Svar på spørsmål om norsk batteriproduksjon og toll

Skriftlig spørsmål nr. 2704 (2020-2021)
Datert 01.07.2021

Fra representanten Tor André Johnsen (Frp) til utenriksministeren:
Hva konkret gjør norske myndigheter for å sørge for at norske batteriprodusenter ikke skal bli pålagt en ekstra toll og hvordan er fremdriften i arbeide?

Utenriksministerens svar:
Det er riktig at Storbritannias uttreden av EU og EØS har medført en potensiell utfordring for norsk batteriproduksjon. Utfordringen er imidlertid ikke at norskproduserte batterier vil ilegges toll ved innførsel til EU og Storbritannia. Utfordringen er at elbiler som produseres i EU og Storbritannia etter 1. januar 2027 vil ilegges toll ved handel mellom dem dersom bilene har batteripakker som er produsert utenfor EU eller Storbritannia. Dette følger av opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen (TCA) som de to partene har inngått.

Opprinnelsesreglene i TCA er gjennomgående strenge. Reglene setter klare begrensninger for bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland for at en ferdigvare skal være berettiget til tollfri handel mellom EU og Storbritannia. Norge er ikke medlem av EU og er i denne sammenhengen et slikt tredjeland.

Elbiler som produseres med norske batterier i f.eks. EU for salg i EU/EØS-markedet, vil fortsatt være tollfrie. Det samme i Storbritannia for det britiske markedet. Det er imidlertid uklart om bilprodusentene vil legge opp egne produksjonslinjer for å ta hensyn til denne problemstillingen. Norsk batteriindustri vil derfor kunne bli skadelidende uavhengig av hvilket marked elbilen produseres for. 

Norge deltar i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men vi er ikke EU-medlem og dermed ikke en del av EUs handelspolitikk. Frihandelsavtalen TCA er inngått mellom EU og Storbritannia, og Norge står utenfor denne. Det er altså opprinnelsesreglene i TCA som kan bli et hinder for konkurransedyktig norsk batteriproduksjon. En endring i opprinnelsesreglene i TCA kan kun gjøres av de to avtalepartene, EU og Storbritannia. EØS-avtalens bestemmelser kommer ikke til anvendelse ved handel mellom EU og en handelspartner som står utenfor det indre marked. Saken kan derfor ikke løses gjennom EØS-avtalen, og heller ikke gjennom vår frihandelsavtale med Storbritannia.

Regjeringen arbeider aktivt for å finne en løsning. Saken er tatt opp en rekke ganger i samtaler på høyt politisk nivå, både med Europakommisjonen, med sentrale EU-land, og med Storbritannia. Senest 30. juni hadde næringsministeren og jeg et møte med Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič om denne saken. Det er videre etablert en dialog med industrien, og det er avtalt tekniske samtaler på ekspertnivå med Europakommisjonen for å avklare hvilke muligheter som finnes.  

Dette er imidlertid en krevende sak. I våre samtaler med avtalepartene understreker begge at opprinnelsesreglene var vanskelig å enes om. EU og Storbritannia sto i utgangspunktet langt fra hverandre. Løsningen de kom frem til er et kompromiss, som de nå begge står bak. Det er ikke forholdet til Norge som er motivasjonen for de strenge opprinnelsesreglene, men hensynet til det grønne skiftet og europeiske arbeidsplasser i konkurranse med ikke-europeiske batteriprodusenter. Dette er altså resultat av en villet politikk der partene vil fremme EUs og Storbritannias egen industriutvikling og konkurransekraft. Samtidig synliggjør dette én av konsekvensene av at Norge ikke er EU-medlem og dermed står utenfor EUs tollunion og handelspolitikk.

Regjeringen mener Norge er en naturlig og nødvendig partner i målet om å bygge opp en europeisk batteriindustri, ikke minst som følge av Norges gode forutsetninger for å kunne produsere de mest miljøvennlige batteriene i verden. Uten Norge som medspiller kan det bli krevende å nå ambisiøse klima- og miljømål for batterier omsatt i EU, samtidig som det kan bli både vanskeligere og dyrere å øke den europeiske selvforsyningen på området. Regjeringen arbeider derfor målbevisst langs flere spor for å kunne finne en løsning. Imidlertid krever det at både EU og Storbritannia mener at en slik endring er i deres egen interesse. Når vi står overfor en dyptgripende grønn omstilling med et betydelig industrielt behov for batterier, mener vi at best mulig tilgang til norsk batteriproduksjon vil være i begge partenes interesse.