Historisk arkiv

Norsk matsikkerhet i en ustabil verden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Matsikkerhet er mer enn kornlager og selvforsyningsgrad. For å forstå det norske matsystemets sårbarhet, må vi forstå hvor utsatt systemet er for ulike forstyrrelser og hvilke deler som påvirkes, skriver Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i en fersk rapport. Instituttet drøfter blant annet erfaringene med Covid-19-pandemien.

I de senere år har det blitt stadig tydeligere at vi står overfor nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Covid-19-pandemien viste oss også hvor uforberedt samfunnet er når selv en varslet hendelse oppstår, skriver NIBIO.

Her hjemme har debatten om matsikkerhet først og fremst dreid seg om selvforsyningsgrad og statlig beredskapslagring av korn. Sårbarheten i matsystemet er imidlertid mye mer kompleks og krever en bredere forståelse. Derfor er det nødvendig å kartlegge truslene slik at vi både kan tilpasse oss ulike risikobilder og sørge for å ha gode systemer for tidlig varsling, skriver spesialrådgiver Arne Bardalen, som er en av forfatterne bak rapporten.

I den ferske rapporten fra NIBIO har forskere analysert hva som kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge, hvilke tiltak vi bør prioritere og hva slags strategier som skal til for å forbedre landets matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Kutting av grønsaker
Matsikkerheten i Norge er avhengig av velfungerende internasjonale markeder siden vi importerer mer enn halvparten av det vi spiser, regnet i kalorier. Foto: Torbjørn Tandberg

Tre viktige forutsetninger

Norsk matsikkerhet hviler ifølge NIBIO på tre viktige pilarer:

  1. Stabil produksjon av mat- og fôrvarer i Norge.
  2. Ta vare på produksjonsgrunnlaget.
  3. Velfungerende handelssystemer.

Dersom disse tre forutsetningene er oppfylt samtidig, både nå og i framtida, bør matsikkerheten i Norge være god. Covid-19-pandemien har imidlertid vist at det er svakheter i systemet, skriver NOBIO.

FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
FNs bærekraftsmål 
FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.