Regjeringens ambisjoner for nordområdesatsingen

Kjære alle sammen,

• Tusen takk for invitasjonen.

Kunnskap er den viktigste forutsetningen for en vellykket nordområdesatsing.

• Derfor er det så viktig at nordområdene er tema også for Forskningsrådet.
• Og derfor er jeg glad for muligheten til å møte dere her i Alta i dag.

Vi trenger kunnskap om nord og kunnskap for nord.

• Vi trenger kunnskap i nord.
• Men vi trenger også at dette er et tema for landet. Et tema som engasjerer kunnskapsmiljøer i hele Norge.

Hovedtemaet for konferansen slik dere har beskrevet det er: Samfunns- og næringsutvikling i nord.

• Jeg mener det er helt riktig overskrift for nordområdesatsingen fremover.

Det er avgjørende at nordområdene over de siste ti årene har kommet så høyt på den nasjonale – og den internasjonale - politiske dagsorden.

• Det er positivt at det er tverrpolitisk enighet og engasjement.
• Gode resultater er oppnådd, men kanskje spesielt når det gjelder kunnskapsbasert næringsutvikling bør det være mulig å få til mer.
• Gode enkeltresultater må bli til varige fremskritt.

Nordområdepolitikk er utenrikspolitikk. Og det er innenrikspolitikk.

• Og utenrikspolitikken og innenrikspolitikken henger sammen.
• Derfor har UD ikke bare ansvar for de utenrikspolitiske dimensjonene, men også for å koordinere regjeringens samlede innsats for nordområdene.

Nordområdene er Norges viktigste internasjonale sak.

• Derfor var dette temaet for Børge Brendes første større tale som utenriksminister.
• Han la frem regjeringens nordområdepolitikk i Tromsø bare et par uker etter regjeringsskiftet.

Godt samarbeid med andre land i nord og om nord er en forutsetning for utviklingen i landsdelen.

• Og kunnskapsbasert samfunns- og næringsutvikling i nordområdene er også grunnlaget for godt samarbeid med andre land om disse spørsmålene.  

Ingen andre land i verden har en så stor andel av befolkningen nord for polarsirkelen.

• Vi som bor her eller har vokst opp her vet hvilke muligheter som er her.
• På land og på hav. 1/3 av Norges landmasse er nord for polarsirkelen. 80 % av havområdene.
• Ubegrensete muligheter innenfor fiskeri, turisme, olje og gass, bergverk og mange andre bransjer.

I salen her i dag er det til sammen hundrevis av års erfaring fra arbeid med nordområdene.

• Jeg har nå vært statssekretær i UD i en måned.
• Jeg har ikke kommet hit for å fortelle dere hvordan verden henger sammen.
• Jeg har kommet hit fordi jeg har ønsket å møte flest mulig, tidligst mulig.
• Vellykket nordområdepolitikk handler om samarbeid mellom ulike aktører.
• Det er gjort mye bra, og jeg vet at dere har gjort erfaringer og skapt ny kunnskap i løpet av det siste tiåret.
• Jeg håper dere vil dele og at dere også ønsker et fortsatt tett og godt samarbeid.

I går var jeg i Kirkenes – brohodet mot øst.

• På Storskog settes det nå rekord i antall grensepasseringer hvert eneste år. Og der mener de at økningen vil fortsette fremover.
• Det er grunnleggende positivt! For regionen og i et utenrikspolitisk perspektiv. Folk-til-folk-samarbeidet er en avgjørende del av samarbeidet med Russland.
• Jeg møtte Barentssekretariatet og andre kunnskapsmiljøer. Vi fikk innblikk i planene for Kirkenes havn, og fikk møtt sentrale næringsaktører. Jeg møtte optimisme og fremtidstro, men også klare budskap. Ikke minst om betydningen av å investere i infrastruktur og god kommunikasjon.
• Det er en digresjon, men i min tidlige ungdom kjørte jeg og noen venner en gang minibuss fra Sortland til Alta for å delta i slalomrenn her. På den turen lærte jeg mye om avstander. Kunnskap som ikke alle sørpå har.

