Norsk russlandspolitikk og konflikten i Ukraina

Norge har hatt et velfungerende forhold til Russland i snart 110 år. Det har vi oppnådd gjennom å være tydelige, forutsigbare og konsistente på prinsipper om suverenitet og respekt for folkeretten. Dette er utgangspunktet for regjeringens politikk også i dagens situasjon. 

Gjennom sine folkerettsbrudd i Ukraina har Russland brutt grunnleggende prinsipper for mellomstatlig samkvem. Å Ikke respondere på dette ville være å gå på akkord med nettopp de prinsipper som ligger til grunn for norsk utenrikspolitikk. Statenes suverenitet og likeverd er grunnleggende prinsipper i den internasjonale rettsorden. For Norge er vår rett til selvbestemmelse selvsagt. Ukrainas rett til det samme bør være like selvsagt.

Vi ønsker oss ikke tilbake til en internasjonal orden der store stater gjør det de vil, mens mindre stater gjør det de må. Det er ikke i Norges interesse.

Flere har påpekt at vi må se verden med russiske øyne. Jeg er enig i at vi må forsøke å forstå russisk handlingsmønster. Men å forstå må ikke være det samme som å ha forståelse for. Utviklingen i Russland er bekymringsfull. Vi må ta Russland på alvor og legge landets faktiske politikk til grunn.

Konflikten i Ukraina er et utslag av den politiske linjen Russland har valgt. Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina er uakseptabel og farlig - uansett hvilken begrunnelse som brukes. Med sine handlinger skaper Russland usikkerhet i Europa.

Norge står sammen med våre allierte i NATO og partnere i EU i vår reaksjon på Russlands folkerettsstridige handlinger. Denne linjen har støtte fra et samlet Storting. Å bryte med den felles europeiske linjen i et forsøk på å finne en «mellomposisjon», slik enkelte har tatt til orde for, er overhodet ikke i Norges interesse. Dette er farlig kortsiktig tenkning. Det ville bidra til å undergrave et bredt internasjonalt forsvar for den rettsorden vi er så avhengig av. I tillegg ville det sende et signal til våre allierte og partnere om at Norge, som selv har tjent så mye på et solid internasjonalt regelverk, sender regningen til andre når det har en pris å forsvare prinsippene.

Det er riktig at Norge som naboland til Russland på noen områder er i en særstilling. Vi kan ikke forandre vår geografi, og en isolasjonslinje er ikke et aktuelt alternativ. Derfor fortsetter vi samarbeidet med Russland der vi har sterke interesser. Særlig viktig for oss er samarbeidet om fiskeriforvaltning, miljø og atomsikkerhet og søk og redning i Barentshavet. Også de vellykkede folk-til-folk-kontaktene og samarbeid i regionale fora som Barentssamarbeidet og Arktisk råd ønsker vi å bevare. Men å fortsette som om ingenting var skjedd, er ikke et alternativ.