Viktig satsing mot moderne slaveri

For det første hevder Vik at begrepet «moderne slaveri» inngår i en «internasjonal politisk kampanje drevet av filantroper, aktivister og lobbyister …». Faktum er at begrepet er forankret i bærekraftsmålene, som i mål 8-7 ber om «umiddelbare og effektive tiltak for å (…) få slutt på moderne slaveri». Begrepet brukes av giverland, media, sivilt samfunn og næringsliv, og flere europeiske land har innført eller planlegger egne lover mot moderne slaveri.

Moderne slaveri inkluderer menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsarbeid, tvangsekteskap og barnearbeid. Begrepsbruken kan bidra til å gjøre det lettere å se sammenhenger mellom de ulike formene for utnyttelse og overgrep, og kan fremme samarbeid på tvers av fagmiljøer og departementer for en helhetlig tilnærming til alle disse utfordringene.

For det andre, kritiserer Vik tallmaterialet på feltet. Det er riktig at det er svakheter i tallmaterialet og at det er viktig å jobbe med å bedre dette. Samtidig har vi mer enn nok kunnskap til å vite at vi må handle, og at vi må handle nå.

For det tredje, mener Vik at regjeringen velger å se bort fra fagkompetanse på feltet. Faktum er at man fra regjeringen har gått svært grundig til verks i dette arbeidet. Vi har lagt vekt på tett dialog med norske og internasjonale kapasiteter på feltet, det har vært avholdt innspillsmøter og Norad har hentet inn en anerkjent ekspert med doktorgrad på feltet til å lede arbeidet fra direktoratets side. I tillegg har man opprettet en ekstern ressursgruppe med aktører som jobber med tema knyttet til moderne slaveri.

Regjeringen har ikke lagt opp til et hastverksarbeid, men Vik har det kanskje vel travelt med å kritisere, når hun ikke en gang vil vente til bistandsprogrammet er lansert. Samtidig haster dette arbeidet. Kampen mot moderne slaveri er en av vår tids raskest voksende menneskerettighetsutfordringer. Tiden for handling er nå.