer utgifter.

På konferansen får du tips om gode klimatiltak både fra forskere, landbruksrådgivingen og bønder. Regionvinnerne av Klimabonden 2016 blir presentert, og vi får vite hvilke tiltak de har gjort på sin gård før Hedmarks Klimabonde 2016 endelig kåres!  Du får også et bakteppe om hvordan klimaendringene påvirker landbruket.

Alle interesserte er hjertelig velkomne på konferansen. Påmelding innen 25. oktober på Fylkesmannens hjemmeside under «Kurs og konferanser».

Konferansen er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Høgskolen i Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark.

• Invitasjon og program for konferansen  

Kontakt:
Julie G. Sørby, tlf. 62 55 12 50, e-post: fmhejgso@fylkesmannen.no 

Besøk uten grenser

Fulufjellets nasjonalparker i Norge og Sverige ligger på hver sin side av riksgrensen. Disse har i dag ulike forvaltningssystemer og ulik grad av tilrettelegging for de besøkende. Et nytt stort samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige skal resultere i en felles besøksstrategi for nasjonalparkene.

Grensekomitéen Hedmark Dalarna er et felles grenseoverskridende samarbeidsorgan for regionale myndigheter /utviklingsaktører og kommuner i Hedmark og Dalarna. Samarbeidet støttes av Nordisk Ministerråd. Komitéens hovedmålsetting er å fremme utvikling og vekst i regionen gjennom det arbeidet som gjøres på prioriterte områder. Arbeidet bygger på historisk og kulturell samhørighet og en felles interesse for regional utvikling. 

Fulufjellets nasjonalparker ligger innenfor Grensekomitéens geografiske samarbeidsområde og omfatter et område på tilsammen 470 km² i Sverige og Norge. Fulufjället nasjonalpark i Sverige er desidert størst, og ble opprettet i 2002, mens Fulufjellet nasjonalpark i Norge ble opprettet i 2012.

Fulufjellets nasjonalparker har med beliggenhet i to land to ulike forvaltningssystemer.  Dette innebærer at en har ulike regler og forskrifter og ulike forvaltningsplaner. Det kan derfor være utfordrende å gi de tilreisende til disse nasjonalparkene helhetlige opplevelser, og vanskelig å utvikle næringsvirksomhet i tilknytning til parkene. 

På denne bakgrunn har Fylkesmannen i Hedmark og Länsstyrelsen i Dalarna gjennom Grensekomitéens prioriteringer, etablert og gjennomført et felles forprosjekt med formål å kartlegge grunnlaget for utarbeidelse en felles besøksforvaltning for Fulufjellets nasjonalparker. En felles besøksforvaltning vil styrke vernet av naturverdiene, gi de besøkende gode opplevelser, redusere den negative effekten av riksgrense gjennom parken og et grunnlag for utnyttelse av områdets verdiskapingspotensial.

Forprosjektet ble avsluttet i februar i år, og har resultert i at en nå har igangsatt hovedprosjektet «Grenseoverskridende besøksforvaltning for Fulufjellets nasjonalparker». Prosjektet er bl.a. finansiert med midler fra Miljødirektoratet og er blitt tildelt Interreg-midler. Hovedprosjektet blir gjennomført i perioden 2016 - 2018. 

• Les mer om Fulufjellet på egne nettiser

Kontakt:
Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06, e-post: fmhejst@fylkesmannen.no 

Bruk av fjell i skogsbilveger øker bæreevnen

Fylkesmannen i Hedmark har arrangert fagdag om uttak og bruk av fjellmasser i skogsbilveger. Fagdagen ble arrangert i Åsnes den 23. september 2016 i samarbeid med Kynndalsvegene SA og «Vegpådriver i Glåmdalsregionen». Målgruppa var veiledningstjenesten både i næring og forvaltning.

Et godt sammensatt program tok for seg hele kjeden fra det geologiske grunnlaget, via planlegging av fjelltak, sprenging av fjell, grovknusing og finknusing, utkjøring og utlegging av masser.

Skogsbilveger med bærelag av knust fjell er godt rustet til å møte framtidas klimautfordringer og transportkrav.

