Innlegg på Atlas-alliansens årssamling

Takk for invitasjonen til deres årssamling.

Personer med funksjonsnedsettelser blir ofte diskriminert og ekskludert. De kommer dårligere ut enn andre befolkningsgrupper på de fleste levekårsindikatorer. De lever oftere i fattigdom. De har lavere utdanning, lavere arbeidsdeltakelse og dårligere tilgang til helsetjenester. Personer med funksjonsnedsettelser er blant dem som blir hardest rammet i humanitære kriser. Kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser er særlig utsatt for overgrep og vold, i hjemmet, og i konflikt. Av 60 millioner barn som ikke går på skole, er 20 millioner funksjonshemmede.

Disse eksemplene viser med all mulig tydelighet hvorfor det er å viktig å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

FNs vedtak av bærekraftsmålene i 2015 var et historisk vendepunkt. Verdenssamfunnet ble enig om en ny global dagsorden for utvikling. Bærekraftsmålene er forankret i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som fastslår at alle mennesker har samme menneskeverd og samme rettigheter. Med bærekraftsmålene legges det opp til en global dugnad for utryddelse av fattigdom. Ingen skal utelates.

Det anslås at en milliard mennesker i verden har en form for funksjonsnedsettelse, og at 20 prosent av verdens fattigste er blant disse. Hvis det ikke legges til rette for at disse kan delta og bidra til samfunnsutviklingen og fellesskapet, vil vi ikke nå bærekraftmålene.

Veien fra visjon til virkelighet er lang og krevende. Men den politiske viljen til en inkluderende utvikling, har aldri vært større enn nå.

Hvordan skal denne gode viljen omsettes til konkrete resultater?

Regjeringens utviklingsmelding gir føringer for fremtidens utviklingspolitikk. Bærekraftsmålene er veikartet for våre prioriteringer fram mot 2030. Meldingen er tydelig på at ekstra innsats er nødvendig for å nå ut til de mest sårbare gruppene, inkludert barn, kvinner og menn med funksjonsnedsettelser.

Utvikling og inkludering er først og fremst et nasjonalt ansvar. Målsettingen om at ingen skal utelates vil ikke kunne nås uten reell vilje og innsats fra nasjonale myndigheter.

Norsk utviklingspolitikk har som mål å sette våre partnere i stand til å skape varig og inkluderende vekst. Vi arbeider for at bistanden og vårt engasjement skal utløse andre og større pengestrømmer som kommer alle innbyggerne til gode. Samtidig vet vi at det er private og offentlige investeringer, internasjonal handel og solid skatteinngang som er avgjørende for at et land skal kunne nå bærekraftsmålene.

Bistand kan aldri kompensere for manglende nasjonal ressursmobilisering, men vi skal bidra til at hvert enkelt land kan ta ansvar for å nå bærekraftsmålene. Bilaterale og multilaterale givere må vurdere hvordan de kan bidra til at ingen utelates, i samarbeid med myndighetene i utviklingslandene selv. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med inkluderende universelle ordninger som omfatter alle. Andre ganger vil det være nødvendig med målrettet innsats for å dekke spesielle behov.

Vi har en rettighetstilnærming i oppfølging av bærekraftsmålene. Det bidrar til oppmerksomhet om strukturell diskriminering, og oppfølging av målsettingen om at ingen skal utelates.

***

Mye gjøres allerede for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

I 2016 ble menneskerettigheter innført som nytt tverrgående hensyn i all norsk bistand, i tillegg til miljø, likestilling og anti-korrupsjon. Alle utviklingstiltak skal vurderes i lys av de tverrgående hensynene.

I alle Fredskorpsets prosjekter er inkludering av personer med funksjonsnedsettelser et av flere tverrgående prinsipper.

Det er ofte frivillige organisasjoner som har de beste mulighetene for å nå ut til de mest utsatte. Norge kanaliserer en større andel av bistanden gjennom sivilt samfunn enn andre givere.

Ett av målene som vektlegges i føringene for sivilsamfunnsbevilgningen er rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser. Norads søknadsskjemaer spør eksplisitt om tiltakene er rettet mot eller inkluderer funksjonshemmede.

Atlas-alliansen er en av de største mottakerne av tilskudd under denne bevilgningen. I tillegg til egne målrettede prosjekter, bidrar dere til at andre tilskuddsmottakere inkluderer funksjonshemmede i sine prosjekter. Vi er fornøyd med at stadig flere norske bistandsorganisasjoner jobber med inkludering av funksjonshemmede og andre sårbare grupper på en stadig bedre måte.

I fjor inngikk Utenriksdepartmentet en avtale med Verdens døvblindforbund. Denne avtalen skal blant annet bidra til større oppmerksomhet om døvblindes situasjon, og til å styrke forbundets kapasitet til å fremme døvblindes menneskerettigheter.

***

Norge gir store frivillige bidrag til FN og andre multilaterale organisasjoner, fond og programmer. Mange av disse arbeider aktivt for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i sitt arbeid. FNs barnefond (Unicef), FNs kvinneorganisasjon (UN Women) og Verdens helseorganisasjon (WHO) er eksempler på dette. Sammen med en rekke andre land, har Norge oppfordret FN-organisasjonene til ha fokuspunkter for personer med funksjonsnedsettelser.

Norge er en av de største bidragsyterne til fondet for FNs partnerskap for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser. Fondet støtter prosjekter på landnivå som gjennomføres i samarbeid mellom ulike FN-organisasjoner, nasjonale myndigheter og funksjonshemmedes organisasjoner.

Kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold i hjemmet som sine medsøstre. I 2017 ga Norge bidrag til FNs fond for avskaffelse av vold mot kvinner, øremerket kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser.

***

Av 60 millioner barn som ikke går på skole, er 20 millioner funksjonshemmede. De er mye mer utsatt for vold enn andre barn både på skolen og i humanitære kriser. Særlig utsatt er funksjonshemmede jenter som opplever dobbelt diskriminering.

I utdanningsmeldingen understreker regjeringen at den norske utdanningssatsingen skal rettes mot de aller fattigste, marginaliserte grupper, inkludert de med funksjonsnedsettelser, og ikke minst mennesker i sårbare situasjoner som under humanitære kriser.

Regjeringen vil inkludere hensynet til barn med funksjonsnedsettelser i bilateralt utdanningssamarbeid, og være en pådriver for at dette hensynet også ivaretas i den multilaterale og humanitære innsatsen på utdanningsområdet.

Til toppmøtet om utdanning i Oslo i 2015 ble det nedsatt en ekspertgruppe som utarbeidet et bakgrunnsdokument om inkluderende utdanning. Anbefalingene i dette dokumentet har vært viktig som veiledning i Norges innsats for utdanning i alle relevante kanaler, som Global Partnership on Education (GPE), FNs barnefond (Unicef), Unesco og Verdensbanken, og i arbeidet med utdanning for barn i humanitære kriser og konflikter.

Frivillige norske og internasjonale organisasjoner er viktige pådrivere for at alle skal sikres rett til utdanning, også i krise og konflikt.

Som følge av økt satsning på utdanning, gjennomførte Norad en ekstraordinær utdanningsutlysning i 2017 for Mali, Burkina Faso og Niger. Søkere ble bedt om å inkludere sårbare og marginaliserte grupper, inkludert funksjonshemmede. Organisasjoner med gode tiltak for inkludering ble prioritert i tildelingen. Norad inngikk blant annet en avtale med Handicap International på cirka 55 millioner kroner fordelt på fem år.

Manglende inkludering utgjør ikke bare brudd på grunnleggende rettigheter, men medfører også ofte kostnader. Funksjonshemmedes innsats, erfaringer og perspektiver gir viktige bidrag til samfunnsutviklingen, og til å redusere fattigdom. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (Ilo) anslår at de økonomiske kostnadene ved å ekskludere personer med funksjonsnedsettelser i utdanning kan utgjøre opptil sju prosent av verdiskapingen i lav- og mellominntektsland[1].

***

Regjeringen har bevisst arbeidet med å integrere menneskerettighetsperspektivet i humanitær bistand, blant annet gjennom å styrke innsatsen for særlig sårbare grupper som personer med funksjonsnedsettelser.

Norge var en pådriver for å inkludere behovene til sårbare grupper i det nye internasjonale rammeverket for katastrofeforebygging ble vedtatt i Sendai i 2015.

Under Verdens humanitære toppmøte i 2016 sluttet Norge seg til et charter om inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i humanitær innsats. Dette charteret understreker prinsippene om ikke-diskriminering, retten til deltakelse, inkluderende respons og tjenester, og bedre koordinering og samarbeid for å sikre at funksjonshemmede og andre sårbare grupper ikke blir oversett og glemt.

I Utenriksdepartementets dialog med de humanitære hjelpeorganisasjonene understrekes behovet for en systematisk og helhetlig tilnærming til inkludering av sårbare gruppers behov. Deler av bevilgningen til nødhjelp og humanitær bistand går også til tiltak rettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelser.

***

Vi trenger bedre dokumentasjon og statistikk for å mobilisere ressurser, og for å vite hvilke tiltak det bør satses på for å oppnå gode resultater.

FNs statistikkbyrå etablerte i 2001 en internasjonal ekspertgruppe for å få fram bedre data om funksjonshemmede, den såkalte Washington-gruppen. På Atlas-alliansens seminar i november i fjor, ble det gitt en redegjørelse for dette arbeidet. Washington-gruppen har utarbeidet seks enkle spørsmål som kan benyttes for å kartlegge hvor mange som har ulike funksjonsnedsettelser. Metoden tas i bruk av stadig flere land. Norge har oppfordret FN-organisasjonene til å benytte Washington-gruppens spørsmål.

Vi har også støttet Storbritannias forslag om å innføre en «disability»-markør i OECD-Dac. Det er et viktig skritt i arbeidet med å få fram god statistikk og gjøre det mulig å følge utviklingen på dette området. Norad deltar aktivt i arbeidet med utvikling av markøren.

UD og Norad har deltatt i Glad - Global Action on Disability - siden oppstarten i 2015. Formålet med dette nettverket er å styrke inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i internasjonalt utviklingsarbeid og humanitær innsats. Nettverket består av giverland, Verdenbanken, flere FN-organisasjoner og privat sektor. International Disability Alliance (IDA) inngår i formannskapet og er også sekretariat for Glad. Dette har blitt en viktig møteplass for deling av informasjon, felles påvirkningsarbeid og ressursmobilisering.

Arbeidet for å styrke funksjonshemmedes rettigheter er godt i gang, men jobben er ikke gjort før bærekraftsmålene er nådd.

Atlas-alliansen er en viktig ressurs og pådriver i dette arbeidet, og vi ser fram til et fortsatt nært og konstruktivt samarbeid med dere.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre i det viktige arbeidet dere gjør.