Svar på spørsmål om Israel og Genèvekonvensjonen

Skriftlig spørsmål nr. 2313 (2020-2021).
Datert 28.05.2021

Fra representanten Bjørnar Moxnes (Rødt) til utenriksministeren:
Hvordan vil regjeringen gå frem i FNs sikkerhetsråd og ellers, for å følge opp rapporten fra Verdens helseforsamling, som viser at okkupasjonsmakten Israel aktivt og systematisk bryter den fjerde Genèvekonvensjonen ved å angripe og bryte ned den palestinske befolkningens helse og helsetjenester, og hva vil regjeringen foreta seg for at folkeretten håndheves overfor okkupasjonsmakten og at slike alvorlige brudd på krigens folkerett ikke begås ustraffet?

Utenriksministerens svar:
Utenriksdepartementets vurdering er at rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om Palestina (rapport A74/22) er faktuell og balansert. Rapporten inneholder ingen eksplisitte konklusjoner knyttet til Israels gjennomføring av forpliktelsene i henhold til IV. Genèvekonvensjon (1949). Den oppfordrer imidlertid Israel til å sikre etterlevelse av humanitærretten, inkludert gjennom respekt for og beskyttelse av medisinsk personell og medisinske fasiliteter. Den oppfordrer også tredjeland til blant annet å styrke utviklingen av det palestinske helsesystemet, og til å ta til orde for styrket beskyttelse av palestinere i henhold til folkeretten.

Norge er tydelig overfor Israel om at de israelske bosettingene er folkerettsstridige. Norge uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter ved omfattende maktbruk, og der det er fastslått brudd på folkeretten, herunder brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene. Dette formidler vi i Sikkerhetsrådet og i andre relevante fora, også bilateralt. Norge tar også opp palestinernes tilgang til helsetjenester med israelske myndigheter.

Helse er et prioritert innsatsområde for Norges bistand til Palestina. Norge er en sentral støttespiller for det palestinske helsesystemet. Norge støtter blant annet det palestinske folkehelseinstituttet (PNIPH), i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette fremkommer også i den omtalte rapporten. Norge støtter også covid-19-responsen i Palestina. Det meste av denne innsatsen støttes gjennom FN-organisasjoner. Som leder av det internasjonale giversamarbeidet for Palestina (AHLC) har Norge tatt til orde for økt internasjonal støtte til covid-19-håndteringen i Palestina. Norge har oppfordret israelske og palestinske myndigheter til å samarbeide om håndteringen, inkludert vaksinesamarbeid. Norge bidrar med vaksiner til Palestina gjennom Covax-samarbeidet. Palestina har så langt mottatt 308.400 vaksinedoser fra Covax.

Ifølge WHO var det 132 angrep mot helsevesen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og Gaza i løpet av april og mai 2021. Dette er sterkt bekymringsfullt. Helsetjenester er ikke legitime mål i en konflikt. Vi har økt Norges humanitære støtte til Palestina og arbeider med å sikre at humanitær bistand når frem til nødlidende i Gaza.

FNs sikkerhetsråd spiller en viktig rolle i det internasjonale arbeidet for å bidra til en forhandlet to-statsløsning. Det er partenes ansvar å komme frem til en fremforhandlet og varig politisk løsning basert på folkeretten. Norge mener samtidig at det er viktig at den israelsk-palestinske konflikten behandles fast av Sikkerhetsrådet.

Norge bidro til å samle Sikkerhetsrådet til fire møter på åtte dager om den eskalerte situasjonen i Øst-Jerusalem og Gaza i midten av mai. Norge spilte en avgjørende rolle for at Sikkerhetsrådet, like etter inngåelse av våpenhvilen, ble enig om en rådsuttalelse som blant annet oppfordret til etterlevelse av våpenhvilen. Vi vil fortsette å arbeide i Sikkerhetsrådet med å fremme to-statsløsningen og folkeretten. Vi vil oppfordre alle parter til overholdelse av våpenhvilen og fortsette arbeidet med å sikre at nødvendig humanitær bistand kommer frem i Gaza.