Historisk arkiv

Regjeringen arbeider aktivt for en verden fri for kjernevåpen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Adresseavisen, 26. januar 2017

I sitt arbeid for kjernefysisk nedrustning viderefører regjeringen en lang linje i norsk sikkerhetspolitikk. Det er imidlertid ingen snarveier til målet om en verden fri for kjernevåpen.

I gårsdagens utgave av Adresseavisen kommer Bjørn Hilt, styremedlem i Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen Trondheim, med påstander om regjeringens nedrustningspolitikk som jeg ønsker å svare på.

Regjeringen vil, slik det kommer til uttrykk i Stortingets enstemmige vedtak av 26. april i fjor, «[...] arbeide aktivt for en verden fri for kjernevåpen og bidra til gjennomføring av Ikke-spredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.» Mye er oppnådd gjennom mange år med nedrustning. Det er viktig at vi hegner om det vi har oppnådd gjennom eksisterende avtaler og prosesser, og sikrer at kjernevåpenstatene deltar aktivt.

NPT har i snart 50 år utgjort hjørnesteinen for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Takket være avtalen har vi hindret massiv kjernefysisk spredning. Våpenarsenalet er bragt ned fra om lag 70.000 til rundt 15.000. Vi må opprettholde presset på kjernevåpenstatene for å gjennomføre nye kutt. En separat prosess om forbud utenfor NPT kan bidra til å undergrave en global avtale som har vært så viktig for vår kollektive sikkerhet. Det er vi ikke tjent med.

Norge arbeider systematisk for å nå målet om en verden uten kjernevåpen. Dette krever mange og gjensidig støttende tiltak. Her vil jeg trekke frem vårt engasjement på verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Dette engasjementet førte til en nesten unison oppslutning i FN om den verifikasjonsresolusjonen som Norge fremmet. Verifikasjon bygger tillit, som er avgjørende for at det kan gjennomføres nye kutt. Vi viderefører også den faktabaserte tilnærmingen om de humanitære konsekvenser av kjernefysiske detonasjoner som den forrige regjeringen satte i gang.

Norges linje er også i tråd med våre allianseforpliktelser. Som det fremgår av Natos strategiske konsept, støtter alliansen målet om en verden uten kjernevåpen, men slår samtidig fast at Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge disse våpnene eksisterer. I likhet med andre medlemsland fastholder vi behovet for kjernefysisk nedrustning. I perioder med økt spenning er det særlig viktig å opprettholde prosesser på nedrustning og rustningskontroll. Slik nedrustning må være verifiserbar, gjensidig, åpen og ugjenkallelig slik at vår kollektive sikkerhet øker. Ikke minst i den sikkerhetspolitiske situasjonen man nå befinner seg i, ville det være uklokt av Norge å bryte med Nato-solidariteten på dette området.

Å gå inn for et forbud, uten timeplan for gjensidig og verifiserbar avskaffelse av våpnene, og uten at kjernevåpenstatene er delaktige, vil kunne bli ren symbolpolitikk. I verste fall kan det lede til falsk trygghetsfølelse. Den realistiske veien videre går gjennom full gjennomføring av NPTs forpliktelser, og balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen. En slik skrittvis og langsiktig tilnærming er fornuftig og i tråd med Stortingets enstemmige vedtak.