Historisk arkiv

Storinnsamling av frø til fremtidens trær

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

I høst planlegges det sanking av store mengder granfrø nordafjells for å bøte på en kritisk mangel på frø! Det er mer enn 20 år siden forholdene lå like godt til rette for frøsanking i regionen. Det dreier seg imidlertid ikke bare om granfrø på Skogfrøverket på Hamar. I år sankes det også hengebjørk og svartor. Foredling der man vektlegger både produksjon og genetisk variasjon er viktige egenskaper i frøforsyningen for å skape en skog som gir stort karbonopptak, framtidig tømmer og som vil tåle klimaendringene.

Et sjeldent frøår nordafjells

Grana har god konglesetting i år! Det gjelder spesielt nordafjells hvor det ikke har vært gode frøår på mange år, ifølge seniorrådgiver Øystein Meland Edvardsen i Stiftelsen Det norske Skogfrøverk.

– En sikker forsyning av skogfrø av høy kvalitet er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk og skogplanting er et kraftfullt virkemiddel i klimapolitikken og det grønne skiftet, sier Edvardsen.

– Skogfrøverket gjør en viktig jobb som vil få stor betydning for samfunnet i årene som kommer. Gjennom både frøsanking og foredlingsarbeid bidrar de til en fremtidsskog som er mest mulig motstandsdyktig i møte med klimaendringene, samtidig som den bidrar med størst mulig karbonopptak i skogen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Grankongle.
Grankongle. Foto: Øyvind Meland Edvardsen / Skogfrøverket

Skogfrøverket er ansvarlig for skogbrukets frøforsyning og planlegger i disse dager storsanking av kongler nordafjells, spesielt i høyereliggende skog og i Nordland hvor behovene er aller størst.

Frøtilgangen for Nordland er spesielt kritisk. Her brukes det fortsatt over 50 år gammelt frø fra det store frøåret 1970. Frøet fra 1970 har holdt god kvalitet i mange år, men ikke nå lenger. De siste 20 årene har Skogfrøverket ønsket å fornye frølagrene med nytt frø for landsdelen. Det har vist seg utfordrende da de gode frøårene på gran i Nordland opptrer svært sjeldent. Vi må helt tilbake til 1998 til å finne et brukbart frøår på gran i Nordland. På Østlandet er det annerledes. Her går det gjerne «bare» 4-10 år mellom de gode frøårene på gran. Det kreves to gode somre med relativt høye temperaturer for å først indusere blomstring og deretter for å modne frøet.

Rakler av hengebjørk.
Rakler av hengebjørk. Foto: Øyvind Meland Edvardsen / Skogfrøverket

Skogfrøverket høster imidlertid ikke bare granfrø. Det er en prioritert oppgave å øke tilgangen på furufrø, både gjennom sanking i skogen og etablering av egne frøplantasjer. I tillegg importeres det foredlet furufrø fra Sverige for bruk på Østlandet. Det er viktig å kunne tilby mer furu som alternativ til gran i områder som kan bli mer tørkeutsatt som følge av klimaendringer. Av lauvtrær er det særlig frøsanking av hengebjørk og svartor i egne frøplantasjer utenfor Hamar som har prioritet. Hengebjørk og svartor kan være alternativer der hvor grana er utsatt for rotråte. Variasjon i treslagssammensetningen i skogen er viktig, men gran vil fortsatt være et svært viktig treslag i Norge. Egenskaper som gjør trærne mer robuste mot klimaendringer er derfor viktig i foredlingsarbeidet på gran. Samtidig må man ha tilstrekkelig høy genetisk variasjon i frøplantasjene. Dette er viktig for at skogtrærne skal kunne tåle tøffe påkjenninger gjennom et langt livsløp.

Sanking av svartor
Sanking av svartor. Foto: Øyvind Meland Edvardsen /Skogfrøverket

Om Skogfrøverket

Stiftelsen Det norske Skogfrøverk er en ideell organisasjon som har til formål å sørge for en landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet.

Stiftelsen skal også drive rådgiving om frø- og planteforedling. I tillegg har Skogfrøverket ansvaret for oppbygging, drift og forvaltning av skogfrøplantasjer i hele landet.

Skogfrøverket ligger på Hamar og ledes av et styre som representerer ulike deler av skogbruket, samt en representant for de ansatte.