Historisk arkiv

Skape trygghet sammen med andre

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Finnmarken, 27. januar 2017

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø fra SV retter i Finnmark Dagblad 23. januar en bredside mot norsk sikkerhetspolitikk. Angrepet blir imidlertid så bredt at hun ikke bare treffer sittende regjering, men også den regjeringen SV i åtte år var en del av.

Deltakelse i internasjonale operasjoner fant også sted under Stoltenberg II-regjeringen. Beslutningen om anskaffelse av kampflyet F-35 - eller bombeflyet som Bergstø upresist omtaler det - fant sted på et tidspunkt da SVs daværende leder var finansminister. Norsk støtte til Natos missilforsvar ble formulert før toppmøtet i Lisboa i 2010, også det med SV i regjering. Disse beslutningene var gode da de ble fattet, og de er gode i dag. Det eneste som har endret seg er at SV nå er i opposisjon.

Bergstø gjengir norsk Russlands- og sikkerhetspolitikk uriktig. Norges sikkerhetspolitikk har helt siden 1949 bygget på både avskrekking og beroligelse. Både basepolitikken og atompolitikken - at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid - ligger fast. Det er ingen grunn til å skape tvil om det.

Norge fører en fast og forutsigbar sikkerhetspolitisk linje overfor Russland, samtidig som vi søker samarbeid der det er mulig og i felles interesse. Dagens sikkerhetspolitiske bilde i Europa preges imidlertid fortsatt av Russlands brudd på folkeretten i Ukraina. Ingen norsk regjering kunne latt være å reagere. Men Russland er fortsatt vår nabo, og vi har lyktes i å opprettholde dialog og konstruktivt samarbeid, spesielt i nord.

Et premiss i Bergstøs innlegg er at hun mener regjeringen legger USAs og Natos interesser og ønsker til grunn i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er feil. Regjeringen legger i sin sikkerhetspolitikk norske interesser til grunn. Det gjennomsyrer regjeringserklæringer, langtidsplanen for forsvaret og andre styringsdokumenter.

Regjeringen mener imidlertid at vår sikkerhet best forvaltes gjennom internasjonalt samarbeid. Eller som statsministeren formulerte det i nyttårstalen i år: «Historien om Norge viser at både vår velstand og vår trygghet skaper vi best sammen med andre». Jeg er bekymret over en utvikling hvor land i stadig større grad tolker sine nasjonale interesser snevert, i stedet for å samarbeide. SVs ønske om å stå alene i sikkerhetspolitikken er ikke nytt. Det er imidlertid meget uklokt i dagens uforutsigbare verden.

Norge var en av grunnleggerne i Nato. Det var erfaringene fra andre verdenskrig som gjorde at vi tok den beslutningen. Historien hadde vist oss at nøytralitet ikke var noen garanti for fred. Gjennom Nato er vi i dag 28 land - snart 29 - som ivaretar alle medlemslandenes sikkerhet kollektivt. Det fratar oss ikke ansvaret for egen sikkerhet. Det ansvaret ligger fortsatt hos oss selv, og er bakgrunnen for regjeringens satsing på Forsvaret.

Vi lever imidlertid med den tryggheten at vi i en krisesituasjon vil få støtte fra våre allierte. For at den tryggheten skal være reell, må vi sørge for at allierte er i stand til å bidra til forsvaret av Norge. Norsk geografi og klima er annerledes enn hos mange andre. Det er derfor nødvendig å trene og øve i Norge, under norske forhold. Det gjør vinterøvelsen Joint Viking viktig. Bergstø innrømmer i innlegget at øvelsen ikke er «særlig dramatisk». Da forstår jeg heller ikke behovet for å fremstille øvelsen som del av en aggressiv politikk.

Som utenriksministeren slo fast under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uken, er fred og stabilitet i Arktis en hovedprioritet for Norge. Det har vi så langt lyktes godt med. Regjeringens forutsigbare sikkerhetspolitikk, med Nato-medlemskap og militært nærvær i nord, har bidratt til det. Bergstøs sikkerhetspolitiske eksperimenter ville kunne rokke ved stabiliteten.