Økt sikkerhet gjennom EU

Fred og stabilitet i Europa er avgjørende for vår sikkerhet og velferd. I mer enn 60 år har EU vært en drivkraft for fredelig samkvem mellom europeiske stater.

Men vår felles arv er også atlantisk. Europas reise disse siste 60 årene ville ikke vært den samme uten sterke transatlantiske bånd og amerikanske sikkerhetsgarantier. Denne arven må vi forvalte godt. Regjeringen bruker 9. mai, Europa-dagen, til å lansere sin nye strategi for samarbeidet med EU. Strategien vil være et instrument for å sikre et mer effektivt samarbeid.

Siden 2015 har Europa styrket sin forsvarsevne. Etter mange år med budsjettkutt peker pilene oppover. Elleve europeiske Nato-land brukte i 2017 mer enn 20 prosent av sine forsvarsbudsjetter på investeringer, og alliansen har lagt ned betydelige krefter i å styrke sin avskrekkings- og forsvarsevne.

I EU vokser et mer ambisiøst forsvars- og sikkerhetssamarbeid frem. Et nytt europeisk forsvarsfond (EDF), Permanent strukturert samarbeid (Pesco) og en enhet for militær planlegging og gjennomføring (MPCC), som skal drive støtte, trening og rådgivning til et lands sikkerhetsstyrker. Dette bærer bud om økt samarbeid innen krisehåndtering og utvikling av militære kapasiteter.

Bærebjelken i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk er Nato, men et tettere samarbeid med EU er også viktig. Økte europeiske bidrag til sikkerhet kan styrke det transatlantiske forholdet. Økt forsvarsevne er også nødvendig for å håndtere utfordringer i nærområdene. Regjeringen legger derfor vekt på at Norge skal være tett koblet opp mot utviklingen i EU.

For Norge er det sentralt at utviklingen fremmer både den europeiske og atlantiske dimensjonen i vår sikkerhetspolitikk, at vi får mulighet til å bidra der vi har felles interesser med EU. Det er også viktig at norsk industri sikres tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet.

Et av målene i vår nye fireårige EU-strategi er å videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med EU. Nato har de senere årene gått langt i å involvere partnere på et tidlig stadium i sine drøftinger. Vi mener en lignende utvikling i EU vil være i både Norges og EUs interesse. Tidlig involvering sikrer felles situasjonsforståelse, politisk samhold og gjør at vi tidlig kan identifisere relevante bidrag.

Et annet sentralt mål er å sikre norsk industri og myndigheter en så god deltagelse som mulig i EUs nye forsvarsfond. Fondet består av programmer for forsvarsforskning og forsvarsindustriell utvikling. Norge deltar frem til 2019 som eneste medlem utenfor EU i forsøksordningen for forsvarsforskningsprogrammet PADR. Dette er viktig for at norske myndigheter, forskningsmiljøer og industri skal kunne posisjonere seg overfor EUs fremtidige initiativer.

Men forskning alene er ikke nok. Vi må også arbeide for å sikre Norge mulighet til å delta i industridelen av fondet som vi i dag ikke er en del av. Vår forsvarsindustri er høyteknologisk, høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig. Den er en integrert del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske base. Norsk deltagelse er derfor i både Norges og EUs interesse.

Et tredje mål er å sikre gode vilkår for norsk deltagelse i Pesco og identifisere prosjekter hvor det er i vår interesse å bidra. Ett slikt eksempel er forslaget om et «militært Schengen» i form av ordninger som letter transport av militært personell og materiell i Europa. Militær mobilitet er viktig for Natos forsterkningskonsepter og responstid, og et godt eksempel på hvordan tettere samarbeid i EU kan understøtte det transatlantiske samarbeidet.

Sist, men ikke minst, ønsker vi å bidra aktivt til et så tett og godt samarbeid mellom Nato og EU som mulig. Nato og EU har ulike verktøy, og de to organisasjonene både kan og bør samarbeide tett. Politisk samhold og praktisk samarbeid er vesentlig for å håndtere felles utfordringer, blant annet i det digitale rom, innen maritim sikkerhet så vel som hybride trusler. For Norge er det viktig at EU og Nato utvikler seg på en måte som ikke fører til overlapping og dårlig ressursbruk, men styrker vår felles sikkerhet og de transatlantiske båndene.

Trusselbildet vi møter, er sammensatt. For å ivareta Norges sikkerhet arbeider regjeringen langs flere forskjellige spor. Vi styrker sikkerhets- og beredskapsarbeidet hjemme. Vi bygger et moderne og slagkraftig forsvar. Vi bidrar til omstilling i Nato, og vi styrker våre bånd til nære allierte og til partnere i Norden. I dette bildet har samarbeidet med EU en sentral plass.