Historisk arkiv

Redusert bruk av antibiotika til både husdyr og kjæledyr

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

I perioden 2015 - 2018 ble bruken av antibiotika til husdyr i Norge redusert med 10 prosent, og med 30 prosent til kjæledyr. Rutinemessig bruk av Narasin som fôrtilsetningsstoff i kyllingproduksjonen ble faset ut i løpet av 2016.

– Norge er blant de landene i Europa som bruker minst antibiotika til husdyr, og regjeringen har satt flere tydelige mål for å få antibiotikabruken ytterligere ned, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad.  – Vi ser nå at det systematiske arbeidet med å redusere antibiotikaforbruket gir resultater. Jeg er svært fornøyd med at vi allerede i løpet av 2018 nådde målene som for husdyr er en reduksjon på minst 10 prosent innen 2020, og for kjæledyr minst 30 prosent i samme tidsrom, sier Vervik Bollestad.

– For mye bruk av antibiotika er en av de største helseutfordringene vi står overfor i dag. Den norske landbruksnæringa tar sin del av ansvaret, og vi har en svært ambisiøs strategi for å hindre at resistente bakterier får fotfeste i norsk husdyrhold, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad. 

Status handlingsplan mot antibiotikaresistens

Handlingsplan mot antibiotikaresistens ble vedtatt i mars 2016. Det er nå utarbeidet en ny halvårlig status for de ulike tiltakene. Handlingsplanen er forankret i regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015 - 2020.

De overordnede målene i strategien er redusert og riktigere bruk av antibiotika, og øket kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av resistens. I tillegg skal Norge være en pådriver i internasjonalt arbeid. Strategien omfatter seks spesifikke mål for landbruks- og matsektoren. Disse er nærmere omtalt i handlingsplanen.

Foring av kalver.
Norge er blant de landene i Europa som bruker minst antibiotika til husdyr. Foto: Karin Østigård/Fylkesmannen i Hedmark

Tiltak for redusert og riktigere bruk av antibiotika

Statusrapporten per november 2018  viser stor aktivitet i arbeidet mot antibiotikaresistens, og det blir gjennomført mange tiltak.

  • Tall i rapporten fra Norsk overvåkningssystem for resistens hos mikrober innen veterinærmedisin, NORM-VET 2017, bekrefter at den totale forekomsten av resistente bakterier i levende storfe, svin, hest og avlsfjørfe, samt kjøtt fra storfe og svin i Norge fortsatt er lav.
  • Overvåkningen av og tiltak mot MRSA hos svin videreføres. I 2017 og 2018 ble det ikke gjort funn av den husdyrassosierte varianten LA-MRSA CC398.
  • Forskrift om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin trådte i kraft 1. april 2018. Forskriften har krav om testing av røktere, dyreeiere, veterinærer og andre som har nær kontakt med svinebesetninger. Mattilsynet i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeider en veileder til forskriften som ventes ferdigstilt i løpet av januar 2019.
  • Forskrift om meldeplikt for spesielle resistensformer hos familiedyr (f.eks. MRSA/MRSP) er snart klar for fastsettelse.
  • Ny dyrehelseforskrift trådte i kraft 1. juli 2018. Mattilsynet utarbeider en veileder til forskriften som ventes å ferdigstilles i løpet av første kvartal 2019.
  • Rutinemessig bruk av Narasin som fôrtilsetningsstoff i kyllingproduksjonen ble faset ut i 2016. NORM-VET 2017 rapporten viser at andelen av kyllingflokkene som ble behandlet med antibiotika var svært lavt og på samme nivå som før Narasin ble faset ut.
  • Mattilsynet har i samarbeid med Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening utarbeidet et E-læringskurs med kompetansehevende tiltak for veterinærer som utdannes i utlandet, før disse skal arbeide i Norge. Kurset er nå ferdigstilt og lagt ut på NMBUs kurssider.
  • Det er stor internasjonal aktivitet. LMD og underliggende virksomheter deltar aktivt i en internasjonale fora hvor antibiotikaresistens er tema.

  • Handlingsplan mot antibiotikaresistens
Hund hos veterinær.
Systematisk arbeidet med å redusere antibiotikaforbruket gir resultater. Foto: Colourbox

Antibiotikaresistente bakterier

De siste årene har det vært en framvekst av flere bakterier som har utviklet motstandskraft mot antibiotika, de er antibiotikaresistente. En regner med at 25.000 mennesker dør hvert år som følge av slike bakterier bare i Europa.

Årsakene til denne resistensen er for mye og feil bruk av antibiotika. Dess mer antibiotika som blir brukt, dess bedre vilkår får bakteriene til å utvikle seg. Det er derfor avgjørende å få ned bruken. Dette gjelder bruk både til mennesker og dyr. Disse bakteriene kan smitte mellom dyr og mennesker. Dermed blir utfordringene med antibiotikaresistens hos husdyra et problem for menneskene. Derfor står landbruket bak en strategi for å få ned bruken.