Innlegg om den strategiske eksportkontrollen

Sjekkes mot framføring

Regjeringen er opptatt av å ha en god dialog med dere som eksportører, og på denne måten bidra til best mulig forståelse om den strategiske eksportkontrollen (som er varer som kan ha viktige militære anvendelsesmuligheter).

Dette årlige seminaret er en viktig og god tradisjon, og vi ser at det stadig kommer flere hit. Det er selvfølgelig veldig gledelig å se det store oppmøtet.

***

Den strategiske eksportkontrollen er en integrert del av vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen er opptatt av å føre en ansvarlig kontrollpraksis på dette området. På den ene siden er det viktig at kontrollen bidrar til et godt omdømme for norske eksportører som ansvarlige handelspartnere, særlig med tanke på å hindre at varer fra Norge ikke ender opp i uønskede militære aktiviteter.

På den andre siden er regjeringen opptatt av å legge til rette for at norske bedrifter fortsatt skal ha tydelige og mest mulige forutsigbare rammevilkår for sine eksportaktiviteter. Dette gjelder både for forsvarsindustrien og for sivil industri som handler med flerbruksvarer, selv om hensikten med kontrollen i utgangspunktet er forskjellig.

Vårt mål om tydelige rammer for eksportaktivitetene, stabilitet og langsiktighet, er etter mitt syn fullt ut forenlig med et restriktivt regelverk. Endrede sikkerhetspolitiske forhold, konflikter og trusler kan ikke alltid forutses. Derfor vil jeg benytte anledningen her i dag til å understreke at en «føre var»-linje fra vår side i enkelte saker også er med på å sikre best mulig stabilitet for dere som eksportører.

***

La meg først si noen ord om kontrollen med forsvarsmateriell (liste I). Denne kontrollen er i utgangspunktet basert på nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Samtidig er det et betydelig internasjonalt samarbeid på dette området – i Wassenaar (hvor mer enn 40 land deltar), EU og ikke minst gjennom FNs handelsavtale for våpen (ATT).

Vi samarbeider nært med EU. Dette er viktig for å sikre en mest mulig lik kontrollstandard med våre viktigste handelspartnere, og for å fremme felles, høye kontrollstandarder globalt.

Med utgangspunkt i EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser la regjeringen for to år siden frem en ny forsvarsindustriell strategi. Det er bred politisk enighet i Stortinget om behovet for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Industriens markedsadgang internasjonalt er direkte knyttet til evnen til å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser og vår egen velstandsutvikling.

Jeg benytter allikevel anledningen til å understreke at nye og fremvoksende markeder også kan stille oss overfor krevende avveininger, og at det ikke alltid vil være mulig å tillate eksport. Selv om et land er åpnet for eksport av forsvarsmateriell, skal alle søknader om lisens underlegges grundige vurderinger etter departementets retningslinjer. Hvilke kriterier som ligger til grunn for disse vurderingene, er det viktig at dere kjenner til.

Vi har de senere årene tydeliggjort våre retningslinjer og de kriteriene som anvendes for behandling av eksportsøknader – både i forhold til FNs våpenavtale, skjerpede krav til sluttbrukerdokumentasjon overfor enkelte land samt vurdering av fare for at utstyret vil bli benyttet til å begå grove brudd på humanitærretten, krigsforbrytelser o.l.

Midtøsten er et fremvoksende marked for forsvarsmateriell, men er et krevende marked. Det utspiller seg alvorlige situasjoner særlig knyttet til Jemen og Syria. Dette er en utvikling vi følger tett. Det innebærer at eksport til landene som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen, vurderes nøye med spesiell årvåkenhet rettet mot fare for bruk i Jemen og fare for brudd på humanitærretten. Her vet jeg mange av dere har løpende og god dialog med oss.

Vi ser tegn til en økende internasjonalisering av vår eksport av forsvarsmateriell. Dette forsterkes av at våre viktigste samarbeidspartnere i økende grad også er eksportavhengige. Eksportkontrollsakene blir mer komplekse, både teknisk og politisk. Om vi får lov til å se inn i glasskulen, tyder mye på at eksportørenes dialog med Utenriksdepartementet, og vår dialog med eksportørene vil bli viktigere i fremtiden.

Det er dog fortsatt slik at Nato-landene, de nordiske og andre særlig nærstående land er de absolutte hovedmottakere av forsvarsmateriell fra Norge. Dette speiler også i stor grad vår sikkerhetspolitiske tilknytning. Jeg vil i denne sammenheng benytte anledningen til å understreke at Regjeringen fortsatt vil legge best mulig til rette for at norske bedrifter får delta i store internasjonale utviklings- og produksjonsprogrammer med andre nærstående land. Det er nødvendig skal vi lykkes.

***

Når det gjelder kontrollen med flerbruksvarer (liste II), så bygger det på et betydelig samarbeid innenfor fire multilaterale eksportkontrollregimer. Et viktig formål med kontrollen er å bidra til å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringssystemer for slike våpen. Kontrollistene for flerbruksvarer og -teknologi forhandles innenfor de multilaterale kontrollregimene. I tillegg har regimene også vedtatt retningslinjer og standarder for den nasjonale kontrollutøvelsen. Slike standarder gjelder bl.a. kontroll med immateriell teknologioverføring, transitt, «catch all» og formidling mellom tredjeland.

