Historisk arkiv

Åpningsinnlegg på likestillingsarrangement

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs åpningsinnlegg på et likestillingsarrangement i forkant av kvinnedagen på Litteraturhuset i Oslo, 5. mars 2015.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen – på forskudd!

2015 er et stort jubileumsår for kvinners rettigheter. Det er 20 år siden den store kvinnekonferansen i Beijing som ga oss handlingsplanen for kvinners rettigheter. Det er 15 år siden FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt. Og ikke minst er 2015 året for innspurten av tusenårsmålene. Og for utforming av nye bærekraftsmål. Dette er viktige prosesser vi skal bruke for å styrke likestillingen globalt og nasjonalt.

Handlingsplanen fra Beijing er fremdeles en pilar i arbeidet med å fremme kvinners rettigheter og likestilling i all politikk og planlegging. De ambisiøse forpliktelsene setter en god standard for arbeidet, men er fortsatt ikke fullt ut realisert i noe land i verden.

Vi har sett fremgang for likestilling globalt. Diskriminerende lovverk er fjernet. Vold mot jenter og kvinner er løftet ut av det private og lukkede rom og over i det åpne og politiske lendet. Det er større aksept og bedre forståelse for temaet kvinner, fred og sikkerhet. I noen regioner har kvinners deltakelse i arbeidslivet økt.

Men fremgangen er ujevn. Og den går altfor langsomt! På enkelte områder har den faktisk stagnert eller også gått tilbake. Særlig alvorlig er situasjonen i områder som kontrolleres av ekstremistiske grupper som ISIL og Boko Haram, der kvinners rettigheter settes til side.

FNs tusenårsmål tre handler om å fremme likestilling. Målet har vært viktig for jenters tilgang til utdanning, for bedre mødrehelse og for økt bevissthet om betydningen av kvinners deltakelse i det økonomiske og sosiale liv. Det er ikke bare rettighetsshensyn som ligger til grunn for dette fokuset, men også økonomisk nytte. For likestilling og kvinners deltakelse fremmer utvikling og bidrar til fattigdomsreduksjon. 

Tusenårsmålene har ført til fremgang på likestillingsområdet. Kvinner har økt sin politiske deltakelse. Globalt er det i dag flere kvinnelige parlamentsmedlemmer enn tidligere, omkring 22 prosent mot 14 prosent i år 2000. Videre er gapet mellom jenters og gutters grunnutdanning redusert. Jenters utdanning er og blir vår mest lønnsomme investering. Oppgaven fremover er å sørge for at alle jenter og gutter får en solid utdanning som gir dem et godt fundament for voksenlivet.

Verdens stater fremforhandler nå utviklingsagendaen for de 15 neste årene. I mitt lederverv i FNs pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene, fremhever jeg at fortsatt innsats på alle tusenårsmål er en viktig forutsetning for oppnåelse av de kommende bærekraftsmålene.

Vi er fornøyd med at likestilling er ett av de 17 foreslåtte målene fra FNs arbeidsgruppe. Dette har Norge bidratt til, og vi vil jobbe hardt for å beholde dette målet i forhandlingene frem mot vedtagelsen av målene i New York i september. Målet inneholder viktige delmål vi vil forsvare.

Vi må forebygge og bekjempe alle former for diskriminering og vold mot kvinner, ikke minst skadelige skikker som barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter er også helt sentralt for at kvinner skal kunne bestemme selv over sine egne livsmuligheter i den nye utviklingsagendaen.

Det er nødvendig for å motvirke den vedvarende diskrimineringen av jenter og kvinner som finner sted i alle deler av verden. Vi arbeider for at de nye bærekraftsmålene skal være basert på menneskerettigheter. Ikke-diskriminering må ligge til grunn for samtlige mål.

Ikke bare må likestilling være et eget mål. Likestilling må også være tverrgående reflektert i hele den nye utviklingsagendaen. Det gjelder ikke minst for utdanning og kvinners fulle deltakelse i arbeidslivet og i politikken.

Samtidig arbeider vi for at de nye bærekraftsmålene skal bli mest mulig målbare, konkrete og kommuniserbare. Da kan de effektivt mobilisere verdenssamfunnet til fokusert og etterprøvbar innsats for fattigdomsutryddelse og bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling kan bare oppnås dersom vi greier å sikre kvinners fulle deltakelse i økonomien, politikken og samfunnslivet generelt. Alle vil tjene på at kvinner har lik adgang til lån og andre finansielle tjenester, slik at kvinner kan bidra til verdiskapning gjennom entreprenørskap og næringsvirksomhet.

I mange land har kvinner i dag ikke rett til å eie jord eller annen fast eiendom. Det gjør også at kvinners mulighet til å få lån er vanskelig, for lån krever sikkerhet, gjerne i fast eiendom. Noen steder har kvinner også begrenset adgang til utdannelse, eller de diskrimineres på arbeidsmarkedet.

Norge vil bruke enhver anledning, ikke minst den store konferansen om finansiering for utvikling i Addis Abeba til sommeren, til å sette kvinner i bedre stand til å skape økonomisk vekst for seg selv og samfunnet. Forberedelsene til nå viser at stadig flere land erkjenner behovet for å styrke kvinners muligheter. Det gleder meg at også det tyske G7-formannskapet setter fokus på kvinners deltakelse i yrkeslivet.

Det er de fattigste som er mest sårbare for virkningene av klimaendringene – som tørke, flom, ekstremvær og redusert mat- og vannsikkerhet. Majoriteten av verdens fattige er kvinner. Samtidig vet vi at kvinner spiller en avgjørende rolle når det settes inn tiltak for møte klimaendringene og redusere klimagassutslipp. Norge støtter derfor tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i klimaarbeidet internasjonalt. Det er også noe vi følger opp i forhandlingene som skal lede frem til en ny klimaavtale i Paris i desember.          

Den norske regjeringen skal bruke dette likestillingsåret godt. Vi skal intensivere satsingen på utdanning. Utdanning er selvsagt ikke ene og alene nøkkelen til en likestilt verden, men utdanning er avgjørende for å nå mange ulike mål knyttet til likestilling – først og fremst fordi kunnskap gir jenter og kvinner grunnlag for makt til å forme egne liv. Vi skal stå på for kvinners rettigheter i alle store, internasjonale prosesser i løpet av året, og vi skal jobbe systematisk med dette i vårt eget utviklingssamarbeid. Dere i det sivile samfunn er viktige og gode partnere for kvinners rettigheter – og for oss.

Tusen takk for innsatsen og samarbeidet! Og ha en god feiring på søndag.