Nordisk samarbeid for å redusere matsvinn

− Mye spiselig mat kastes i Norden, og det medfører en betydelig miljøpåvirkning. Den gode nyheten er at dette kan unngås gjennom felles innsats langs hele næringskjeden. Målet med det nordiske prosjektet har vært å bidra til å redusere matsvinn samtidig som mattryggheten er ivaretatt, sier Terje Halleland.

Ifølge FN blir rundt en tredjedel av all mat som er produsert i verden kastet. Mindre matsvinn vil gjøre mat mer tilgjengelig for verdens voksende befolkning. Med en forventet befolkningsvekst til 9 milliarder mennesker i 2050, er det et behov for å fordoble den globale matproduksjonen. Dette scenariet understreker viktigheten av å redusere matsvinn, også for å oppnå mindre press på miljøet og mindre utslipp av klimagasser.

I tillegg til matsvinnsinitiativet fra Nordisk Ministerråd deltar Norge også i prosesser gjennom FN og EU for å redusere matsvinn. FNs mål for bærekraftig utvikling om halvering av matsvinn innen 2030 har vært en viktig guide for mange prosesser, også i Norge.

Hver nordmann kaster 46 kilo mat i året. I tillegg kastes mat gjennom hele matkjeden fra primærnæring til forbruker. I Norge har samarbeidet med interessenter i næringskjeden vært et sentralt element i tilnærming til å redusere matsvinn. For tiden arbeider fem departementer (Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet) for å styrke samarbeidet mellom myndigheter og interessenter i næringskjeden for å redusere matsvinnet ytterligere. I mai 2015 signerte departementene og matbransjen en avtale om å redusere matsvinn. 

• Les hele saken "Avtale om redusert matsvinn"

Matvett er den norske matbransjens organisasjon for å forebygge og redusere matsvinn og eieren av det tidligere ForMat-prosjektet. Regjeringen har støttet dette arbeidet økonomisk og politisk. ForMat-prosjektet viste oss at matbransjen står for en tredjedel av den totale mengden matsvinn. Forbrukerne står for to tredjedeler av matsvinnet, eller en av fem handleposer. Ferske bakevarer, frukt og grønnsaker og fersk fisk og kjøtt representerer de viktigste delene av matsvinnet. Utløpt holdbarhet er hovedårsaken til matsvinn over hele matkjeden. 

• Les hele saken "Suksessfylt matsvinnprosjekt avsluttet"

Det er også en matbank i Norge, "Matsentralen", som distribuerer overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter til trengende mennesker i hele Oslofjord-regionen. Prosjektet har støtte fra Landbruks- og matdepartementet, matbransjen og ideelle organisasjoner. 

− I fjor gjorde regjeringen et unntak fra merverdiavgift på overskuddsmat, som leveres gratis til veldedige organisasjoner. Unntaket vil bidra til å redusere matsvinn og gjøre det billigere for matbransjen å gi overskuddsmat til personer som har problemer, sier Terje Halleland. 

Dagens matsvinn konferanse på Gardermoen er et av flere arrangementer med bakgrunn i at Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. Programmet for det norske nordiske formannskapet i 2017 følger tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. 

• Les mer om Nordisk samarbeid 

FNs bærekraftsmål  FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.