Gode muligheter for å lykkes med CO2-håndtering i Norge

– I vårt arbeid med CO₂-håndtering har vi valgt å bygge stein på stein og følge beste industripraksis for modning av prosjekter. Mulighetsstudien er en viktig del av dette arbeidet, og viser at det er mulig å realisere en fullskala CO₂-håndteringskjede i Norge innen 2022 og til betydelig lavere kostnader enn for prosjekter som er utredet i Norge tidligere, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Stortinget og regjeringen har høye ambisjoner om å få til CO₂-håndtering. Regjeringen har fulgt opp ambisjonene gjennom oppfølgingen av strategien som ble framlagt for Stortinget i statsbudsjettet for 2015. Strategien omfatter forskning og utvikling, demonstrasjon, internasjonalt samarbeid, støtte til fullskalaprosjekt gjennom EUs forskningsprogram og utredning av fullskala CO₂-håndtering i Norge. Fullskala CO₂-håndtering i Norge er utredet og fulgt opp gjennom idéstudien fra i fjor og mulighetsstudiene som legges fram nå.

- Bred anvendelse av CO₂-håndtering er nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Den viktigste målsettingen med et fullskala CO₂-prosjekt i Norge er å bidra med kunnskap og læring slik at CO₂-håndtering kan tas i bruk i industrien over hele verden. Mulighetsstudiene gir et godt faktagrunnlag for å vurdere hvordan vi skal arbeide videre med fullskala CO₂-håndtering i Norge, sier statsråd Lien.

Formålet med mulighetsstudiene er å vise minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO₂-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. En slik kjede omfatter fangst, transport og lagring av CO₂. Resultatene viser at det er flere alternativer som er teknisk mulige å realisere i Norge.

Tre industriaktører har gjennomført CO₂-fangststudier; Norcem AS har vurdert muligheten for fangst av CO₂ fra røykgassen ved sin sementfabrikk i Brevik, Yara Norge AS har vurdert fangst fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) har vurdert fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud (Klemetsrudanlegget AS). Studiene viser at CO₂-fangst er teknisk gjennomførbart ved alle tre utslippslokasjonene.

Videre har Gassco gjennomført en studie av skipstransport av fanget CO₂ mellom utslippslokasjon og lagerlokasjon under ulike trykk- og temperaturbetingelser. Gassco vurderer alle løsningene for de studerte transportalternativene som teknisk gjennomførbare. 

Statoil ASA har gjennomført en mulighetsstudie for CO₂-lagring ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel. Både Statoil og Gassnova vurderer en utbyggingsløsning for lagring av CO₂ med et landanlegg og en rørledning til Smeaheia-området som den beste løsningen gitt målene for prosjektet. Smeaheia-området er lokalisert øst for Troll-feltet om lag 50 kilometer fra land. Denne løsningen har lavest gjennomføringsrisiko og stor lagringskapasitet, og det er relativt enkelt å bygge ut kapasiteten i infrastrukturen.

Planleggings- og investeringskostnadene for en slik kjede er estimert å være mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner (eks. mva.). Planleggings- og investeringskostnadene vil avhenge av hvor mye CO₂ som skal fanges, hvor den skal fanges fra og hvor mange transportskip som behøves. Kostnadsestimatene er basert på industriaktørenes rapporter og er innenfor et usikkerhetsnivå på +/- 40 prosent eller lavere.

Olje- og energidepartementet har hatt det overordnede ansvaret for arbeidet med mulighetsstudiene. Gassnova SF har vært koordinator og hatt ansvaret for fangst- og lagringsdelene av prosjektet, mens Gassco AS har hatt ansvar for transportdelen.

De videre planer for regjeringens arbeid med CO₂-håndtering vil bli presentert i statsbudsjettet for 2017.

Les hele rapporten her (pdf).

Sammendrag (engelsk).