Hvorfor er EU viktig for Norges sikkerhet?

Sjekkes mot framføring 

Kjære alle

Takk for invitasjonen til å snakke om et viktig og høyst aktuelt tema – nemlig betydningen av EU for norsk sikkerhet i lys av det nye trusselbildet.

La meg først starte med noen betraktninger om dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

For de som ønsker å tegne et dystert fremtidsbilde er det ikke vanskelig å finne utviklingstrekk som gir grunn til bekymring.

Vi har sett en turbulent internasjonal utvikling siden 2013. Den sikkerhetspolitiske sitasjonen er vanskelig, uoversiktlig og i rask endring. 

Vi ser borgerkriger og statsoppløsning i Midtøsten og Nord-Afrika. Utviklingen i Syria er en katastrofe. Trusselen fra ISIL vedvarer.  Terror har rammet i hjertet av Europa.

Russlands ulovlige annektering av Krim, og den vedvarende destabiliseringen i Øst-Ukraina, er grove folkerettsbrudd som har endret sikkerhetssituasjonen i Europa.

De grunnleggende spillereglene er under press. De liberale demokratiske verdiene som kjennetegner Europa utfordres.

Og i tillegg opplevde vi at en amerikansk presidentkandidat i sommer skapte tvil om selve fundamentet for Nato – det var ikke gitt at USA ville stille opp dersom det gjaldt et europeisk land som hadde bidratt for lite.

Så kom Brexit. Hva vil dette på sikt ha å bety for viljen til samarbeid i Europa og muligheten for tettere og dypere integrasjon?

Det er ikke vanskelig å finne trender å bekymre seg for.   

Men selv om vi står overfor en mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge, må vi ikke fortape oss i en generell krisestemning.

Vi har de siste årene også sett viktige fremskritt med en ny og ambisiøs klimaavtale, atomavtale med Iran og nye bærekraftsmål. Den globale fattigdommen reduseres, flere barn får utdanning og bedre helsetjenester.

Nato står samlet. Det gjør også EU, selv om det ofte ikke høres slik ut. Også vår egen region er mer samlet enn kanskje noen gang.

I forrige uke deltok jeg på nordisk baltisk statssekretærmøte. Noen ulikheter er det, men det mest slående er hvor mye vi har til felles. Norge har sterke bånd til våre naboland og til mange andre europeiske land. Og til USA.

Mange land ønsker samarbeid, søker mer samarbeid og det er behov for mer samarbeid.       

Overnasjonale samarbeidsfora står ovenfor store oppgaver

Utfordringene vi møter er mange, komplekse og grenseoverskridende. Handlinger langt vekk får umiddelbare konsekvenser for oss og våre nærområder. Sammenhengen mellom indre og ytre sikkerhet blir stadig tettere. Det som skjer i Europa, og i Europas nærområder, får direkte konsekvenser for Norge.

For å kunne håndtere disse utfordringene, må vi samarbeide tett med allierte og partnere, samarbeide på tvers av grenser, og sørge for at samarbeidet og rollefordelingen mellom EU og Nato er tett og godt avklart.

Enda viktigere: skal innbyggerne ha tro på de overnasjonale mekanismene må de faktisk virke. Den mest grunnleggende oppgaven for et lands myndigheter er å sikre tryggheten til egne innbyggere. I en tid med usikkerhet er det viktig at både EU og Nato klarer å svare. Og de må settes i stand til å svare. Mot terroranslag i Europa. Mot kriminelle smuglernettverk i Middelhavet. Mot cyberkriminalitet.      

Hvordan møter vi så de nye utfordringene?

Hovedlinjene i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Våre verdier ligger fast. Men vår politikk og våre tiltak må likevel tilpasses nye realiteter og situasjoner.

For å finne gode løsninger trenger vi en god forståelse og analyse av utviklingen. Vi må finne hensiktsmessige tiltak både nasjonalt, regionalt og multinasjonalt. Vi må finne riktige tiltak sammen med allierte og partnere.

Både EU og Norge jobber med å analysere terrenget og stake ut den videre kurs. 

Hvordan Norge påvirkes av en verden i rask omskiftning og hvilke konsekvenser dette bør få for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, er blant de sentrale spørsmålene som stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk skal svare på. Meldingen vil bli lagt frem for Stortinget våren 2017.

EUs høyrepresentant for utenrikssaker la i juni frem EUs globale strategi. Diskusjonen om hvordan strategien skal følges opp, er nå godt i gang. Jeg er sikker på at EUs ambassadør til Norge, Helen Campbell, vil gi dere et grundig innblikk i EUs tenking på dette området etter lunsj.   

La meg slå det klart fast:

EU er viktig for norsk sikkerhet.

Ønsket om fred var selve drivkraften for unionens opprettelse: gjennom forpliktende økonomisk og politisk samarbeid ønsket man å forene de europeiske landene, land som tidligere hadde vært fiender og stått på hver sin side i blodige kriger.

I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris for nettopp å ha omformet størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent.  Over flere tiår har EU bidratt til fred, stabilitet og økonomisk utvikling i Europa.  Betydningen av EUs fredsprosjekt for både Europa og Norge kan neppe overdrives.

Nato og det transatlantiske samarbeidet er og forblir grunnsteinen i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Men EU er også viktig for vår sikkerhet. 

