Tilrettelegger og støttespiller

Norge har i dag fått en sentral rolle internasjonalt i dette arbeidet. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser.

Norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Væpnede konflikter er i dag med få unntak interne. Samtidig har de ofte sterke regionale trekk. Konflikter i én stat kan svekke stabiliteten i en hel region. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør alvorlige sikkerhetstrusler globalt.

Forebyggende tiltak viktig

Ukontrollert spredning av håndvåpen bidrar til å forlenge konflikter og undergrave fredsbestrebelser. Det er derfor viktig å støtte tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter, samtidig som man søker å redusere globale sikkerhetstrusler. I forlengelsen av dette er det viktig å styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske reformer og respekt for menneskerettighetene.

Mange konflikter i dag utspiller seg mellom og i svake stater. Konflikter hindrer demokratisk, økonomisk og sosial utvikling. Mange konfliktområder preges av flyktninger og internt fordrevne som i stor grad må basere sin eksistens på nødhjelp. Land i konflikt har 50 prosent høyere spedbarnsdødelighet, 15 prosent høyere andel underernærte og 20 prosent høyere andel som ikke kan lese og skrive, enn fattige land som ikke befinner seg i konflikt.

I tillegg til de menneskelige lidelsene har konflikter også enorme økonomiske kostnader som setter de involverte landene langt tilbake. Norge har kunnskap om fred- og forsoningsarbeid. Innsats for å unngå at væpnede konflikter bryter ut, arbeidet med å avslutte eksisterende konflikter og utvikle demokrati, er derfor et prioritert arbeid for regjeringen. Det siste året har særlig Myanmar, arbeidet for gjenoppbygging av Somalia, forsoningsarbeid i Colombia samt Midtøsten hatt stor prioritet.

Engasjement i sårbare, konfliktfylte stater krever utholdenhet og risikovillighet. Det krever også kontinuerlig fokus på forebyggende diplomati og tiltak for forsoning. Utviklingen fra sårbarhet til robusthet er ikke lineær, og norsk bistand skal ha fleksibilitet til å handle i tråd med landenes og menneskenes behov.

Mål for fred og forsoningsarbeidet

• Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å redde liv og lindre nød.
• Støtte fredelig samfunnsutvikling og styrke global sikkerhet.

Satsingsområder i 2014

• Bringe parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Norge er per i dag engasjert som offisiell tilrettelegger i Filippinene og Colombia.
• Støtte kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i transisjon (Somalia, Myanmar, Egypt)
• Videreutvikle spisskompetanse på forsoningsdebatten og spørsmål knyttet til overgangsrettferdighet.
• Følge opp sikkerhetsrådsresolusjonene 1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet med vekt på på Afghanistan, Midtøsten og Nord-Afrika, samt Colombia og Myanmar.
• Samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser og kunnskap om trender i internasjonal konfliktløsning. Støtte til institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og institusjoner i Tyrkia, Brasil, Sør Afrika.
• Støtte FNs kapasitet innen forebygging og megling, i tråd med Meld. St. 33 (2012–2013) Norge og FN blant annet gjennom støtte til enheten for megling i Department of Political Affairs og beredskapsgruppen av eksperter i fredsmegling.