Besøket til Kirkenes var inspirerende og lærerikt.

• Besøket illustrerte også betydningen av en bred tilnærming i vårt forhold til Russland.

Alta er et viktig kunnskapssentrum i nord.

• I morges besøkte jeg Campus Alta, og har også nettopp hatt møte med representanter for ulike kunnskap- og næringsmiljøer.
• For meg er det viktig å få ulike perspektiver og synspunkter på mulighetene og utfordringene i nordområdene.

Forskningsrådet er selvsagt en helt sentral aktør i den videre nordområdesatsingen. Det viser denne konferansen  

• Jeg skal si mer om det om litt. Men la meg først si noen helt overordnede ord om regjeringens ambisjoner for nordområdesatsingen.

En offensiv nordområdepolitikk er en helhetlig nordområdepolitikk.

• Det handler om å sikre sentrale nasjonale interesser, gjennom tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, og på grunnlag av havretten.
• Det handler om styrket samarbeid med andre aktører med interesser i nord – innenfor eksisterende juridiske og politiske rammer. I første rekke Russland, selvsagt, og de øvrige arktiske statene - men også nye observatører til Arktisk råd, som EU og viktige asiatiske land.
• Det handler om å legge rammevilkårene bedre til rette for næringsutvikling basert på kunnskap og naturgitte fortrinn. Det vil si en satsing på infrastruktur, kapitaltilgang og såkornmidler, og kunnskapsutvikling.
• Og det handler om å styrke miljøvernberedskap, søk og redning.

Nordområdesatsingen bør være bred, omhandle mange områder og foregå i mange fora.

• Fellesnevneren er kunnskap, og her legger vi opp til en styrket innsats.

Mye godt arbeid er gjort og mange initiativer er i prosess.

• Men jeg tror at vi må innrømme at i Norge gjør vi ikke nok på forskning og kunnskapsutvikling.

Regjeringen har lovet en vesentlig økning i forskningsbevilgningene, og vi følger opp dette løftet fra starten av.

Regjeringen har lagt frem et forslag om 320 mill. kr. mer til forskning i budsjettet for 2014 enn hva den tidligere regjeringen la opp til – en realvekst på om lag 3,4%.

• Vi satser også sterkere på den næringsrelevante forskningen. Skattefunnordningen styrkes – anslått effekt 160 mill. kr.

Dette gjorde vi på noen uker nå i høst. På lengre sikt har vi klare mål:

• Norge skal være blant Europas mest innovative land;
• Og forskning skal utgjøre 3% av BNP innen 2030, opp fra 1,66% i 2011.

Hvis vi skal vi henge med i den globale konkurransen, er dette en helt nødvendig målsetting.

• EU har like høye ambisjoner.
• Land som Japan og Sør-Korea ligger allerede i dag på over 3,5%, og disse landene er også ledende på verdensbasis når det gjelder godkjente patenter.

Dette gjelder for forskningssatsingen generelt. Men de er selvsagt også gjeldende for nordområdeforskningen.

• Nordområdesatsingen er en satsing for hele landet. Dette er et viktig prinsipp i stortingsmeldingen om nordområdene, som et samlet Storting stilte seg bak.
• Kunnskapsmiljøer i hele landet har ekspertise som er relevant for utviklingen i nord

Samtidig er det viktig å styrke forskningsmiljøene i nord:

• For å sikre at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn;
• For å styrke samfunnsutviklingen i nord.
• Som jeg innledet med: Kunnskapssatsingen om nordområdene må derfor også være en satsing for nordområdene og i nordområdene. 

Forskningsrådet har spilt en viktig rolle i nordområdesatsingen helt fra starten av.

• NoUen «Mot Nord!» og Jan Petersens stortingsmelding; «Muligheter og utfordringer i nord» ble raskt fulgt opp av dere.
• Forskningsrådet presenterte sin nordområdestrategi i juni 2006, og satte dagsorden også når dere la frem deres reviderte strategi i 2011.
• Og nå i dag lanseres det konkrete innholdet i Forskningsrådets nye polarpolicy.

