Historisk arkiv

Rekordstor norsk støtte til humanitær innsats og beskyttelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Store deler av årets humanitære budsjett på rekordhøye 5,5 milliarder kroner utbetales i disse dager til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner for å styrke innsatsen for blant annet beskyttelse, utdanning i krise, innovasjon og innsats for fordrevne i land rammet av kriser og konflikt.

FN har anslått at nesten 170 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp i 2020. Koronapandemien forverrer en allerede vanskelig situasjon for befolkningen i land som er rammet av krise og konflikt. Tallet på registrerte antall koronasmittede er økende, mens humanitære aktører står overfor store utfordringer som følge av restriksjonene som er innført for å hindre smittespredning.

- Humanitære aktører opererer i svært krevende situasjoner med fare for egen sikkerhet i mange land. De møter fysiske og byråkratiske hindre i arbeidet med å levere humanitær bistand til de mest sårbare. Norge tar opp denne vanskelige situasjonen i vår dialog med myndigheter og andre, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Trygg og uhindret tilgang for hjelpearbeidere er en stor utfordring i land som Syria, Jemen og Sør-Sudan. Felles for disse landene er store humanitære behov inkludert beskyttelse av sivile, utbredt mat-usikkerhet og svært krevende arbeidsforhold for humanitære aktører. Syria, Jemen og Sør-Sudan er blant landene som mottar mest norsk humanitær støtte også i år. Støtten til Syria er 900 millioner kroner, mens det så langt er tildelt 175 millioner kroner til humanitær innsats Jemen og 160 millioner kroner til Sør-Sudan. Pengene kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske organisasjoner.

- Det er avgjørende at vi fortsetter å jobbe med utfordringer som vil vedvare eller øke i lys av koronapandemien. Dette gjelder for eksempel arbeidet med å gi beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, og med å gi sårbare barn et utdanningstilbud. Flere hundre millioner barn er nå utenfor skolen. I tillegg har minst 370 millioner av barna mistet skolemåltidet de og familiene deres er helt avhengige av, sier utenriksministeren.

I land hvor barn nå mister skolemåltider jobber Verdens Matvareprogram (WFP) sammen med myndigheter og partnere for å finne alternative måter å sikre at barna og deres familier får den næringsrike maten de trenger. 

Beskyttelse er en særlig prioritet i Norges humanitære innsats, og Norge vil støtte arbeidet for beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold med ca. 325 millioner kroner i 2020, samt beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver med om lag 300 millioner kroner.

- I disse krevende tidene setter vi stor pris på den tette dialogen med våre partnere. Jeg har de seneste ukene hatt flere gode samtaler med ledere i de norske og internasjonale humanitære organisasjonene. Det er viktig for oss å forstå hvilke utfordringer de står overfor, slik at vi kan tilpasse den norske humanitære støtten, understreker utenriksministeren.

Utover støtten til innsats på landnivå støtter Norge både tematiske satsninger samt Røde Kors-bevegelsen og FN-organisasjonenes arbeid gjennom uøremerket støtte som kan brukes der behovene er størst. For eksempel mottar WFP 300 millioner kroner, mens FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mottar 380 millioner kroner til humanitær hjelp og beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne.

For å kunne respondere raskt på nye behov som oppstår i løpet av året holdes en økt andel av det humanitære budsjettet i reserve. Flere av landsituasjonene vil derfor kunne få ytterligere støtte i løpet av året.

- Gjennom stor grad av fleksibilitet og uøremerkede midler gis våre partnere muligheten til å prioritere innsatsen der behovene er størst. Det at vi utbetaler midlene så tidlig på året gir aktørene stor forutsigbarhet og mulighet til å planlegge sin innsats, sier Eriksen Søreide.