Fylkesnytt fra Troms 2/2018

• Hurra for Målselvnepa! 
• Lauvmakk – et tilbakevendende fenomen
• Fylkesmannen leder an i arbeidet med klimatilpasning i landbruket
• Godt marked for vedvirke for nye skogsentreprenører i Målselv
• Nytt kompetansesenter for skogbruk

Hurra for Målselvnepa!

I Nord-Norge går vi på nepeslang, og ikke på epleslang. Målselvnepa er elsket av mange nordlendinger, og endelig er den tildelt beskyttet geografisk betegnelse. Det var fylkesmann Elisabeth Aspaker som tildelte betegnelsen under SMAK nordnorsk matfestival i Tromsø 21. september.

Målselvnepe fra Nord-Norge har en pepret og søtlig smak, og kan minne om både reddik og kålrot. Den fungerer supert til baking i ovn, i salater, som stuing, i supper og ulike gryter. Den går også under navnet "det nordnorske eplet" -  et navn som antyder at den gjerne spises rå.

Målselvnepe fra Nord-Norge må dyrkes i et kjølig klima med fravær av mørke. Nepa skal derfor dyrkes nord for polarsirkelen. Den er nå en av fem nordnorske produkter som har oppnådd beskyttet geografisk betegnelse. Beskyttede betegnelser tildeles av Matmerk og er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelse og anerkjennelse de fortjener.

• Les mer om tildelinga på Matmerk sine nettsider

Lauvmakk – et tilbakevendende fenomen

Hver gang lauvmakken blomstrer opp og snaueter lauvskogen i nord får dette fenomenet oppmerksomhet. Ofte blir overskriftene i media at nå dør skogen. 

Lauvmakk er en fellesbetegnelse på larver av ulike sommerfugler, målere, som eter lauvblad på ulike skogstrær på våren. De voksne individene blir kalt nattsvermere og sees på hausten. Det er to dominerende arter i Troms, fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) og liten frostmåler (Operophtera brumata). En tredje art, gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) er registrert de seinere åra.

Skogfunksjonærer i fylket har gjort observasjoner og registreringer av lauvmakkangrep fra 1900 og fram til i dag. Å følge med på skogens helsetilstand er en sjølvsagt oppgave for skogfunksjonærene. 
Troms skogselskap har satt opp ei sammenstilling over lauvmakkangrep fra 1900 til i dag slik de er publisert i ulike årsmeldinger og årsrapporter. En figur viser ei tidslinje over angrepene der styrken det enkelte år er framstilt med søyler slik at en raskt får oversikt over svingningene i lauvmakkforekomstene. Fra 1900 til 2018 er det 10 perioder med så mye lauvmakk at de er kalt lauvmakkår.  

Landskogtakseringa 2011 (registrert i perioden 2005 – 2009) viser at rundt 600 000 dekar produktiv skog er svekka av lauvmakk. Det er grunn til å tro at rundt 1 million dekar lauvskog har lauvmakkskader.  Mye av den gamle lauvskogen i Troms er prega av hardt klima, sopp og insektangrep og har antakelig redusert tilvekst. Bjørk som er svekka kan få nedsatt tilvekst i mange år og er trolig utsatt for andre skader. Det er i flere årsrapporter meldt om at skogen kommer med nytt bladverk etter avlauving først i vekstsesongen. Og at ung og veksterlig skog har større motstandskraft mot angrepene, mens gamle trær kan dø av flerårige angrep. Trær som delvis makter å sette nytt lauv får mye tørre kvister og glissen krone.

Det beste skjøtselstiltaket er å holde skogen frisk og i god vekst. Det betyr hogst av trær og bestand som ser medtatt ut. Dersom skadde trær blir hogd før treet dør, vil bjørka i de fleste tilfeller sette stubbeskudd og forynge seg på den måten.  Trær som dør på rot vil ikke ha denne evnen.

Rapporten om lauvmakk kan fås ved henvendelse til Troms skogselskap.

Kontaktpersoner:
Terje Dahl, Troms skogselskap,
troms@skogselskapet.no, tlf. 77 83 79 85,
Trude Hagen Hansen, Fylkesmannen i Troms,
fmtrthh@fylkesmannen.no, tlf. 77 64 21 71.

