Mulighetene kunstig intelligens gir for Norge

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Kunstig intelligens gir enorme muligheter – særlig for et folk med så mye digital kompetanse og naturlig intelligens som det norske.

Robotisering og digitalisering forandrer og forbedrer livene vi lever.  De forandrer og forbedrer næringslivet vårt. Det er mye sannhet i klisjeen om at krise betyr nye muligheter, men det er enda mer å hente når vi bruker gode tider til å legge grunnlaget for enda bedre tider. 

Det går nemlig godt i norsk industri og norsk næringsliv. Men vi kan, må og skal bli enda bedre. Da er digitalisering, robotisering og kunstig intelligens helt sentralt.

Heldigvis er dette arenaer hvor det nettopp er egenskapene til norsk industri som etterspørres: Områder der kunnskap, kvalitet og kreativitet er viktig.

Det er avanserte produkter av høy kvalitet som gir Norge et konkurransefortrinn i en verden hvor mange andre har lavere kostnadsnivå.

Verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske sjark er ikke bygget i Asia, men i Tomrefjord, Omastrand og Grovfjord. 

Kunstig intelligens er ikke noe som treffer oss en gang i fremtiden. Det er her nå. Maskiner kan allerede gjøre enkelte oppgaver raskere, billigere og i noen tilfeller bedre enn mennesker.

Yara og Kongsberg Maritime har utviklet verdens første autonome, elektriske containerskip. Lasting, lossing og fortøyning vil skje automatisk. Skipet vil kutte utslippene fra førti tusen trailerturer hvert år. Dette er tradisjonell teknologi, men også maskinlæring og kunstig intelligens.

Norske bedrifter bruker roboter som chatter med kundene. Maskiner regner ut og forutser hvem av oss som mest sannsynlig vil kjøpe noe av dem.  Jeg synes personlig at dette er en forbedring, jeg er litt lei av hva de tradisjonelle markedsførerne tror at 57 år gamle damer vil ha. Jeg er ikke lenger daglig irritert på norske annonsører!

Flere ulike norske forskningsmiljøer ser på hvordan kunstig intelligens kan stille mer presise diagnoser for ulike pasientgrupper – i kombinasjon med en lege som gjør vurderingene.

På mange områder er norsk næringsliv blant de beste i verden. Dette må vi bygge videre på.

I tillegg har det norske næringslivet en perfekt medspiller i den norske forbrukeren: Vi er verdensmestere i alt fra nettbetaling til nettnytelse av film og musikk.

Kygo og Alan Walker har erobret verden fordi de har talent, men også fordi nordmenns aktive bruk av spotify har løftet dem opp på spillelistene og gjort det lettere for andre å oppdage dem. 

Dette må vi utnytte. Det norske næringslivet lager de innovative løsningene – og den norske forbrukeren tar dem i bruk. Smarte løsninger her hjemme kan også bli en ettertraktet eksportvare.

Det er bedriftene, gründerne, forskerne, ingeniørene, arbeiderne og datanerdene som skal bygge de nye arbeidsplassene i Norge. Samspillet mellom dem er avgjørende.

Men regjeringen skal løfte dem frem – og gjøre jobben med å skape jobber lettere.  Vi forbedrer og forenkler:

Vi vil ha mer næringsrettet forskning, bedre veier og havner, forenkling av papirarbeid, forenkling av gründerarbeid, lavere skatter og større tilgang på kompetanse – og annen kapital.

Slik sikrer vi et bærekraftig samfunn.

Og så trenger vi mer læring – fra vugge til grav – fra programmering i barneskolen til gründerprogrammer for våre eldre. 

Regjeringen satser på kompetanse. Vi bruker snart dobbelt så mye på næringsrettet forskning som da vi tok over i 2013.  Vi trenger mer spisskompetanse og flere teknologihoder.

Derfor har regjeringen satset på realfag allerede fra grunnskolen. Og derfor har vi bevilget penger til flere studieplasser. Når de plassene som kom i 2017 og 2018 er fullt utbygd, vil vi ha 5000 flere studieplasser på ikt-området.

Vi satser på fagskolene. Og på yrkesfagløft.

Vi har akkurat lagt frem den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Der lanserte vi tre nye opptrappingsplaner på til sammen 1,5 milliarder kroner. Vi trapper opp satsningen på teknologi. På fornyelse og omstilling i næringslivet. Og på kvaliteten i høyere utdanning.