For det første:  EU og EUs medlemsland er, ved siden av USA, våre viktigste partnere i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. Vi har ofte felles syn. Vi deler ofte oppfatning av hva som bør gjøres. Vi arbeider ut fra de samme verdiene.

Vi møtes jevnlig for å diskutere aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. I saker hvor vi har sammenfallende interesser, samordner vi posisjoner og tiltak med EU. Slik gir vi større tyngde til vårt felles internasjonale engasjement.

For det andre: Sikkerhet handler ikke bare om forsvar og militære utfordringer. Det handler også om økonomisk, sosial og politisk utvikling – både i Europa og utenfor.

Det handler om å håndtere årsakene til radikalisering, terrorisme og grensekryssende organisert kriminalitet. Det handler om å håndtere hybride trusler.

Det handler om å skape positiv endring – om å bidra til stabilisering, statsbygging og utvikling utenfor våre grenser.

Her er EU, med sin innholdsrike verktøykasse, en helt sentral aktør. EUs verktøykasse inneholder både sivile og militære virkemidler.

Virkemidlene på det sivile området er særlig mange. Midlene spenner fra bistand og handelsavtaler, til utdanningssamarbeid, kapasitetsbygging og støtte til reformer. EU har både sivile og militære operasjoner. 

Norge er med på å bruke – og gi innhold til - denne verktøykassen, som Schengen-medlem, EØS-medlem og tett assosiert i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Skal vi for eksempel få bukt med grenseoverskridende organisert kriminalitet, må europeiske land hjelpe hverandre, utveksle informasjon og samordne sin innsats. Norge ønsker derfor å styrke samarbeidet med EU på politi- og strafferettssiden.

For det tredje: EU er også viktig innenfor det forsvarspolitiske området. Samarbeidet med EU knyttet til European Defence Agency gir for eksempel Norge tilgang til det europeiske kapabilitetssamarbeidet.

Samtidig gir det muligheter til å delta i en rekke forskningsprogrammer og prosjekter som er relevante for utviklingen av det norske forsvaret og norsk forsvarsindustri.

For å trygge vår sikkerhet må Europa lede an og ta større ansvar

Europa må i dagens situasjon ta større ansvar for europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av det transatlantiske båndet, men for å bevare og styrke det. Og for å styrke sikkerheten totalt sett.

Større europeisk ansvar fordrer at vi tar mer ansvar utenfor våre grenser. Det fordrer også at vi samarbeider tettere. 

Felleserklæringen fra EU og Nato i forbindelse med Nato-toppmøtet i Warszawa i sommer tok til orde for et styrket samarbeid. Det er et viktig og positivt skritt som nå må følges opp med konkret innhold. Der er man nå i gang.

Håndteringen av Russlands ulovlige annektering av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina er et godt eksempel på hvordan EU og Nato kan og bør utfylle hverandre. EU reagerte med økonomiske sanksjoner. Nato svarte med beroligende tiltak for allierte i øst.

Kosovo er et annet eksempel på hvordan de to organisasjonene utfyller hverandre. Natos fredsbevarende operasjon, KFOR, og EUs sivile operasjon for å styrke Kosovos rettsinstanser og kapasitet til å drive politiarbeid, har samarbeidet, og fortsetter å samarbeide tett.

De to organisasjonene jobber mot samme mål, men med ulike virkemidler og ulike arbeidsoppgaver.

Siste tids utvikling i EU på det sikkerhetspolitiske området

Siden britene stemte for å forlate EU i juni, har vi sett flere initiativ fra sentrale medlemsstater for å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU.

Sist ut var de tyske, franske, italienske og spanske forsvarsministrene som i forkant av EUs utenriksministermøte 17. oktober la frem konkrete forslag om et tettere europeisk forsvarssamarbeid.

At disse initiativene kommer nå, er ikke overraskende. Storbritannia har i flere år motarbeidet forsøk på å styrke det forsvarspolitiske samarbeidet i EU. Brexit har gjort det mulig å hente frem både gamle og lansere nye ambisjoner på dette området.

Kanskje kan noen av forslagene føre til at europeerne tar mer ansvar for europeisk sikkerhet. Det er bra. Det er noe USA har etterlyst i flere år.

Et bedre koordinert EU med større evne til å håndtere kriser er en styrke for Europa og bidrar til europeisk sikkerhet. Det kan også styrke det transatlantiske båndet.  

Utfordringen oppstår hvis vi får en utvikling som fører til en uklar rollefordeling, parallelle strukturer eller konkurranse om allerede knappe ressurser mellom Nato og EU.

Det vil svekke begge organisasjoner, det transatlantiske forholdet og den europeiske sikkerheten.

Hvilket ambisjonsnivå EU som helhet vil lande på, vet vi ikke. Diskusjonen om forslagene er noe Norge følger nøye med på og vil søke å påvirke. Utviklingen vil få både direkte og indirekte konsekvenser for oss. 

Til slutt

I et mer krevende sikkerhetspolitisk klima er det viktig at vi holder fast ved våre allierte og partnere.  Sammen med USA er de europeiske landene våre viktigste politiske partnere for å bevare og styrke ikke bare regionale, men også globale, verdier og spilleregler.

Utfordringene i dag er grensekryssende. De starter utenfor Europas grenser. Vi må finne passende tiltak sammen med allierte og partnere. EU er en nær og viktig partner i dette arbeidet– også på det sikkerhetspolitiske området. 

Tusen takk for oppmerksomheten.