Norge går inn for sanksjoner mot Sør-Sudan

Resolusjonen ble først foreslått av USA, som inngår i «troikaen» for Sør-Sudan sammen med Norge og Storbritannia. Norge og en rekke andre land var såkalt medforslagsstillere. Sanksjonene inkluderer reiserestriksjoner mot individer og frys av finansielle og andre midler til individer og enheter som listeføres av sanksjonskomitéen som Sikkerhetsrådet nå etablerer.

- Partene har hatt mange sjanser til å stanse krigen og enes om politiske løsninger for konflikten og en overgangsregjering frem mot neste valg. Jeg er dypt skuffet over at partene setter sine egne interesser foran hensynet til landets befolkning. Sør-Sudan har kjempet for uavhengighet gjennom 30 år med krig. Så styrer lederne den ferske staten ut i en ny konflikt med over seks millioner sivile i humanitær krise som resultat, sier Brende.

Norge har vært tungt engasjert i Sør-Sudan gjennom mange år og har hele tiden aktivt støttet den regionale samarbeidsorganisasjonen Igad i å lede fredsforhandlingene. Da utenriksministeren møtte partene i Etiopia i januar, varslet han at sanksjoner kunne bli en konsekvens dersom ikke partene viste vilje til å finne løsninger. Sikkerhetsrådet vil vurdere situasjonen med jevne mellomrom i tiden som kommer og har i resolusjonen uttrykt vilje også til å innføre våpenembargo mot Sør-Sudan dersom dette på et senere tidspunkt anses nødvendig.

Etter at konflikten brøt ut i desember 2013, er titusener av sivile blitt drept, halvannen million mennesker er på flukt internt og en halv million mennesker har flyktet til nabolandene. Barn brukes som barnesoldater og skoler er okkupert av soldater. En hungersnød forhindres bare av en enorm innsats fra det internasjonale samfunn med humanitær støtte blant annet fra Norge. Økonomien er i ferd med å falle sammen, og også nabolandene lider økonomisk på grunn av konflikten.