Konsekvenser for selskapsledelsen i norske bedrifter når overgangsperioden med Storbritannia utløper 31. desember

Etter dagens lovverk må daglig leder og minst halvparten av styremedlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer. For stiftelser gjelder kravet for styremedlemmer. Fra 1. januar 2021 vil personer med tilknytning til Storbritannia ikke oppfylle kravene. 800 norske bedrifter vil kunne bli påvirket av dette.

- Storbritannias utmelding av EU innebærer store forandringer for norsk næringsliv. Regjeringen jobber hardt for at overgangen skal bli mest mulig smidig, selv om en frihandelsavtale ikke vil kunne tre i kraft 1. januar 2021, sier næringsminister Iselin Nybø.

Norske bedrifter kan søke dispensasjon fra kravene

Avhengig av forhandlingsresultatet om en frihandelsavtale med Storbritannia, vurderer regjeringen regelendringer på selskapsrettens område som vil fjerne dispensasjonskravet. I mellomtiden må norske bedrifter selv sørge for at de til enhver tid oppfyller kravene. Bedriftene kan søke om dispensasjon for personer som fra og med 1. januar 2021 ikke vil oppfylle krav til bosted og statsborgerskap. Søknaden skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.no. Departementet har som mål å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020, slik at næringslivet i minst mulig grad påvirkes.

Søknadsskjema og mer informasjon finnes på regjeringens samleside om Brexit.

Bakgrunn

Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU. Når overgangsperioden utløper fører det til at vi mister vi felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og den forutsigbarheten og rettsikkerheten som ligger i det institusjonelle rammeverket i EØS.

Norge forhandler en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia sammen med EFTA-landene Island og Liechtenstein. Forhandlingene pågår for fullt, men frihandelsavtalen vil ikke kunne tre i kraft 1. januar 2021. En frihandelsavtale kan ikke erstatte EØS-avtalen uansett hvor omfattende og ambisiøs frihandelsavtalen vil være, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked.