Historisk arkiv

Kompetanse er vårt vinnerkort

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Den norske, maritime næringen har kompetanse og omstillingsevne i verdensklasse. For å skape ny vekst i vår nest største eksportnæring, vil regjeringen i enda større grad spisse kompetansen mot grønn skipsfart og digitalisering.

Vår langstrakte kyst har lagt grunnlag for en mangfoldig, maritim næring i Norge. Næringen gir arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten, og verdiskaping og eksportinntekter for hele landet. Slik skal det fortsette å være.

Akkurat nå står den maritime næringen i en krevende situasjon. Koronakrisen har skapt akutte utfordringer. Som resten av næringslivet skal også den maritime næringen gjennom det grønne skiftet, og må kutte utslippene. På toppen av dette kommer fallende oljepris, som over flere år har gjort situasjonen utfordrende for deler av maritim sektor.

I tøffe tider er det vår store styrke at den norske, maritime næringen har kompetanse og omstillingsevne i verdensklasse. Det var den maritime kompetansen som la grunnlaget for industrieventyret i Nordsjøen, med utvikling av olje- og gassnæringen. Som skapte sjøfartsnasjonen Norge. Og som har gjort oss i stand til å innta en verdensledende posisjon i utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger til havs. I et høykostland som Norge er det nettopp høy kompetanse som er en av de viktigste grunnene til at vi er i stand til å hevde oss internasjonalt.

Kompetanse danner grunnlag for forskning og innovasjon, teknologiutvikling og verdiskaping. Derfor har satsingen på maritim kompetanse vært en prioritet for denne regjeringen. Det var et viktig tema da regjeringens maritime strategi ble lagt frem i 2015. Og nå følger vi dette opp med en maritim stortingsmelding, hvor utdanning og kompetanse er sentralt. Vi ser at kompetansebehovet til norsk, maritim næring er i endring. Regjeringen vil derfor i enda større grad spisse satsingen på kompetanse i maritim sektor mot grønn skipsfart og digitalisering.  

Det innebærer at vi vil styrke det digitale innholdet i havrelaterte utdanninger for å gjøre næringen bedre i stand til å utvikle, produsere og ta i bruk ny teknologi. Digitalisering, med økt bruk og deling av data mellom aktører i den maritime sektoren, bidrar til å effektivisere verdikjeden i næringen, styrker driftssikkerheten og legger dermed grunnlag for økt verdiskaping for hele næringen. I revidert budsjett i 2019 bevilget regjeringen 15 millioner kroner nettopp til styrking av digitaliseringsinnholdet i havrelaterte utdanningsløp.  

Fremveksten av grønn skipsfart bidrar også til å endre kompetansebehovene i næringen. Den globale etterspørselen etter grønne løsninger til havs er ventet å øke kraftig i årene fremover. Norge har allerede inntatt en ledende rolle. For regjeringen er det viktig å bidra til at vi holder farten oppe i denne utviklingen. Det handler om å skape arbeidsplasser og eksportinntekter, og om å kutte klimagassutslipp. Da må vi fortsette å hevde oss der vi er best, nemlig på høyteknologisk kompetanse.

I 2016 giret regjeringen opp satsingen på kompetanse i maritim sektor gjennom Markom 2020-prosjektet. Da nær doblet vi bevilgningen, opp til 38,5 millioner kroner og har gjentatt dette høye nivået hvert år siden. Prosjektet varte opprinnelig til og med 2020, men i statsbudsjettet for 2021 foreslår vi å videreføre arbeidet. Fra 2022 overtar Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) ansvaret for kvalitetsutvikling i maritime utdanninger, med samme bevilgning som for Markom 2020-prosjektet. I det videre arbeidet blir særlig grønn skipsfart og digitalisering sentralt. Ved å legge dette ansvaret til Diku kan vi også dra fordeler av å se maritim kompetanse i sammenheng med tilgrensende, havrelaterte utdanninger og næringer.  

I tillegg har regjeringen videreført, lovfestet og styrket tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen bidrar til å opprettholde norsk, maritim kompetanse, og det er foreslått å bevilge nær 2,4 milliarder kroner til ordningen i 2021.

Forskning og kompetanseutvikling henger tett sammen. Regjeringen øker også satsingen på maritim forskning gjennom Forskningsrådet. Blant annet har vi bevilget 65 millioner kroner ekstra i 2020, til forskning knyttet til grønn skipsfart. Og denne våren fikk et konsortium ledet av NTNU tildelt et senter for forskningsdrevet innovasjon av Forskingsrådet. Senteret vil bidra til at næringen og norske maritime forskningsmiljøer opprettholder sin ledende rolle i utviklingen av autonome fartøy.  

For regjeringen er det en prioritet å legge til rette for at norsk, maritim næring kan fortsette å ligge i tet i utviklingen av ny teknologi, og hevde seg i et internasjonalt marked. Derfor styrker vi satsingen på kompetanse i maritim næring. Kompetanse har vært vårt vinnerkort i en stadig tøffere global konkurranse. Og kompetanse vil være vårt vinnerkort når vi nå skal skape ny vekst i vår nest største eksportnæring.