UD ønsker å være en sterk støttespiller for Forskningsrådets nordområdesatsing.

• Av knappe 300 mill. kroner som Forskningsrådet forvalter på vegne av UD, er over 200 mill. nordområde- og russlandsmidler.

Vi annonserer i dag at vi vil bruke inntil 30 mill. kroner de kommende årene på å styrke marin forskning og utvikling i nord. Midlene skal disponeres av Forskningsrådet.

• Jeg mener dette er viktig forskning.
• Kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nordområdene på en ansvarlig måte.
• For å bidra til en mest mulig lønnsom fiskeri- og havbruksnæring i Nord-Norge, trenger vi mer kunnskap om økosystemene i havområdene i nord.

Dette er midler fra Utenriksdepartementets tilskuddsordning Barents 2020 og skal gå til å styrke Forskningsrådets oppfølging av FoU-strategien HAV 21.

• Norge bør være ledende innen forskning på marine økosystemer og bidra til økt kunnskap om det marine miljø.
• Solid forskning er grunnlaget for langsiktig og helhetlig forvaltning av marine ressurser, og de nye midlene skal brukes til det.

Dette samarbeidsprosjektet illustrerer også hva som er kjerneområdet i forskningssatsingen på nordområdene:

• Utnyttelse av ressurser, og forvaltning av ressurser.

Vi må satse på begge deler samtidig. For å lykkes i nord, må vi for det første finne flere ressurser og utnytte dem bedre.

• Marine organismer, mineraler og selvsagt olje og gass.
• Til det trengs det kunnskap.

Forskning er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning.

• Både for å hindre uvettig ressursutnyttelse,
• for å sikre sameksistens mellom forskjellige næringer,
• og også for å skape lokal aksept for næringsvirksomhet og -utvikling.

Det er også gjennom den beste forvaltningen at vi oppnår verdenssamfunnets respekt og aksept for en norsk, aktiv tilstedeværelse i nord.

• Oppfatningene om hva Arktis er og hva man kan tillate seg å gjøre i Arktis, er som kjent varierende.
• Men vi har lykkes og vist oss som en ansvarlig ressursforvalter med høye miljøstandarder i petroleumssektoren og en økosystemtilnærming i fiskeriforvaltningen som har resultert i en rekordhøy torskebestand i Barentshavet.

Den norske modellen for helhetlig havforvaltning er blitt møtt med stor interesse internasjonalt, og er et eksempel på hvordan Norge gjennom forskningsbasert politikk kan være et foregangsland.

• Likevel ser vi fortsatt behov for at prinsippet om en bærekraftig ressursutnyttelse forklares og kommuniseres i møte med miljøer som er mer opptatt av varig vern.
• Til dette trenger vi kunnskap – forskning. Det er også gjennom kunnskap at vi blir konkurransedyktige – kunnskap, teknologi og innovasjon kompenserer for det høye kostnadsnivået i Norge.
• I en globalisert verden blir kunnskap stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene.
• Norsk næringsliv kan aldri bli billigst, men det kan bli best – på noen områder, der vi har særegne fortrinn.
• Men for å få det til er det avgjørende at forskningens resultater tas i bruk.

Vi må skape bedre koblinger mellom forskningsaktivitet og næringsutvikling.

• Dette tror jeg blir viktig for den nye treårsperioden i Forskningsløft i nord.
• Og det er en viktig prioritering for UDs egne nordområdekunnskapsmidler, tilskuddsordningen Barents 2020.
• Denne ordningen har gitt støtte til over 100 prosjekter som frambringer ny nordområdkunnskap i samspill mellom forskningsmiljøer og næringsliv, og som stimulerer til nye internasjonale arenaer..

Vi lanserer enda et nytt Barents 2020-prosjekt i dag, det såkalte «OpSIce – Safe and Economic Operations in Seasonally Ice-Covered Waters» i regi av Norut Narvik.