Fylkesmannen leder an i arbeidet med klimatilpasning i landbruket

Få næringer er så fundamentalt avhengig av været, og dermed utsatt for klimaendringer, som landbruket. Den ekstreme tørken som Norge opplevde sommeren 2018, med påfølgende avlingssvikt og problemer med å skaffe nok fôr til husdyra, er et tydelig tegn på det. Klimaendringene kommer til å merkes mer og mer i årene som kommer. Det er derfor helt avgjørende for matvaresikkerheten, både nasjonalt og globalt, at næringa og samfunnet tilpasser seg disse endringene. Det er viktig å være i forkant og tenke forebyggende. Slik kan landbruket begrense skader, utnytte muligheter, og samtidig bidra til å forebygge klimarelaterte ødeleggelser i andre sektorer.

Kommunene har ansvar

Bonden og næringa kan ikke gjøre denne jobben alene. Det er i all hovedsak kommunene, gjennom sitt planarbeid, som har ansvar for lokal klimatilpasning på et overordnet nivå. For eksempel pålegger Grunnlovens nye paragraf 112, samt plan- og bygningsloven, kommunene å integrere klimatilpasningstiltak i overordnede planer. Tilsvarende understreker St.meld. 33 (2012- 2013) om klimatilpasning i Norge at hensynet til klimaendringer skal være en integrert del av de kommunale ansvarsområdene.

Manglende kompetanse

En forutsetning for klimatilpasning er å forstå hvilke prosesser som påvirkes, og hvilke konsekvenser dette kan gi for ulike samfunnssektorer og næringer. Det er imidlertid lav bevissthet omkring klimatilpasning i mange kommuner, og de mangler kapasitet og kompetanse til å ta hensyn til klimaendringer i sitt planarbeid. Dette er erfaringer Fylkesmannen i Troms har gjort seg som høringsinstans for kommunalt planarbeid. Kommunene trenger derfor mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene, og informasjon om hvordan de kan ivareta klimahensyn i planprosesser.

Fylkesmannen vil bidra

Fylkesmannen i Troms ønsker å bidra til at kommunene får mer kunnskap og veiledning på dette området. Vi er derfor i gang med flere nasjonale pilotprosjekter om klimatilpasning innenfor ulike områder som for eksempel samfunnssikkerhet og beredskap, natur og miljø, reindrift og landbruk. Formålet med prosjektene er å oversette globale og nasjonale klimadata, slik at kunnskapen blir relevant for og kan komme til nytte i regional og kommunal planlegging.

I samarbeid med blant annet Fylkesmannen i Buskerud, Miljødirektoratet og en rekke kommuner har vi nylig startet opp et prosjekt som spesielt skal se på klimatilpasning i landbruket. Gjennom prosjektet ønsker vi å skape en arena for kunnskapsutveksling mellom kommunal, regional og statlig forvaltning, samt faglag, forskning og rådgivning. Vi har dannet arbeidsgrupper med disse samarbeidspartnerne i Troms og Buskerud. Utfordringen til arbeidsgruppene blir å vurdere hvordan plan- og bygningsloven kan brukes for å bidra til at landbruket tilpasser seg klimaendringene, både på godt og vondt. 

Forskning er med

Et oppstartsseminar, som fant sted i juni i år, var startskuddet for prosjektet. Under møtet la forskere fra NIBIO frem en rapport de har utarbeidet om dette temaet på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Buskerud. Rapporten viser blant annet at det er grunnlag for å forvente store regionale forskjeller med hensyn til hvordan landbruket vil bli påvirket av klimaendringer, og at endringene er komplekse og gjensidig avhengig av hverandre. For eksempel er det, spesielt i nord, grunnlag for å forvente at økte temperaturer og dermed lengre vekstsesong vil kunne åpne for nye muligheter for landbruket. Samtidig kan endringer i nedbørsmønster og mengde føre til at bonden kan få utfordringer med å utnytte gevinstene av en lengre vekstsesong.  

• Rapporten Klimaendringenes påvirkning på landbruket i Norge innenfor ulike klimasoner

«Brobygging» og veiledning

Vi ønsker at prosjektet skal bidra til å «bygge bro» mellom ulike forvaltningsnivå og mellom forskning og forvaltning. På denne måten kan for eksempel forskere lære mer om hvilken type kunnskap kommunene trenger, og hvordan de bør formidle denne kunnskapen, for at den skal komme til nytte i kommunalt og regionalt planarbeid. Prosjektet skal resultere i veiledningsmateriale om hvordan klimatilpasning på landbruksområdet kan ivaretas i kommunal og regional forvaltning Helt konkret vil dette innebære at allerede eksisterende veiledningsmateriell som «Klimahjelperen» utvides til å omfatte landbruket, og forhåpentligvis utvikles til en nettbasert løsning. 

• Klimahjelperen. En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven

Kontaktperson:
Frøydis Gillund, Fylkesmannen i Troms,
fmtrfgi@fylkesmannen.no, tlf. 77 64 21 71.

Godt marked for vedvirke for nye skogsentreprenører i Målselv

I Målselv kommune har to nye skogsentreprenørfirmaer etablert seg det siste året. Hovedproduktet til begge firmaene er leveranse av vedbjørk til vedprodusenter lokalisert fra Nordre Nordland til Finnmark.

«Avsetninger er god. Vi har fått en veldig god oppstart med et glohett vedmarked i år», forteller John-Christer Myre. Han og Frode Melkild er innehavere av MM Skogsdrift AS. De har investert i brukt hogstmaskin og lassbærer. Helårsarbeid er målet, men avsetningen til markedet svinger fra år til år, så noe stillstand kan det bli i perioder. «Vi håper på en ny kald vinter», humrer John-Christer.

Innerst i Kirkesdalen på en nybygd skogsbilveg treffer vi på Leif Hugo Gåre og Kjetil Nordmo. De har etablert Kirkesdalen Skogsentreprenør AS i år og investert i brukt hogstmaskin og tømmervogntog. Lassbærer hadde Leif Hugo investert i fra før. De har leveringskontrakter med en del vedprodusenter, noe som gir trygghet i et grunnlagskvantum. De har som målsetning å drive med skogsdrift i vinterhalvåret, men nå er etterspørselen i markedet etter vedvirke veldig stor – og da må det leveres hele året. Leif Hugo driver et melkebruk med ansatte og Kjetil er brannmann i turnustjeneste. De har ikke fritidsproblemer. I barmarksperioden bruker Kjetil Nordmo også friperiodene til å bygge skogsveger.

Bygging av skogsveger åpner opp for hogst i nye områder. «Det har ikke vært mulig å drive dette skogområdet uten den nye skogsbilvegen. Det skapes verdier for skogeier og hele verdikjeden», sier Leif Hugo.

Begge driftslagene er fornøyd med tilretteleggingen skogbrukspersonellet i Målselv kommune gjør innen skogsvegbygging og veiledning i forbindelse med drift. Målselv kommune har organisert kurs i PEFC-skogstandard for skogsentreprenørene. Det er viktig med gode kurs som gir faglig påfyll og et kompetansebevis, mener skogbruksleder Frode Løwø i Målselv kommune.

Nyetableringene i Målselv er positiv for skogbruket som næring i kommunen. «Satsinga gir økt aktivitet i skogen – og det er kjempebra», sier skogbruksleder Frode Løwø.

Kontaktperson: Brynjar Jørgensen, Fylkesmannen i Troms, fmtrbjo@fylkesmannen.no, tlf. 77 64 21 73.

Nytt kompetansesenter for skogbruk

Skogbruket i Troms har et stort potensial for vekst og lønnsomhet, men grunnet nedbygging av offentlig forvaltning, og fravær av privat rådgivning er det lite utvikling og lite kunnskap blant skogeierne som det finnes 11 000 av i fylket. Landbruk Nord ønsker derfor å etablere et kompetansesenter for skogbruk i Troms for å bistå skogeiere og skogsentreprenører med alle sider av skogbruket.

Formålet med prosjektet er å øke aktiviteten i skogen og hjelpe de ulike aktørene i skogbruket i Troms med å drive lønnsomt, bærekraftig og sikkert. Første fase er å formidle kontrakter og bistå skogsentreprenørene i området med virkeskontrahering, driftsplanlegging og miljøhensyn. Videre skal Landbruk Nord også hjelpe skogeiere med veiplanlegging og skogkultur. Det satses på å arrangere kurs innenfor ulike fagområder innen skog med blant annet miljøsertifisering, veibygging og nybegynnerkurs for skogeiere.

Anders Berg Stensrud fra Valdres er ansatt som prosjektleder fra 1. september. Han er forstkandidat fra Universitet i Ås og har tidligere jobbet som skogbruksleder i Viken Skog, Ringerike. Gunnar Kvaal fra Balsfjord er med som rådgiver.

Kontaktperson: 
Anders Berg Stensrud, Landbruk Nord, anders.berg.stensrud@landbruknord.no, mob. 948 86 412.