Svar på spørsmål om bistandspartnere og menneskerettigheter

Skriftlig spørsmål nr. 2478 (2020-2021).
Datert 16.06.2021

Fra representanten Jette F. Christensen (Ap) til utviklingsministeren, overført til utenriksministeren som rette vedkommende:
På hvilken måte sørger ministeren for at norske selskaper overholder forpliktelser og standarder for miljø, menneskerettigheter, sikkerhet og åpne anbud i land Norge er bistandspartner, og på hvilken måte reagerer man ved mangel på overholdelse av forpliktelsene? 

Utenriksministerens svar:
Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at vi skal nå FNs bærekraftmål. Et velfungerende og ansvarlig næringsliv er nøkkelen til  å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Regjeringen forutsetter at norske selskaper følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Norge har vært en pådriver i å fremme UNGP i FNs menneskerettighetsråd i Genève, og det er betydelig internasjonal interesse for Norges arbeid på dette området. Oppfølgingen av UNGP er tverrdepartemental. Alle departementer og underliggende etater som har befatning med næringslivet har et ansvar for å følge opp prinsippene innenfor sitt fagområde.

Stortinget vedtok 18. juni i år en åpenhetslov som forplikter større virksomheter til å gjøre aktsomhetsvurderinger og å informere om sitt arbeid med å ivareta menneskerettighetene og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjeder. Loven innebærer at Norge tar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet med ansvarlig næringsliv. Målet er at pliktene i loven skal øke bevisstheten om negativ påvirkning på menneskerettighetene og arbeidsforhold i virksomhetene og deres leverandørkjeder, og på sikt bidra til forsvarlig produksjon av varer og tjenester som selges i norske butikker. Loven bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Barne- og familieministeren har ansvar for loven, og Forbrukertilsynet får ansvar for tilsyn med og veiledning om loven. Å gi god veiledning til virksomhetene om lovens plikter vil stå sentralt, særlig i oppstartsfasen. Arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold er krevende, og krever kontinuerlig arbeid fra virksomhetene. Staten har en forventning om at hel- eller deleide statlige selskaper skal være ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet, herunder håndtering av risikoområder.

Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har en sentral rolle når det gjelder å gjøre OECD-retningslinjene kjent for flernasjonale selskaper. Kontaktpunktet skal også bidra til å håndtere enkeltsaker om etterlevelse av retningslinjene gjennom en ikke-rettslig klageordning. Utenriksdepartementet har, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, ansvar for å følge opp Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. 

Norges utenriksstasjoner gir informasjon og veiledning til norske bedrifter om land og kontekst, slik at de har et best mulig grunnlag for sine aktsomhetsvurderinger.

Utenrikstjenesten har kjennskap til de lokale rammebetingelsene og den nasjonale MR-situasjonen og kan derfor også advare om mulig risiko for norsk næringsliv.

I Utenriksdepartementets eierstyringsdialog med Norfund inngår fondets arbeid med ansvarlighet for å ivareta statens forventninger, slik disse er nedfelt i Eierskapsmeldingen (Meld. St. 8 (2019-2020), kap 10). Norfund vedtok en Economic, Social and Corporate Governance (såkalt ESG)-policy i 2020, der fondet anerkjenner UNGP og der aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter er inntatt. I statens eierrapport for 2020 fremkommer det at Norfund følger både UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Det internasjonale finansieringsinstituttets (IFC) standarder legges til grunn i den operative investeringspraksisen til Norfund. Norfunds ESG-stab er styrket, og kursing om ansvarlighet og menneskerettigheter gjennomføres for å sikre at kunnskap er godt forankret i organisasjonen.

Både Utenriksdepartementet og Norad oppfordrer næringslivsaktører til å sette seg inn i og etterleve OECDs retningslinjer og UNGP. Virkemiddelapparatet, næringslivet og eierdepartementer oppfordres til å benytte seg av kontaktpunktets innføring i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.

Vi når ikke bærekraftsmålene uten å trekke på kompetanse og erfaringer fra hele samfunnet, inkludert privat sektor. Å engasjere norske bedrifter i å bidra til jobbskaping i og eksport fra utviklingsland er derfor en viktig prioritering innenfor næringsutviklingspolitikken. Innenfor bistandsbudsjettet er det etablert  tilskuddsordninger for bedrifter som vil investere og etablere seg i utviklingsland, hvor ethvert prosjekt vurderes ut fra de tverrgående hensynene menneskerettigheter, likestilling, miljø og klima. Bedriftsstøtteordningen tilbyr i tillegg støtte til forstudier, inkludert aktsomhetsvurderinger.

Norge har i mange år hatt et institusjonelt samarbeid med georgiske myndigheter om sosialt og miljømessig bærekraftig utnyttelse av landets vannkraftressurser. At utnyttelse og utbygging av naturressurser kan være kontroversielt og skape mye engasjement, er noe vi kjenner til fra mange land, ikke bare i Georgia. I siste instans er det opp til nasjonale og lokale myndigheter å legge til rette for en åpen og god dialog mellom interessentene i slike prosjekter.

Clean Energy Group er involvert i flere større vannkraftprosjekter i Georgia. Disse prosjektene er av stor betydning for landets energisikkerhet og økonomiske utvikling.

Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper som opererer i Georgia utviser full respekt for menneskerettighetene. Menneskerettigheter vil fortsette å være en integrert del av dialogen vi har med norske selskaper som opererer i Georgia. Menneskerettigheter har også en helt sentral plass i dialogen og samarbeidet vi har med georgiske myndigheter.