• UD går inn med støtte på halvannen million over to år.
• Formålet med prosjektet er å etablere et sirkumarktisk ekspertisenettverk for forskningsinstitutter og industri for å utvikle felles forskningsprosjekter som tar hensyn til næringslivets behov, og som kan finansieres av eksterne kilder.
• Prosjektet er også en oppfølging av Forskningsløft i nord-prosjektet «Cold Tech».
• Dette er et eksempel på hvordan vi bør jobbe, på flere måter:
  • Bringe videre eksisterende initiativer og være fødselshjelper for nye;
  • Skape koblinger mellom kunnskap og næring, både nasjonalt og internasjonalt;
  • Virke utløsende på andre midler, både fra næringslivet selv og fra internasjonale forskningsmidler.

Økt satsing på forskning fra myndighetene er nødvendig. Men økt satsing fra næringslivet er også nødvendig.

• Norsk næringsliv har lav FoU-innsats sammenliknet med OECD-gjennomsnittet, og nordnorsk næringsliv har lav FoU-innsats sammenliknet med landsgjennomsnittet.
• I et lengre tidsperspektiv er ikke dette bærekraftig.

Regjeringen har prioritert å styrke den næringsrelevante forskningen.

• Blant annet økes bevilgningene til det som heter Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som stimulerer til ambisiøse FoU-satsinger i norsk næringsliv, med 80 millioner kroner.
• Det er en prioritering i regjeringsplattformen å stimulere til en tett kontakt mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv for å omgjøre forskning til nye ideer/patenter som skaper verdier og arbeidsplasser.

For å få til mer forskning i næringslivet trengs det større tilgang på risikovillig kapital.

• Derfor har regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet foreslått å utvide Skattefunn-ordningen som stimulerer næringslivet til forskning og utvikling, ved at beløpsgrensen for egenutført FoU heves fra 5,5 til 8 mill. kroner.
• I regjeringsplattformen har vi også varslet at vi vil øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner. Det er også en prosess på gang for å etablere nye såkornfond.

I tillegg til næringsorientering, kapital og kommersialisering trengs det også økt forskningssamarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

• Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark er et eksempel på dette – et tiltak som bidrar til å forene, styrke og videreutvikle forskning og høyere utdanning av høy kvalitet i nord og i Norge.
• I et lite land er det viktig å bygge på de ulike forskningsmiljøenes respektive styrke, og heller stimulere til gode samarbeidsarenaer for å trekke veksler på hverandre.

I tillegg ønsker regjeringen å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet i bredden av nordområdetematikken.

• En kartlegging utført av NIFU i 2010 viser at kun 2 % av den norske nordområderelaterte forskningen henter midler fra EUs rammeprogram.
• Det er for lite.
• På noen fagområder er internasjonalt samarbeid en integrert del av hverdagen – som klima- og petroleumsforskning. På andre områder kan – og bør – det gjøres mye mer.
• Regjeringen har foreslått ytterligere 20 mill. kr. til økt deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

Vi er gode på mye – på enkelte områder verdensledende – men vi er ikke best på alt. Vi trenger samarbeid med de beste.

Avslutning

• La meg avslutte med å oppsummere noen viktige poenger:
• Først av alt: kunnskap og forskning er avgjørende for nordområdenes videre utvikling:
  • For konkurransekraft; bærekraft og samfunnsaksept;
  • For å sikre internasjonal aksept og anerkjennelse for Norges posisjon i nord.
  • For å sikre kvalitet og relevans i nordområdeforskningen er det avgjørende at:
    • Det er tett kontakt mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv;
    • At det finnes kapital og mekanismer for kommersialisering;
    • At det er godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøer.
    • Regjeringen ønsker å være en partner for å få til dette, i nært samarbeid med Forskningsrådet og dere som er her i dag.

Vi opplever stadig større interesse for nordområdene og Arktis.

• Fra Russland, Canada og USA. Fra EU og viktige land i Asia. Fra mange flere.
• Vårt lederskap er baser på aktivitet, erfaring og kunnskap.
• Slik skal det fortsatt være.

Takk for oppmerksomheten.