Innenfor regimene utveksles det omfattende informasjon om sprednings-aktiviteter, fordekte våpenprogrammer, trender og om medlemslandenes avslag på lisenssøknader. Dette er informasjon som medlemslandene tar inn i sine vurderinger av lisenssøknader, sammen med informasjon man besitter nasjonalt om en oppgitt mottaker eller om risiko for uønsket bruk.

Generelt er det en økende oppmerksomhet knyttet til varer som kan brukes til å undertrykke egen befolkning, dette gjelder også for flerbruksvarer.

***

Når det gjelder sanksjoner, ser vi at EU i større grad iverksetter restriktive tiltak som del av sin felles utenrikspolitikk. Dette følger Norge opp. Det ville ikke ha tjent hverken Norge eller norske bedrifter om vi hadde fremstått som smutthull og omgåelsesområder i Europa. Derfor er det norsk politikk å følge EU og stå solidariske med allierte og nære samarbeidsland om å gjennomføre slike restriktive tiltak.

Sanksjons- eller tiltaksregimene er ofte omfattende og komplekse, og nødvendiggjør samarbeid mellom flere myndigheter. Tiltakene mot Russland og Iran viser at de også involverer helt andre næringer, særlig olje- og gass og maritim sektor. Det har rammet Norge betydelig.

I 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd lettelser i sanksjonene mot Iran. Årsaken var enighet om en atomavtale med Iran, og som skal gi tillit til at det iranske kjernefysiske programmet utelukkende er for fredelige formål. Norge støtter opp om atomavtalen. Vi har bidratt til at de ble gjennomført, og har, i likhet med EU, opphevet de fleste sanksjonene mot Iran.

Avtalen åpner muligheter for norsk næringsliv i Iran. Samtidig er det fremdeles restriksjoner. Dette knytter seg i hovedsak til kjernefysiske og missilrelevante varer og teknologi, samt konvensjonelle våpen og militært materiell. Men så er det også slik at så lenge våpenembargoen består - vil det også være lisensplikt på sivile varer til militær bruk. Dette gjelder også for Russland – og dermed blir dialogen med departementet viktig for å avklare hva som er lisenspliktig.

***

Anskaffelsesaktiviteter er stadig mer sofistikert, og har igjen ført til at leverandørland styrker sin kontroll. Spredningsaktører benytter ofte kreative metoder for å anskaffe høyteknologiske varer til fordekte våpenprogram. Dette har ført til at et økende antall transittland støtter opp om kontrollen ved å gjennomføre internasjonale standarder i sine nasjonale regelverk. Det har derfor utviklet seg en tett årvåkenhetsdialog med flere land med store transitthavner. Jeg er trygg på at norske eksportører er bevissthet når det gjelder å beskytte egen teknologi og hindre at den kan bli utnyttet i uønskede militære aktiviteter, og som kan være i strid med eksportkontrollregelverket. Det er sikkert sagt ved tidligere anledninger, men kan gjerne gjentas: «know your customer» bør være et godt fokus å ha i det daglige.

Kontroll med immateriell teknologi og overføring av kunnskap har fått økt oppmerksomhet.

Fordi det blir vanskeligere å anskaffe visse strategiske varer fra tradisjonelle leverandørland, ser vi at spredningsland forsøker å bygge opp sin egen kompetanse og kapasitet innenfor sensitive teknologiområder. En utfordrende trend er at det sendes studenter og forskere til anerkjente studiesteder i utlandet. Derfor har vi samarbeidet med andre departementer og etater for å gi informasjon og øke årvåkenheten hos norske lærings- og forskningsinstitusjoner.

Denne årvåkenheten er også høyst relevant for dere som bedrifter. Jeg føler meg trygg på at dere er bevisste på dette, når det gis informasjon eller opplæring til utenlandske aktører innenfor sensitive teknologiområder.

***

Avslutningsvis vil jeg understreke at selv om det norske regelverket praktiseres strengt, så lykkes norske bedrifter godt internasjonalt. Industrien utgjør vel 130 virksomheter i hele landet, med et geografisk tyngdepunkt på Østlandet. Vi snakker om omlag 5000 arbeidsplasser.

Samtidig ser vi forsvarsindustrien som en viktig byggekloss i en fremtidig høyteknologisk fastlandsøkonomi. At de store aktørene knytter til seg mange underleverandører gjør at industrien blir en viktig drivkraft i det å skape et fortsatt innovativt og kunnskapsbasert næringsliv. Dette gir gode og trygge arbeidsplasser i sivil sektor i mange kommuner.

Vi har sett noen veldig spennende eksempler på at Norge lykkes. At for eksempel Kongsberg nå har inngått et Joint Venture med tyske ThyssenKrupp og Atlas knyttet til kampsystemer for ubåt – er veldig stort og betyr mye for Kongsberg gruppen og norsk industri. At en rekke norske bedrifter har kvalifisert seg som underleverandører til Norges neste kampfly, F-35, betyr også mye.

Regjeringen er opptatt av at forsvarsindustrien kan tilpasse seg et globalt proteksjonistisk marked. Både den sivile og forsvarsrelaterte næringen er viktige for vekst, innovasjon og arbeidsplasser i hele landet vårt. Dette er ikke blitt mindre viktig, og regjeringen er opptatt av å bidra til gode og forutsigbare rammebetingelser for industriens eksportaktiviteter også fremover.

I denne sammenheng er den gode forståelsen som vises for eksportkontrollen fra industriens side, betryggende. Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid for å sikre at Norge fremstår som gode og ansvarlige handelspartnere også i fremtiden.

Jeg ønsker dere et godt seminar!