Nytt konsept med kortreist fjell

Siste del av fagdagen var befaring av et veganlegg hvor det gjennomføres et hittil uprøvd konsept ved ombygging. Her ønsker man å utnytte mye grov stein som ligger i den gamle vegtraseen. Formålet er å bruke «kortreiste masser». I denne sammenheng benyttes en mobilknuser som knuser grovstein som finnes langs vegtraseen. Her ble steinmassene delvis kjørt inn til knuseverket. Det har vist seg at det er mest effektivt å kjøre ut steinmassene med dumper. Dermed oppnår man også en fortløpende komprimering ved hjelp av interntransporten. Konseptet er fortsatt under utvikling for entreprenøren, men mye tyder på at dette er en arbeidsmetodikk det vil bli jobbet videre med.

Kontakt:
Dagfinn Haget, tlf. 62 55 12 14, e-post: fmhedha@fylkesmannen.no og
Tore Holaker, tlf. 62 55 12 20, e-post: fmhetho@fylkesmannen.no 

Potet i alle former – fra fast til flytende!

Ikke bare er hver fjerde potet produsert i Hedmark, men mye av potetproduktene du spiser for øvrig har også sine røtter tilbake til Hedmark!

Hedmark er landets klart største settepotetfylke med 70 prosent av landets settepotetareal. Settepoteter fra fylkets 35 settepotetprodusenter er utgangspunktet for matpotetproduksjonen rundt om i landet. Når det utvikles nye, norske potetsorter er det Graminor i Hamar som har ansvaret for framforedlingen av disse. Hvert år krysser de rundt 25 000 sorter, som etter omfattende tester og utvalg for ønska egenskaper kan ende opp som en markedssort etter 12 år. I 2017 blir to nye potetsorter som er framforedlet av Graminor gjort tilgjengelig på markedet.

I Hedmark har Norsk Landbruksrådgivning satset mye på å gjøre potetdyrkerne så gode som mulig gjennom lokale forsøk og rådgivning både i grupper og enkeltvis. I 2016 har de hatt hele 28 feltforsøk med potet. Forsøkene tar blant annet for seg egenskaper til ulike sorter og hvordan ulike dyrkingsforhold virker inn på avlingsmengde og kvalitet.

Potet blir til mange forskjellige produkter

Hvebergsmoen potetpakkeri i Grue er et av de mest moderne pakkeriene for matpotet i Nord-Europa. Her blir det pakket cirka 25 000 tonn matpotet i året (tilsvarer 50 prosent av matpoteten som omsettes i Norge). Ti ulike potetsorter pakkes i ulike størrelser og emballasjer. Dette gir forbrukeren over femti valgmuligheter. På nabotomta ligger Potetpartner AS som benytter utsortert matpotet til i hovedsak produksjon av fløtegratinerte poteter i ulike varianter til dagligvaremarkedet. I Hedmark er det også potetchipsproduksjon. Maarud i Sør-Odal har en markedsandel på cirka femti prosent og har avtale med 74 produsenter om å produsere spesielle sorter som egner seg til chips. Fra Brumunddal kan man få potet i pulverform. Her har det vært potetmelproduksjon siden 1908. Fabrikken er nå en del av Hoff AS og produserer potetmel og glykose fra 25 000 tonn poteter hvert år.

Hedmark har lange tradisjoner med dyrking av poteter til sprit, og det var mange gardsbrennerier fram til midten av 1800-tallet da ny lov gjorde det umulig å fortsette med gardsbrennerier. Brenneriet til Strand Unikorn er det eldste brenneriet som er i daglig drift og har vært i kontinuerlig drift siden 1843 (med unntak av krigsårene). Avrenspoteter fra matproduksjonen og restprodukter fra chipsproduksjonen brukes til å produsere cirka 550 000 liter sprit hvert år. Dette betyr at de tar unna 5 500 tonn frasorterte poteter årlig til denne produksjonen. På Atlungstad i Stange fikk det gamle brenneriet nytt liv som fredet industrielt kulturminne i 2011. Hver høst settes potetkokere, meskekar og spritapparat i drift igjen i noen uker for å brenne potetsprit til akevittproduksjon.

2016 har vært et godt potetår med avlinger mellom femten og tjue prosent over gårdens normalavling. Det gir grunnlag for mye potet fra Hedmark i fast, flytende eller pulverform!

• Les mer om Potet i alle former hos Fylkesmannen

Kontakt: 
Lars Martin Hagen, tlf. 62 55 12 54, e-post: fmhelmh@fylkesmannen.no