Startskudd for "Ny NTP": - En offensiv og fremtidsskuende transportplan

Det sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS har mottatt Samferdselsdepartementets retningslinjer for det videre arbeidet med NTP. Plangrunnlaget skal inneholde forslag til prioriteringer, og det vil være et viktig grunnlag for Samferdselsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om Nasjonal transportplan for 2018-2029.

- Det er viktig at Nasjonal transportplan ser helhet, har lange perspektiver og vektlegger effektiv ressursbruk. Vi må sikre at vi vedlikeholder og forbedrer landets infrastruktur, og samtidig bruker den mer effektivt og miljøvennlig. Vi må derfor se transportformene i en sammenheng, og bedre ta innover oss hvilke muligheter bruk av teknologi utgjør i reisehverdagen. Derfor består NTP-arbeidet av langt mer enn bare å se hvor mye ny infrastruktur vi kan bygge for en gitt sum penger, sier samferdselministeren.

Lenger tidshorisont

- Vi må utvide perspektivet for samferdselssatsing i Nye NTP. Det handler om offensiv satsing og langsiktige planer. Vi øker derfor planperioden til 12 år, samt legger inn et arbeid med perspektiver mot 2050. Detaljeringsgraden skal være størst for de fire første årene. Perioden som omfatter de siste åtte årene skal deles i ”2 + 6 år”, slik at de høyest prioriterte prosjektene kan løftes frem.

Strategi for drift og vedlikehold

- Landets infrastruktur har over mange år forfalt til tross for økt pengebruk. Vedlikehold har ikke vært prioritert tilstrekkelig. Det er liten glede i å bygge landet om man deretter lar det ruste. Vi må derfor finne et riktig nivå for drift og vedlikehold slik at vi ivaretar infrastrukturen på en effektiv måte. Etatene og Avinor AS er derfor bedt om å utarbeide en strategi for dette, hvor de blir utfordret på hva som kreves for å fjerne det enorme vedlikeholdsetterslepet i samferdselssektoren.

Strategi for godstransport

- Vi ønsker at det utredes en strategi for godstransport. Strategien skal legge til rette for en effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport, slik at næringslivets transportkostnader kan reduseres. Strategien skal være basert på en samfunnsøkonomisk tilnærming, og den skal omfatte alle transportformer. Mer gods på jernbane kan spare oss store beløp innen veivedlikehold.

Egen motorveiplan og jernbanestrategi

- God infrastruktur binder regionene og landet sammen. Vi må tenke helhet og langsiktig. Jernbane og motorveier har ulike egenskaper, og er viktige transportårer som skal utvikles. Det skal derfor utarbeides både en egen motorveiplan og en jernbanestrategi, sier samferdselministeren.

Gjennombrudd for IKT i transportsektoren (ITS)

- Det er grunn til å tro at neste NTP-periode kommer til å stå for det store gjennombruddet for bruk av ITS – intelligente transportsystemer. Det vil vi være en pådriver for. Det kan handle om alt fra selvkjørende biler til bedre informasjon til kollektivreisende. Vi ber om at det lages konkrete forslag til utbygging av ITS-tjenester for både person- og godstransport som bidrar til å nå transportpolitiske mål. Det skal legges vekt på hvordan ITS kan bidra til miljøriktig transport i byområdene, attraktiv kollektivtransport, tjenester for varedistribusjon, bedre utnyttelse av kapasitet i transportsystemet samt trafikksikkerhet.

Klimastrategi i NTP

- NTP skal bidra til utvikling i retning av lavutslippssamfunnet. Etatene og Avinor AS er derfor bedt om å utarbeide en klimastrategi, noe som er helt nytt i NTP-sammenheng. I denne strategien skal man prioritere prosjekter som i størst mulig grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Strategien skal utarbeides under de samme økonomiske rammer som gjelder for planarbeidet for øvrig. Det skal også drøftes i hvilken grad andre tiltak enn infrastrukturutvikling kan bidra til å oppnå klimamål.

