Historisk arkiv

Svar på spørsmål om kvinners sikkerhet i Mosul

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) om hva Norge vil gjøre i Mosul for å berge sikkerheten til kvinner som trenger beskyttelsenår Isil blir drevet ut av byen.

Skriftlig spørsmål nr. 310 (2016-2017).
Datert 28.11.2016

Fra representanten Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren:
Flere menneskerettighetsorganisasjoner, inkludert Raftopris-vinner Yanar Mohamed, uttrykker bekymring for at kvinnene som blir seksuelt utnyttet under IS' kontroll i Mosul vil bli utsatt for æresdrap dersom de ikke får beskyttelse når IS drives ut. Irakiske organisasjoner er klare til å opprette shelters i Mosul for kvinnene, men de mangler tillatelse fra irakiske myndigheter og økonomiske midler. Hva vil utenriksministeren gjøre for å berge sikkerheten til disse kvinnene i Mosul?

Utenriksministerens svar:
I over to år har sivilbefolkningen i Mosul levd under Isils terrorvelde. Barn, kvinner og menn utsettes for grusomme overgrep. Vi har en plikt og et moralsk ansvar for å bekjempe ekstremister og beskytte deres ofre. Med støtte fra den internasjonale koalisjonen har irakiske styrker begynt kampen for å drive gruppen ut av Mosul, som er gruppens hovedsete i Irak.

Vi har tatt opp med irakiske myndigheter vår bekymring for Isils ofre for seksualisert vold i Mosul, og understreket at disse må beskyttes mot represalier når byen frigjøres. Dette budskapet vil vi gjenta i tiden fremover.

Norge er en av de største giverne til FNs arbeid for stabilisering av frigjorte områder i Irak. Integrering av kjønnsperspektiv og rettigheter er tverrgående prioriteringer i FNs arbeid.

Det er viktig at helsetjenestene til ofre for kjønnsbasert og seksuell vold i Irak bygges ut og standardiseres. Vi støtter derfor et program for dette formål i regi av FN-organisasjonene UNFPA og Unicef med 14 millioner i år. Deler av støtten går direkte til førstelinjerespons for internt fordrevne fra Mosul.

Totalt gir Norge i år mer enn 50 millioner kroner til utvalgte organisasjoner som arbeider med ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold i Irak og Syria.

Norge har gjennom flere år støttet prosjekter drevet av lokale kvinneorganisasjoner i Irak. Organisasjonene driver både støttesentre for voldsutsatte kvinner og pådriverarbeid overfor landets myndigheter.

I nysalderingsprosessen har regjeringen foreslått å gi to millioner kroner til Raftopris-vinner Yanar Mohammeds arbeid for kvinner rammet av konflikt i Irak, med særlig fokus på områder frigjort fra Isil. Yanar Mohammed har påpekt at hennes organisasjon har kapasitet til å opprette flere krisesentre for kvinner i Mosul, men de trenger hjelp til dette. Norge bistår nå med å etablere kontakt med relevante FN-organisasjoner og andre som vil kunne bistå.

Kjønnsperspektivet står sentralt i regjeringens arbeid mot terrorisme og voldelig ekstremisme, og vi har vært en pådriver for å få dette satt på den internasjonale dagsordenen. Norge bidro i fjor til etableringen av kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme, og vi har inngått en ny avtale til støtte for deres virksomhet. Alliansen består av kvinnelige fredsarbeidere som har vært utsatt for voldelig ekstremisme. Disse kommer fra 29 land, deriblant Irak. Alliansen tilbyr nettverk, erfaringsdeling og moralsk og praktisk støtte.

Mange av Isils ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold tilhører sårbare minoriteter som jesidier og kristne. Gjennom Utenriksdepartementets minoritetsprosjekt arbeider vi med internasjonale partnere for å løfte bevisstheten om disse gruppenes sårbare situasjon og nødvendigheten av å legge et minoritetsperspektiv til grunn for internasjonal nødhjelp og annen bistand.