Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2017

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med årets første utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om fortsatt stor interesse for utrednings- og tilretteleggingsmidlene i landbruket.

Fortsatt stor interesse for utrednings- og tilretteleggingsmidlene i landbruket

Sør-Trøndelag opplever fortsatt stor interesse for utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UTM) i landbruket som Fylkesmannen forvalter. Vel 70 søknader, med et omsøkt søknadsbeløp på ni millioner kroner, kom inn i 2016. Søknadsmengden har vært noenlunde stabil de siste årene. Knapt 50 av de omsøkte sakene ble innvilget med en gjennomsnittlig tildeling på 95 000 kr. per søknad. Knapt 4,5 mill. kr. ble fordelt i 2016, av dette var 400 000 inndratte midler.

Størstedelen av midlene er fordelt til det vi kategoriserer som «Økt matproduksjon», «Mat/Reiseliv» og «FOU/ kompetanse». En slik kategorisering har svakheter, men gir likevel et bilde av at det er volumproduksjonene, samt mat/reiselivssatsinga, som har blitt prioritert (dette er visualisert i figuren).

En stor del av søknadene er prosjekter som ser på hele eller deler av verdikjeden. Mange prosjekt er også samarbeidsprosjekt som geografisk går over flere kommuner. Det er relativt få enkeltforetak som søker om tilskudd. En del lokale lag og foreninger søker også UTM-midler, men de søker ofte om mindre beløp. Vårt inntrykk er at små beløp også kan være utslagsgivende for gjennomføringen av et vellykket prosjekt. Det er ikke alltid størrelsen på prosjektet som teller for å få et godt resultat.

Landbruksavdelingen har en god dialog med faglaga i landbruket om hovedprinsippene for tildelingen av midlene. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge er også gode og viktige samarbeidspartnere.

Inndratte midler er med i oversikten
Inndratte midler er med i oversikten – det gjør at tildelte og innvilga midler ikke samsvarer for enkelte år.

Stor interesse for tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen part 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvar for å behandle søknader om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen part (KFT rein). Som oftest gjelder det samarbeid mellom foretak i reindriftsnæringa og foretak i landbruksnæringa.  

Interessen for tilskudd gjennom ordningen for KFT rein har i 2016 på det nærmeste doblet seg fra 2015. I hovedsak dreier det seg om støtte til oppføringer av gjerder for å holde rein borte fra dyrka jord og innmarksarealer som nyttes til jordbruksproduksjon. 

Eksempel på grind.
Eksempel på grind. Foto: Johan Sandberg/Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Tilskudd kan innvilges med inntil 80 prosent av kostnadsoverslaget. Tiltaket må ha kostnader på over kr 5 000 for å være tilskuddsberettiget. Aktuelle tiltak er ofte oppsetting av gjerder som verner innmarksareal, kulturbeite, plantefelt og bebygde områder mot rein, men det kan også gis tilskudd til andre tiltak. 

Gjennom ordningen er det i løpet av 2016 innvilget 2,4 millioner kroner til 11 søknader med et totalt kostnadsoverslag på i underkant av 3,0 millioner kroner. 

Det er gitt tilskudd til tiltak i fylkene fra Finnmark i nord til Sør-Trøndelag i sør.

Veileder for ordninga 
Det er utarbeidet en veileder for ordninga. Veilederen beskriver ordninga nærmere og viser eksempler på oppsetting av gjerder. 

Eksempel på sperregjerde.
Eksempel på sperregjerde. Foto: Johan Sandberg/Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Kommunenes rolle i det grønne skiftet - Tilskuer eller lokal driver?

Skogen vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Forutsetningene vil være en effektiv utnyttelse og lønnsom foredling av ressursene. Produksjon og uttak av skogressursenesom må være bærekraftig og kunnskapsbasert. 

Kommunenes rolle i det grønne skiftet er viktig som pådriver og myndighet. Vi trenger et nøytralt, offentlig høykompetent og framoverlent skogbrukssjefskorps. Dette ble vektlagt av Fylkesmannen  ved åpningen  av  Lensa sin to dagers felles samling denne uka. 

Trøndelag har gode forutsetninger for å være i front i arbeidet med å utvikle skogbrukets rolle, med et godt utvikla verdikjedesamarbeid i Trøndelag og en utvikla struktur med skognettverk og pådriverordning. 

Lensa samlingen omfatta 60 deltakere fra kommunene, skogeierlaga, tømmerkjørere, regional offentlig forvaltning og kompetansetilbydere. Det skogfaglige var sterkt profilert og vektlagt denne gangen.

Lensa:

  • Fem lokale nettverk og 30 kommuner
  • Omfatter alle kommuner i Sør-Trøndelag, 3 kommuner i Nord-Trøndelag og 4 kommuner i Møre- og Romsdal
  • Hvert nettverk har lokal pådriver, styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering
  • Lensa koordinering bidrar til samkjøring på tvers og overføring av god praksis
Logo Lensa