Historisk arkiv

Åpningen av Mestringshusene avdeling Tysnes

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs tale på den offisielle åpningen av Mestringshusene avdeling Tysnes.

Kjære dere!

Denne offisielle åpningsdagen har latt vente på seg.

Dere har jo vært i gang en god stund.

Men i dag kan endelig jeg få si til dere: Gratulerer med et nytt flott behandlingstilbud.

 

I helsetjenesten snakker vi stadig oftere om at vi må se hele mennesket – ikke bare diagnosen.

Det er viktig! 

Vi behandler jo ikke diagnoser. Vi behandler mennesker.

Slik må vi tenke om rusavhengighet og psykiske lidelser også.

Og slik vet jeg at dere tenker. Det er jeg veldig glad for!

 

I over sju år har vi jobbet for å skape pasientens helsetjeneste.

Det innebærer at pasientene skal bli hørt, sett og forstått.

At ingen beslutninger skal tas om meg, uten meg.

Hele mennesker må få helhetlig helsehjelp.

Pasienter må ikke bare få god behandling – men også bli behandlet godt.

Når du er syk – er selvsagt det aller viktigste å få god og treffsikker behandling.  
Men hvis pasientrommet og omgivelsene er så triste at du også blir det, da blir behandlingen litt mindre god.

Det har dere forstått!

Her er det lokaler i naturskjønne omgivelser med nærhet til sjø og skog.

Enkeltrom og eget bad til alle.

Egen kokk og felles måltider med pasienter og behandlere, som gir rom for gode samtaler og gjensidig respekt.

Alt dette er også god behandling.

 

Å styrke pasientens valgfrihet og medbestemmelse over egen behandling er viktig for regjeringen.

Alle skal ha mulighet til å påvirke sitt behandlingstilbud.  

Derfor innførte vi ordningen Fritt behandlingsvalg i 2015, som dere er en del av.

Rusbehandling og psykisk helsevern var først ute.

Det er nemlig forskjell på hvor viktig medvirkning er når det gjelder en menisk-operasjon, sammenlignet med behandlingen av rus og psykiske problemer.

For dere som sliter med rus eller psykiske problemer vet vi at det å være enige i behandlingen og metoden er ekstremt viktig.

Om det er mange ting i livet man ikke mestrer - er man i hvert fall med på å styre egen behandling.

Å ta egne valg gir økt kontroll over egen situasjon. Økt mestring.

Det gjør også noe med balanseforholdet mellom de som behandler og de som blir behandlet.

Fritt behandlingsvalg har i tillegg bidratt til kortere ventetider og gitt et større mangfold av tilbud.

 

Når sykdom rammer ønsker pasienter og pårørende trygghet og forutsigbarhet.

Å ikke vite hva som skjer, gjør det tyngre å være syk.

Dette er en viktig grunn til at vi innførte pakkeforløp i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret.

En egen koordinator og kontaktperson er viktig.

Mennesker som strever med rusavhengighet og psykiske lidelser lever opptil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig.

En viktig grunn er at de ikke får god nok utredning og behandling av somatisk sykdom. Men pakkeforløpene skal sikre dette. 

Vi har nå hatt pakkeforløp innen rusbehandling og psykisk helsevern i litt over to år.

Dette er en stor reform. Det vil ta tid før alt er på plass.

Slik var det også da vi innførte pakkeforløp for kreft. Men nå har pakkeforløpene ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere.

Det samme håper jeg vi oppnår innen rusbehandling og psykisk helsevern.

 

Jeg vil også si litt om rusreformen vi la frem i februar. Også den handler om å se hele mennesket.

For ikke altfor lenge siden ble det å bli rusavhengig framstilt som et personlig valg.

Et valg som stemplet mennesker som kriminelle.

Få spurte dem som valgte rusen om hvorfor de gjorde det.

Heldigvis har det har skjedd mye bra på rusfeltet og innen psykisk helse siden den gangen.

Nå mener regjeringen det er på tide at vi tar neste skritt.

Straff bidrar til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og står i veien for god oppfølging av den enkelte.

Det er på høy tid at vi tar dette innover oss. Og erkjenner at rusproblemer og ruslidelser er et helseproblem.

Selv om et flertall på Stortinget ikke skulle være moden for å bytte ut straff med hjelp ennå, er jeg helt sikker på at rusreformen kommer til å bli gjennomført. Det er bare snakk om tid.

Høyre kommer til å fortsatt kjempe for at personer med rusavhengighet skal slippe å bli møtt med stigma og fordommer.

 

Helt til slutt må jeg si noen ord om alkohol. De fleste pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er jo der på grunn av alkoholproblemer.

Alkoholbruk er så vanlig at det er lett å overse eller bagatellisere at mange mister kontrollen.

Mange synes også det er vanskelig å snakke om at de har alkoholproblemer.

Derfor er det viktig å tørre å spørre når en mistenker at noen sliter med alkoholproblemer og trenger hjelp. 

Det kan være første skritt på veien ut av problemene.

Dette gjelder ikke minst i helsetjenesten, der mange kommer inn til behandling for somatiske helseproblemer, mens den egentlige årsaken er helseskadelig alkoholbruk.

Vårt mål, lansert i en egen strategi i mars, er å redusere det skadelige alkoholforbruket i befolkningen. med minst 10 prosent innen 2025, sammenliknet med 2010.  

 

Som dere skjønner har arbeidet med rus og psykisk helse høy prioritet for oss. Men jobben gjøres jo på steder som dette.

Sammen skal vi sørge for at hvert menneske skal bli sett og få det bedre.

Takk for at jeg fikk komme hit!