Miljøvennlige og tilgjengelige byområder

- Regjeringen har som mål at veksten i persontrafikken i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk, blant annet ved å gi statlige investeringstilskudd på 50 prosent til finansiering av viktige kollektivløsninger i de fire største byene. Ved rullering av NTP vil Samferdselsdepartementet ha behov for et anslag for hva en slik satsing vil kreve, og at dette legges til grunn for prioriteringene fra etatene og Avinor. De statlige transportetatene og Avinor er derfor bedt om å redegjøre for kostnadene for disse investeringene.

Omklassifisering av veier

- I 2010 ble det gjennomført en endring og fordeling av eierskapet til en stor del av veinettet i Norge mellom staten og fylkeskommunene; fylkesveier og riksveier. Det er viktig at våre veier forvaltes på riktig nivå. I lys av kommunereformen og erfaringene fra endringene i 2010, ber vi Veidirektoratet om å gå gjennom aktuelle veier for å vurdere om enkelte veier bør omklassifiseres, sier samferdselministeren.

Prioritering innenfor ulike økonomiske rammer

I 2015 er det bevilget 48,4 milliarder kroner til NTP-relaterte prosjekter, og regjeringen ligger ”foran skjema” for oppfølging av dagens NTP. For neste NTP periode ber Samferdselsdepartementet om en prioritering av ressursbruken innenfor ulike bevilgningsrammer:

• Basisrammen danner et utgangspunkt på 58 milliarder 2015-kroner, som baserer seg på nivået for de siste årene for inneværende NTP (2014-2023). Fremtidige bevilgninger til Nye Veier AS (5 milliarder kroner per år) er inkludert i Basisrammen, men skal holdes utenfor etatenes prioriteringer.

• Etatene skal utarbeide prioriteringer med utgangspunkt i tre alternative rammer; En ”Middels ramme, ”Høy ramme” og ”Lav ramme”. Middels ramme skal ha en årlig bevilgning på 10,6 milliarder kroner mer enn Basisrammen, og Høy ramme skal ha en årlig bevilgning på 16 milliarder kroner over Basisrammen. Lav ramme har et nivå på 10,6 milliarder kroner under Basisrammen. 

• Til sammenligning er den gjennomsnittlige årlige rammen for NTP 2014-2023 på 53,7 milliarder 2015-kroner.

Det er først i stortingsmeldingen om ny NTP at Stortinget vil bli invitert til å avgjøre hvilken økonomisk ramme NTP vil basere seg på.

Prioriteringer med utgangspunkt i samfunnsøkonomiske analyser

Transportetatene og Avinor AS skal i plangrunnlaget basere sine prioriteringer på samfunnsøkonomiske analyser. Prioriteringene skal for alle rammenivåer være samfunnsøkonomiske lønnsomme samlet sett, også når det er tatt hensyn til ikke-prissatte konsekvenser som for eksempel visse miljøvirkninger. Netto ringvirkninger kan inngå i prioriteringsgrunnlaget der det er relevant.

Videre fremdrift

Arbeidet med grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan 2018-2029 er delt opp i to faser, 1) analyse- og strategifasen og 2) planfasen.

Strategi- og analyseutredninger fra hver av de tre etatene og fra Avinor AS ble overlevert til Samferdselsdepartementet i februar i år.

Felles plandokument med forslag til prioriteringer, skal leveres fra etatene og Avinor AS til Samferdselsdepartementet innen 1. mars 2016. I det videre arbeidet skal det være høring og involvering av fylkeskommunene og de største bykommunene. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan skal så legges frem for stortingsbehandling i 2017.

Se også:

• Retningslinjer for ny NTP (pdf)
• Brev til Sekretariatet for Nasjonal transportplan 2018-2029 (pdf)
• Tilleggssoppdrag til Vegdirektoratet (pdf)
• Gjeldende NTP