Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Norges arbeid for ytringsfriheten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Ruth Grung (Ap) om hva Norge gjør for at journalister skal kunne dekke krig, korrupsjon og kriminalitet i verden og spesielt som medlem av FNs sikkerhetsråd?

Skriftlig spørsmål nr. 2984 (2021-2022).
Datert 20.09.2021

Fra representanten Ruth Grung (Ap) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Faktabasert kunnskap er viktigere enn noen gang for å dempe konflikter og bidra til at demokratiske institusjoner opprettholdes og videreutvikles. Verden er helt avhengig av journalister som kan belyse saker, avsløre maktmisbruk og korrupsjon. De siste årene har det vært en sterk økning i drap og mishandling av journalister. Drap på journalister er grove brudd på ytringsfriheten. Hva gjør Norge for at journalister skal kunne dekke krig, korrupsjon og kriminalitet i verden og spesielt som medlem av FNs sikkerhetsråd? 

Utenriksministerens svar:
En uavhengig og kritisk presse er avgjørende for demokratisk og bærekraftig utvikling, og ytrings- og informasjonsfrihet er en forutsetning for at journalister og medier skal kunne rapportere om saker av offentlig interesse, og avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk.

Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med ytringsfrihet og pressefrihet, og 29. juni i år lanserte vi en fornyet strategi for arbeidet med dette i utenriks- og utviklingspolitikken. I strategien er pressefrihet og journalisters sikkerhet viet et eget kapittel, med konkrete strategiske mål og tiltak for arbeidet. Regjeringen vil blant annet styrke journalisters tilgang til sikker kommunikasjon og opplæring i sikkerhet i det digitale og fysiske rom, støtte den internasjonale innsatsen for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet for overgrep. Vi vil også bidra til økt oppmerksomhet om journalisters behov for beskyttelse i forbindelse med valg, under demonstrasjoner og i konfliktsituasjoner.

Mange journalister er utsatt for stor fare på grunn av jobben sin. Journalister som undersøker og rapporterer om maktmisbruk, korrupsjon, menneskerettighetsbrudd, miljøkriminalitet og andre kriminelle handlinger, er særlig utsatt for forfølgelse og hevnaksjoner som har til hensikt å bringe dem til taushet. Omfanget av trusler, trakassering og overvåking av journalister har økt i takt med den digitale utviklingen. Farlig retorikk brukes mot journalister og pressen, også fra politiske ledere, og bidrar til trakassering og vold. Ifølge Unesco ble i gjennomsnitt en journalist drept hver fjerde dag i perioden 2009-2019. Det laveste antallet rapporterte journalistdrap i perioden ble registrert i 2019, og omfattet 57 drap. Av disse skjedde 22 drap i land med væpnet konflikt. De fleste drap på journalister skjer også med overlegg, ikke som følge av at journalister er tilfeldige ofre i væpnede konflikter eller voldelige demonstrasjoner. Straffrihet er fortsatt et stort problem.

Norge jobber sammen med flere norske og internasjonale medieinstitusjoner og sivilsamfunnspartnere for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet internasjonalt. Gjennom Unesco gir vi økonomisk støtte til gjennomføringen av FNs handlingsplan for beskyttelse av journalister. Unesco overvåker også situasjonen for journalister og rapporterer på utviklingen. FNs handlingsplan handler også om å bekjempe straffrihet, og Unesco ber for eksempel myndigheter i hvert enkelt land hvor drap mot journalister har foregått, om informasjon om status for rettslig forfølgelse i den enkelte sak. Med norsk støtte jobber også Unesco for å styrke journalisters rettssikkerhet i en rekke land. I Europarådet støtter vi opp om en varslingsmekanisme for trusler og overgrep mot journalister og mediearbeidere i de 47 medlemslandene, som skal sikre raskere og mer effektiv oppfølging i konkrete saker.

Gjennom vennegrupper for journalisters sikkerhet i FN og OSSE tar Norge og andre land jevnlig til orde for pressefrihet og journalisters sikkerhet. Dette gjelder også i FNs sikkerhetsråd, der Norge senest 16. august i år har tatt opp behovet for å beskytte journalister og mediearbeidere i Afghanistan. En av Norges fire hovedprioriteringer for medlemskapet i Sikkerhetsrådet er dessuten ‘beskyttelse av sivile’. Beskyttelse av journalister inngår som en del av arbeidet med å fremme denne tematikken i Sikkerhetsrådet.