Feilaktige påstander om norsk Kina-politikk

Det er flere påstander i Dagbladets lederartikkel lørdag 29. august som ikke kan stå uimotsagt.

For det første – felleserklæringen fra 2016 er grunnlaget for at vi nå har en åpen og meningsfull dialog med Kina. Dialogen omfatter blant annet menneskerettighetssituasjonen i Kina, arbeidet i Sikkerhetsrådet, handel og bekjempelse av covid-19-pandemien, klimaendringer og fattigdom.

For det andre – i møtet med utenriksminister Wang uttrykte jeg sterk bekymring over utviklingen i Hongkong og  Xinjiang. Disse bekymringene har vært reist flere ganger tidligere, senest da Norge sammen med 27 andre land 30. juni tok opp både utviklingen i Hongkong og situasjonen i Xinjiang i FNs menneskerettighetsråd. Norge har også sammen med EU flere ganger uttrykt bekymring over den nye sikkerhetsloven i Hongkong, og bedt Kina om å revurdere iverksettelsen av den. Kinesiske myndigheter er altså godt kjent med hva som er Norges syn i disse sakene. Mer overraskende er det at Dagbladet ikke ser ut til å være kjent med Norges syn. 

For det tredje – den norske Nobelkomiteen er uavhengig. Det er også tydelig formidlet til Kina. Regjeringen har ikke og skal heller ikke ha innflytelse over hvem som skal få Nobels fredspris.

Til slutt - sammen med alle andre medier i Norge var Dagbladet invitert til pressekonferansen som utenriksminister Wang og jeg holdt torsdag kveld. Dersom Dagbladet hadde prioritert å sende en journalist dit, hadde de fått muligheten til å stille meg direkte spørsmål om både møtet med utenriksminister Wang og Norges forhold til Kina.