Historisk arkiv

Innlegg på konferanse for internasjonalisering og utvikling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Nikolai Astrups innledning på næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling - arrangert av NHO, Innovasjon Norge, Norad og Norfund.

Kjære alle sammen. Glad for å komme hit til NHO som fersk utviklingsminister.

Jeg er overbevist om at dere sitter på en viktig del av løsningen på utfordringene jeg skal ta fatt på i min nye jobb. En lønnsom og ansvarlig privat sektor er nøkkelen til bærekraftige samfunn. Slik er det i Norge og slik er det i utviklingslandene også. Derfor er tettere samarbeid med privat sektor i utviklingspolitikken en viktig del av Jeløya-plattformen. Og derfor er det viktig for meg å komme hit i dag.

Som utviklingsminister er jeg særlig opptatt av å flagge de mulighetene som norske næringslivsaktører, dere her i salen, har i utviklingsland. Mens mange har vært opptatt av Afrikas mangel på utvikling, er afrikanske land som Ghana og Etiopia i dag blant verdens raskest voksende økonomier. I det ligger det gode muligheter for norsk næringsliv. Mange store norske selskaper er allerede på plass i utviklingsland, med betydelige investeringer. Jeg håper flere ser mulighetene som åpner seg i fremvoksende markeder. Det økonomiske tyngdepunktet i verden er allerede i drift fra vest til øst. Fremover vil også landene i sør bli viktigere.

Spesielt på de områdene hvor vi har høy kompetanse, som for eksempel fornybar energi og marin virksomhet, vil det være muligheter for oss. Norsk olje- og gassnæring har allerede lang erfaring fra utviklingsland. Men det er et stort potensial for andre næringer også. Tenk bare på IKT-næringen og det enorme behov for digitalisering som trengs i de kommende årene i Afrika.

I dag ser jeg særlig frem til å høre fra dere hvor langt vi har kommet siden samarbeidsavtalen med NHO ble inngått i 2016. I fjor mottok Norad søknader om strategisk partnerskap verdt mer enn en milliard kroner. Det er betydelig interesse for ordningen, og vi opplever at tettere samarbeid er av gjensidig interesse.

Norsk næringsliv er godt posisjonert til å bidra til bærekraftige samfunn både gjennom løsningene de selger og ved ansvarlig drift. Regjeringen forventer og opplever at norske bedrifter er blant de fremste i å utøve samfunnsansvar internasjonalt. Det betyr anstendige arbeidsforhold og respekt for menneskerettighetene i hele verdikjeden.

Dette er et konkurransefortrinn vi må ta vare på.

Hva er det jeg skal levere på som norsk utviklingsminister?

Én av regjeringens fem hovedsatsinger er økonomisk vekst og jobbskaping. Å skape nok jobber er også en enorm utfordring. I Afrika sør for Sahara alene er det behov for sju-åtte millioner flere arbeidsplasser per år for å holde tritt med befolkningsveksten. Norges innsats for økt jobbskaping følger tre spor:

Det første er gjennom solid økonomisk støtte til Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og det tyske G20-initiativet, Compact with Africa.

  • I 2016 bidro Afrikabanken direkte til 1,6 millioner arbeidsplasser.
  • Vi styrker også samarbeidet med Afrikabankens program «Jobs for Youth in Africa». Programmets mål er å skaffe 25 millioner ungdomsarbeidsplasser innen ti år.
  • Et nytt og viktig initiativ er Compact with Africa. Initiativet skal utløse store private investeringer i afrikanske land som forplikter seg til å bedre sine rammevilkår. Norge har forpliktet seg til å støtte initiativet i Ghana og Tunisia.

Det andre sporet er gjennom Norfund.

  • Norfunds porteføljeselskaper hadde ved utgangen av 2016 skapt 270.000 arbeidsplasser enten direkte eller indirekte.
  • Norfunds nylig reviderte retningslinjer sier at fondet i enda større grad skal investere i sektorer med høy sysselsettingspotensial.
  • Regjeringen vil i inneværende stortingsperiode øke kapitaloverføringen til Norfund med 50 prosent over 2017-nivå.

Det tredje sporet er Norges egne bilaterale satsinger der samarbeidsavtalen mellom UD og NHO hører hjemme. Det omfatter

  • Tilskuddsordningene via Norad.
  • Utdanningssatsingen hvor yrkesopplæring er et sentralt element
  • Hvordan vi legger til rette for handel med fattige land

Jeg er glad for at samarbeidsavtalen mellom UD og NHOer i ferd med å gi resultater. Strategiske partnerskap skal maksimere utviklingseffekten av norske investeringer ute. Det trenger ikke være noen motsetning mellom en bedrifts kommersielle mål og våre utviklingspolitiske mål. Tvert imot. Lykkes norsk næringsliv ute skaper vi arbeidsplasser. Lykkes vi med hvordan lokalsamfunnet er forberedt på disse investeringene, skaper vi lokale arbeidsplasser og lokale utviklingseffekter.

En ghaneser får ikke jobb i den nystartede norske bedriften hvis hun ikke har ferdighetene bedriften er på jakt etter. Den lokale utviklingen uteblir hvis det lokale arbeidsmarkedet ikke leverer det internasjonalt næringsliv forventer. Og vi kan ikke forvente at bedriften skal gi henne den kompetansen.

