Forsiden

Historisk arkiv

Restråstoff og matavfall blir til verdifull olje

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

En ny metode tar i bruk sopp for å omdanne restråstoff og matavfall til fôroljer. Matforskere i Nofima jobber bredt med å redusere matavfall. Nå har de funnet en løsning for to «problematiske» kategorier restråstoff: Innvollene som blir til overs etter at kyllingen er slaktet og annenrangs poteter.

Matavfall er en av samtidens store problemer. I vårt samfunn kaster vi store mengder mat, og biomasse fra dyr og planter. Det er ikke bærekraftig, og derfor pågår det mye matforskning som har som mål å minske svinnet. 

Saken forgsetter under bildet

Dimitrios Tzimorotas viser frem blandinger av ulike typer restråstoff. For å få frem de ulike blandingene bruker Nofimas fagfolk ulike typer sopp, tilpasset de ulike råstoffene.
Dimitrios Tzimorotas viser frem blandinger av ulike typer restråstoff. For å få frem de ulike blandingene bruker Nofimas fagfolk ulike typer sopp, tilpasset de ulike råstoffene. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Forskerne Hos NOFIMA fôrer en bestemt art sopp med dette avfallet, og soppen setter i gang med å produsere fettsyrer i cellene sine. Fra fettsyrene utvinnes olje. Denne oljen kan ikke brukes som menneskemat, men den kan bli en viktig og næringsrik ingrediens i dyrefôr.   For at soppen skal produsere olje i cellene, må næringen inneholde grunnstoffene karbon og nitrogen. Disse kriteriene oppfyller avfallet fra kyllinginnvollene og de annenrangse potetene. 

– Det er inspirerende å se hvordan kunnskap og kartlegging av forholdet mellom karbon og nitrogen kan danne grunnlaget for utvikling av helt nye og nyttige fôrprodukter. Å utvikle produksjonsprosessen og regelverket slik at slike restråstoffbaserte produkter på sikt kan brukes til humant konsum kan bli et viktig bidrag mot et bærekraftig kosthold, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.

Skreddersydde oljer

Man kan i fremtiden tenke seg helt andre kombinasjoner av restråstoff og sopparter, og at man kan skreddersy løsninger og fremstille oljer som er ettertraktede. Det gjelder for eksempel omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Oljer basert på disse fettsyrene har helsemessige fordeler, og er kostbare. 

Strenge reguleringer for hvilke typer restråstoff som kan bli menneskemat hindrer per i dag produksjon av oljer til humant konsum. I fremtiden, når andre og mer hygieniske håndteringsrutiner er på plass, kan dette endre seg.