Mange gode ideer blir aldri arbeidsplassene de kunne ha blitt. Vi vil gjøre denne veien kortere og enklere. Vi vil legge til rette for nyskapning. Vi vil legge til rette for gründerkultur.

Derfor er regjeringen i ferd med å opprette fem katapulter – testsentre hvor gründere, bedrifter og forskere fra hele landet skal få komme og prøve ut sine ideer, bli løftet frem og skyte fart.  

Dette gir nye muligheter innen alt fra satsingen på hav og helse til finans, transport, offentlige tjenester og utvikling av nye produkter.

 

Så tenker kanskje noen: Hvorfor snakker hun om dette så generelt? Fordi: Teknologi er et hjelpemiddel. Den gjør det mulig å gjøre ting enda bedre innen for eksempel medisin, helse, velferd.

Kunstig intelligens er et høyt prioritert område i den nasjonale satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Gjennom Forskningsrådet gir vi stadig mer støtte til bedrifter som satser på maskinlæring – en helt sentral byggestein når det gjelder kunstig intelligens.

I tillegg får næringslivet fradrag for om lag tre milliarder kroner årlig gjennom Skattefunnsordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som bruker ressurser på å utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess som er til nytte for bedriften.

Dette viser at bedriftene prioriterer å videreutvikle seg. Det har vært et løft på dette i Norge de siste årene.

Vi har tatt flere initiativer knyttet til digitalisering.

Dette gjelder ikke minst strategiprosessen Digital21, som i august leverte 64 anbefalinger om hvordan myndighetene kan legge til rette på dette området.

Målet har vært å lage en strategi på tvers av bransjer og forskingsmiljø, der en stiller seg bak felles mål og tiltak. Et sentralt budskap er at Norge ikke kan bli best på alle teknologiområder, og at kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer bør prioriteres fremover.

Vi ser nå nærmere på hvordan vi tar dette videre.  

Med på Digital21 og de andre rådslagene har vi også hatt med partene i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er et styrke. Det har styrket arbeidsmiljøet og økt både produktiviteten og omstillingsevnen. Fremover blir dette viktigere enn noen gang.     

I dag utvikles teknologien raskere enn mange av oss klarer å henge med.

Automatisering, digitalisering, teknologisering, robotisering.

3D-print, sensorteknologi, tingens internett, stordata, kunstig intelligens.

Alt dette, og mer, vil endre og påvirke oss på en måte som vi ikke helt har oversikt over i dag.

Utviklingen gjør at vi kan nå mål vi setter oss raskere og med høyere kvalitet, samtidig som den utfordrer måten vi tenker på og organiserer oss.

Selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan spare mange liv i trafikken, fjerne køene og redusere klimautslippene.

Samtidig reiser det dilemmaer: Hvem skal ta de etisk vanskelige avgjørelsene? Når skal et menneske overstyre maskinen – når trenger vi å gjøre refleksjoner og vurderinger som bare mennesker kan gjøre? Hvem kan holdes ansvarlig hvis en selvgående bil kjører ned noen?

Jeg har ikke alle svarene på dette, men det er definitivt et område vi må se nærmere på.

Vi må også oppdatere regelverkene våre. På Forus og på Fornebu tester de selvkjørende busser. Hvilke endringer må vi gjøre i veitrafikkloven og andre regelverk for å få til dette? Konkrete nyvinninger utfordrer også oss politikere til å tenke nytt.

Vi politikere må ta digitalisering på alvor.

Vi må være med på å bruke de nye mulighetene, men også sortere i problemstillingene.

Men som jeg pleier å si: Jeg frykter ikke robotene og algoritmene!

Jeg er teknologioptimist.

Jeg tror vi skal håndtere disse utfordringene.

Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser vi vil få i fremtiden, men noe vet vi:

Verden blir ikke snudd på hodet.

Slår vi vår naturlige intelligens sammen med kunstig intelligens kan vi få mer ut av både naturressursene og de mennesklige ressursene våre enn vi gjør i dag.

Det kommer ikke av seg selv. I årene fremover vil vi øke tempoet enda mer, forske mer, lære mer, dele mer.  Den nye teknologien gir både muligheter og dilemmaer, men jeg er optimist: Vi skal lykkes sammen. Vi er et av de landene som er best rustet til å gjøre denne endringen, og samtidig ta vare på det velferdssamfunnet vi har. Men vi må få opp tempoet!

Tusen takk for oppmerksomheten.