Svar på spørsmål om kommunal boikott av Israel

Skriftlig spørsmål nr. 1421 (2020-2021).
Datert 25.02.2021

Fra representanten Sylvi Listhaug (Frp) til utenriksministeren:
Hva synes statsråden om at rødgrønne politikere i kommunene boikotter Israel og dermed fører en egen utenrikspolitikk, og hvorfor tror statsråden at anti-israelske krefter er så sterke i Norge?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er imot sanksjoner og boikott av Israel. Regjeringen mener at boikott ikke vil bidra til å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne. Boikott skaper avstand, og regjeringen mener at dialog og samarbeid er nødvendig for å løse konflikten. Regjeringen mener derfor at kommunale vedtak om boikott er lite tjenlige.

Norge legger til grunn internasjonalt anerkjente grenser i vårt samarbeid med andre stater. Fra norsk side har vi gjentatte ganger uttrykt at vår klare holdning er at "Israel" og "israelsk territorium" kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Med dette som bakgrunn konkluderte Utenriksdepartementet i 2018 med at kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i israelske bosetninger på okkupert palestinsk territorium ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område. Denne konklusjonen gjelder derimot ikke for eventuelle vedtak rettet mot varer og tjenester produsert på Israels territorium, der Norge har klare handelsrettslige forpliktelser.

Den sterke polariseringen i den israelsk-palestinske konflikten påvirker debattklimaet om Israel og Palestina også i Norge. Norge har imidlertid nære, langvarige og vennskapelige forbindelser med både israelerne og palestinerne, og ønsker et bredt politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid med begge parter. Dialog og samarbeid er viktige forutsetninger for å skape tillit og løse konflikten.

Det er en fordel at Norge fremstår enhetlig i utenriks- og handelspolitikken og at norske posisjoner på disse områdene primært avklares av regjeringen, i tråd med vanlig praksis.