Historisk arkiv

Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken

Til innholdsfortegnelse

2 Ikke stopp pressen!

Illustrasjon av Firuz Kutal av en journalist med blyant og notatblokk, som hugges med øks av to mindre menn som rekker han til knærne. Mennene er kledd i frakk, hatt og solbriller.

Illustrasjon: Firuz Kutal

2.1 Samfunnets vaktbikkje

En uavhengig og kritisk presse er blant de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn. Medienes oppgave er å rapportere om saker av offentlig interesse, avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk i samfunnet samt legge til rette for en åpen og opplyst debatt der ulike synspunkter og ideer kan komme frem. Et mangfold av uavhengige medier, også lokale medier på ulike språk, har stor betydning for at alle grupper i samfunnet kan få innsikt i og ha muligheten til å påvirke saker som angår dem.

2.2 Nye medier og medievaner

Nye digitale og sosiale medier har revolusjonert mulighetene til å dele kunnskap, informasjon og meninger. Tradisjonelle nyhetsmediers posisjon utfordres av nye aktører, og nyhetsmediene er ikke lenger alene om å sette dagsorden. Samtidig har digitaliseringen, sammen med økt globalisering, satt mediemangfoldet under press. Nye medievaner og global konkurranse gjør at inntektsgrunnlaget for mange av de tradisjonelle og lokale nyhetsmediene forsvinner, og dette gir større spillerom for medier styrt av politiske eller kommersielle interesser. I mange land innføres lover og restriksjoner som undergraver pressefriheten og fører til konsentrasjon av mediemakt. 9 Denne utviklingen begrenser pressens mulighet til å fungere som samfunnets vaktbikkje.

2.3 Regulering og selvregulering

I det nye digitale medielandskapet er redaktørstyrte journalistiske medier en stadig viktigere kilde til pålitelig informasjon og nyheter. Mediemangfold og redaksjonell frihet må sikres både gjennom nasjonal regulering og presseetiske normer som er i tråd med internasjonale standarder. Nasjonal regulering må sikre kildevern og beskytte medier og journalister mot overvåking, sensur og politisk kontroll – også i det digitale rom. Uavhengige tilsynsmyndigheter kan spille en rolle for å ivareta ytringsfrihet og mediemangfold, blant annet gjennom støtteordninger. Selvregulering er som regel det mest effektive virkemiddelet for å sikre tillit til at mediene er uavhengige. Imidlertid må løsningene som velges, tilpasses situasjonen i det enkelte land. I Norge er Medietilsynet 10 og Pressens Faglige Utvalg 11 gode eksempler på henholdsvis nasjonale og selvregulerende mekanismer.

Profesjonelle og etterrettelige medier og journalister gir økt tillit hos publikum og gjør at publikum kan stole på det de leser, ser og hører. Denne tilliten er nødvendig for at mediene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag og være rustet mot forsøk på å undergrave pressefriheten. Utdanning og opplæring av journalister, mediearbeidere og medieledere i kritisk og undersøkende journalistikk, presseetikk, menneskerettigheter og digitale ferdigheter bidrar til dette.

2.4 I skuddlinjen

Mange journalister er utsatt for stor fare på grunn av jobben sin. 12 Journalister som undersøker og rapporterer om maktmisbruk, korrupsjon, menneskerettighetsbrudd, miljøkriminalitet og andre kriminelle handlinger, er særlig utsatt for forfølgelse og hevnaksjoner som har til hensikt å bringe dem til taushet. I land med autoritære regimer trakasseres journalister som rapporterer om politisk opposisjon. Farlig retorikk brukes mot journalister og presse, også fra politiske ledere, og bidrar til økt intoleranse, trakassering og vold. Det siste tiåret er det i gjennomsnitt blitt drept én journalist hver fjerde dag. Lokale journalister er mest utsatt, og i større grad enn tidligere forekommer drap på journalister i land som ikke er preget av konflikt. De fleste drap skjer med overlegg, ikke som følge av at journalister er tilfeldige ofre i væpnede konflikter eller voldelige demonstrasjoner. I ni av ti tilfeller forblir drap på journalister uoppklarte. 13

Omfanget av trusler mot, trakassering og overvåking av journalister har økt i takt med den digitale utviklingen. Kvinnelige journalister og mediearbeidere utsettes særlig for kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering og andre overgrep. 14 Dette utgjør en trussel mot likestilling i mediene og samfunnet for øvrig. Når overgripere ikke stilles til ansvar, fører dette til økt toleranse for overgrep og økt fare for gjentakelse. Utstrakt straffrihet fører også til selvsensur og begrenser ytringsfriheten i samfunnet.

Nasjonalstatene er forpliktet til å sikre at journalister og mediearbeidere ikke hindres eller begrenses i å utføre sitt arbeid. 15 Både forebyggende tiltak, beskyttelse, effektiv etterforskning og ansvarliggjøring av overgripere er en del av myndighetenes ansvar. Mediebedrifter har også et ansvar for å bidra til sikkerhet for sine ansatte, og sosiale medier har som private selskaper et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettighetene og håndtere negative effekter av sin virksomhet. Økt samarbeid mellom sosiale medier og redaktørstyrte journalistiske medier kan bidra til å beskytte medienes uavhengighet og samfunnskritiske rolle.

2.5 Strategiske mål

Illustrasjon av Firuz Kutal av en liten mann bak en skranke i en rettssal, som står overfor en stor knyttneve som holder en taggete dommerklubbe.

Illustrasjon: Firuz Kutal

Beskyttelse av journalisters ytringsfrihet

Tiltak:

  1. Styrke journalisters tilgang til sikker kommunikasjon og opplæring i sikkerhet i det digitale og fysiske rom, med fokus på kvinnelige og andre særlig utsatte journalister og mediearbeidere.
  2. Støtte internasjonal innsats for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet for overgrep.
  3. Bidra til oppmerksomhet om journalisters beskyttelsesbehov i forbindelse med valg, under demonstrasjoner og i konfliktsituasjoner.

Økt mangfold av uavhengige og frie medier

Tiltak:

  1. Støtte utvikling av nasjonal lovgivning og institusjoner, inkludert medienes selvregulerende organer, som sikrer mediemangfold og redaksjonell frihet, ivaretar kildevern og hindrer sensur og overvåking av mediene.
  2. Arbeide for økt representasjon av kvinner og minoriteter i mediene og i det journalistiske innholdet.
  3. Støtte samarbeid og kompetanseutveksling mellom norske og internasjonale fagmiljøer om bærekraftige forretningsmodeller, redaksjonell frihet og ansvar.

Journalistikken holder høy faglig kvalitet og følger etiske standarder

Tiltak:

  1. Sørge for utdanning og opplæring for journalister, mediearbeidere og medieledere i undersøkende journalistikk, presseetikk, menneskerettigheter, likestilling og anti-korrupsjon.