Her kommer samarbeidet med Norad, sivilt samfunn og lokale myndigheter inn. Vi kommer ikke utenom at dette samarbeidet må skje innenfor rammene av et internasjonalt regelverk. Slik er det også for næringslivet i våre naboland. Samtidig må vi erkjenne at jobbskaping i utviklingsland er en læringsarena. Vi må forstå de lokale verdikjedene. Vi må identifisere flaskehalsene og gå målrettet inn for å fjerne disse. Det er løsninger på disse utfordringene som skaper lønnsomhet og nye arbeidsplasser. Men som regel er det ingen quick-fix. Vi er opptatt av å få til gode resultater underveis. Både bedriftene og lokale arbeidstakere skal se effekten tidlig. Men en viktig leveranse for oss i dette er at lokale institusjoner kan stå på egne ben.

Regjeringen vil øke handelen med fattige land og legge til rette for import. Vi skal bidra til at eksportprodukter fra utviklingsland har konkurransedyktig standard. Formell markedsadgang er ikke nok. De fattigste landene har allerede tollfri adgang for alle varer til Norge. EU gir tilsvarende gunstige vilkår. Hvorfor er importen likevel begrenset? Blant annet fordi mange eksportører sliter med problemer på tilbudssiden, ikke minst gjelder dette kravene til mattrygghet for landbruksprodukter. Derfor må disse landene settes i stand til å utnytte den markedsadgangen de har. Norge bidrar blant annet til dette gjennom tiltak for forenkling av grense- og tollprosedyrer, arbeid for testing, kvalitetssikring og økte standarder.

Som kjent er utdanning en viktig satsing for denne regjeringen. Og når det gjelder jobbskaping, er bedriftsrettet yrkesopplæring et meget viktig element.

Ett eksempel er Soga-programmet (Skills for oil and gas in Africa) der Norge samarbeider med Tyskland i fire øst-afrikanske land. Statoil er også med i dette samarbeidet. Sogas mål er å gjøre lokale underleverandører i stand til å levere oppdrag for internasjonale energiprosjekter.

Soga-programmet har lavt frafall og høy sysselsettingsrate. Nøkkelen til dette er trolig at Soga leverer det næringslivet etterspør.

Gode arbeidsplasser i utviklingsland henger tett sammen med kompetanse. Hever man kompetansen blant arbeidstakerne, kvalifiserer man flere for høyere inntekter og en sikrere arbeidsplass. Da hever man bunnen istedenfor å senke standarden.

Før jeg avslutter vil jeg gjerne kommentere noen av temaene Kristin (Skogen Lund) tok opp i sitt innlegg.

Først til risikoavlastning: Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv har et konkurransedyktig og forutsigbart eksportfinansieringstilbud. Dette må være tilpasset næringslivets behov. Norsk eksportrettet næringsliv utvikler seg kontinuerlig. Både næringer, prosesser og produkt er i endring. På bakgrunn av dette har regjeringen gjort flere endringer i det norske eksportfinansieringssystemet. Blant annet kan Giek nå tilby långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge.

Regjeringen gjennomgikk i 2017 virkemidler som støtter opp om investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen mener ordningene vi nå har er dekkende, også sett i forhold til våre konkurrentland. Bedre samspill mellom de virkemidlene vi allerede har gir også bedre resultater. Halvparten av den økte kapitaloverføringen til Norfund skal gå til fornybar energi.

I Scatec-prosjektet Mocuba i Mosambik er Norfund inne på eiersiden. Ambassaden i Maputo har bidratt til finansieringen av overføringslinjer for at strømmen skal nå forbrukerne.

Så til Team Norway: Som Skogen Lund sa i sitt innlegg, skal regjeringen gjennomgå det samlede apparatet som fremmer norske næringsinteresser i utlandet. Det er en gjennomgang vi ser frem til.

Uavhengig av gjennomgangen er marsjorden klar fra politisk ledelse i UD: Ambassadene skal være limet i Team Norway ute. Ambassadørene skal lede dette arbeidet. Økonomisk diplomati har en plass i alle land der vi er til stede. Men aller mest viktig i fremvoksende økonomier der det ofte er tettere bånd mellom politikk og økonomi. I mange afrikanske land ser vi at bistand blir mindre viktig og at partnerskap mellom norske bedrifter og lokale bedrifter stadig styrkes.

Vi må også bli bedre til å benytte oss av de mulighetene som finnes. UD skal i vår utarbeide en veileder for hvordan norsk næringsliv skal vinne flere kontrakter i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Her er våre naboland langt bedre enn oss. Den asiatiske utviklingsbanken alene utlyser årlig prosjekter verdt 70 milliarder kroner.

Nå opplever jeg at utenrikstjenesten på mange steder gir god støtte til næringslivet ute. Når jeg snart skal overlate scenen til Yaras konsernsjef, vil jeg gjerne dele to eksempler på hvordan utenrikstjenesten har hjulpet Yara. Ambassaden i Accra har bidratt sterkt til at Yara nå kan reeksportere gjødsel fra Ghana til andre markeder i Vest-Afrika. Uten ambassadens tilgang på høyeste nivå og systematisk jobbing opp mot flere myndighetsorganer, ville ikke dette latt seg gjøre.

Og nettopp Yaras store gruveprosjekt i Etiopia – som er et eksempel på strategisk partnerskap – har blitt hjulpet frem gjennom bidrag fra kongehuset, Innovasjon Norge og ambassaden i Addis Abeba. Dette viser at når vi trekker sammen, når vi lettere målene. Jeg gleder meg til å trekke sammen med dere i tiden fremover.

Takk for oppmerksomheten.