Historisk arkiv

Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken

Til innholdsfortegnelse

4 Trygge rammer for ytringsfrihet

Illustrasjon av Firuz Kutal av mennesker som går i demonstrasjonstog med snakkebobler. En mann skyter på og klipper i snakkeboblene.

Illustrasjon: Firuz Kutal

4.1 Digitale trusler

Ytringsfrihet betyr at hver enkelt har muligheten til å ytre seg fritt i det offentlige rom, uten frykt for overvåking, sensur, diskriminering, hets eller andre overgrep. Mange personer og grupper har verken tilstrekkelig mulighet eller trygghet til å kunne delta i fri meningsutveksling og trenger særlig beskyttelse av retten til å ytre seg. Det gjelder også menneskerettighetsforsvarere og ulike sivilsamfunnsorganisasjoner som spiller en viktig rolle for å gi sårbare grupper en stemme. Et eksempel på dette er urfolk og menneskerettighetsforsvarere som jobber for urfolks rettigheter til landområder og naturressurser.

Selv om digitale kommunikasjonsverktøy og sosiale medier har gjort det mulig for mange flere å kunne dele informasjon og meninger direkte med andre, er det på de samme nettbaserte møteplassene at særlig minoriteter, jenter og kvinner samt personer med nedsatt funksjonsevne utsettes for hatefulle ytringer og overgrep som truer deres ytringsfrihet og personvern. Spredning av privat informasjon, digital sporing og misbruk av persondata kan også innebære brudd på retten til privatliv.

Sosiale mediers anbefalingssystemer og mangelfulle moderering av innhold bidrar til at hatefulle ytringer kan spre seg raskt. De som står bak, blir i liten grad ansvarliggjort. Overgrep på nett blir i liten grad etterforsket og sanksjonert, og de som rammes, får ikke muligheten til å få oppreisning. Myndigheters håndheving av lover og regler kan være mangelfull, både når det gjelder nettbaserte og andre overgrep.

Overvåking på nett kan være nødvendig og lovlig for å bekjempe kriminalitet, men hensynet til privatliv må ivaretas. Misbruk av overvåkingsteknologier kan føre til alvorlige brudd på retten til privatliv. Teknologier for kryptert digital kommunikasjon og muligheten for anonymitet på internett er avgjørende for å sikre ytrings- og informasjonsfrihet og retten til privatliv, særlig i land der menneskerettighetene ikke er tilstrekkelig beskyttet. Både journalister, menneskerettighetsforsvarere og grupper som er utsatt for diskriminering og vold, må kunne benytte digital teknologi uten frykt for represalier.

4.2 Minoriteters ytringsfrihet

Hatefulle ytringer og oppfordringer til hatkriminalitet rammer særlig minoriteter. 20 Slike ytringer gjenspeiler og forsterker eksisterende diskriminerende og rasistiske holdninger i samfunnet, og fører i verste fall til økte spenninger i samfunnet og undertrykkelse og forfølgelse av minoritetsgrupper.

FNs arbeid mot hatefulle ytringer

FNs generalsekretær presenterte i juni 2019 en ny strategi og handlingsplan for FNs innsats mot hatefulle ytringer. 21 Målet er at FN skal være i bedre stand til å gjøre noe med årsakene til og virkningene av hatefulle ytringer, på landnivå og globalt. FN definerer hatefulle ytringer som «ytringer som angriper eller bruker nedsettende eller diskriminerende språk om en person eller gruppe basert på hvem de er, altså deres religion, etnisitet, nasjonalitet, rase, hudfarge, opphav, kjønn eller annen identifiserende faktor».

FN legger til grunn at å bekjempe hatefulle ytringer ikke handler om å begrense ytringsfriheten, men om mer dialog og kunnskap for å hindre hatefulle ytringer som innebærer en oppfordring til diskriminering, fiendskap og vold. Myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor har alle et ansvar for å motvirke hatprat. Samarbeid med sosiale medier for å hindre spredning av hatprat vektlegges også av FN.

Etter internasjonal rett er nasjonalstatene forpliktet til å forby enhver form for fremme av hat som innebærer en oppfordring til diskriminering, fiendskap eller vold på grunn av nasjonalitet, etnisitet eller religion. Samtidig må nasjonale lover og regler ikke begrense ytringsfriheten ut over det som er nødvendig og forholdsmessig, og da bare unntaksvis. Det finnes mange eksempler på lovgivning som er vag og misbrukes til å begrense ytringsfriheten på en måte som også rammer minoriteters ytringsfrihet og knebler menneskerettighetsforsvarere, journalister og andre som fremmer minoriteters rettigheter. Anti-terrorlovgivning og blasfemilovgivning virker ofte diskriminerende og kan misbrukes til å forfølge tros- og livssynsminoriteter og opposisjonelle. I 84 land er blasfemi straffbart, og i flere land innebærer blasfemi dødsstraff. 22 Å avskaffe dødsstraff og reformere blasfemilover er viktig for å sikre både ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet.

Retten til tros- og livssynsfrihet beskytter ikke en religion eller et livssyn fra kritikk eller latterliggjøring. Ytringsfrihet er avgjørende for en åpen og konstruktiv dialog om religion og tro, og uten ytringsfrihet er det ikke mulig å ivareta retten til å praktisere sin tro eller sitt livssyn.

Det er krevende å finne den rette balansen mellom ytringsfrihet og behovet for å beskytte enkeltmennesker og grupper mot diskriminering, trakassering og vold. FN har derfor kommet med en rekke anbefalinger til medlemsstatene om hvilke vurderinger som bør ligge til grunn for at en ytring kan utgjøre en straffbar handling, og hvilke andre tiltak som bør iverksettes for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Interkulturell dialog og utdanning er viktige tiltak for å skape økt toleranse og bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer.

4.3 Digital kjønnsbasert vold

Seksuell trakassering, trusler og andre overgrep på nett rammer jenter, kvinner, seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter i større grad enn andre og kan være like alvorlig og ødeleggende som fysiske overgrep. I mange tilfeller leder digital vold til fysisk trakassering og vold. Slike overgrep fører dessuten til en kultur av frykt og selvsensur i befolkningen. Det er særlig uttalelser om politikk, likestilling, sosial urettferdighet og menneskerettigheter som fører til negative reaksjoner. 23 Mest utsatt er kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, journalister, politikere, kunstnere og andre i fremtredende posisjoner, og kvinner som tilhører etniske minoriteter eller kjønnsminoriteter utsettes ofte for sammensatt diskriminering. 24 Utbredt kjønnsdiskriminering og digital vold er et stort hinder for jenters og kvinners likeverdige deltakelse i samfunnet. Innsats mot digital vold må prioriteres i det internasjonale arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling.

4.4 Kunstnerisk ytringsfrihet

Kunstnerisk ytringsfrihet er viktig for den enkeltes mulighet til fritt å uttrykke sin identitet og sine verdier og ideer. Tilgang til kunst og kultur er også en menneskerettighet og en forutsetning for menneskelig og sosial utvikling.

Kunst og kultur kan samtidig være viktige arenaer for nyskaping og kritisk tenkning. I mange tilfeller står kunstnere på barrikadene mot urettferdighet og undertrykkelse. Av samme grunn er kulturelle rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet under press verden over. Sensur, diskriminering og forfølgelse rammer musikere, forfattere, filmskapere, billedkunstnere og andre kunstnere og kulturarbeidere i mange land, 25 og både kunstnere og publikum hindres i å ta del i kulturlivet. Blasfemilovgivning og anti-terrorlovgivning misbrukes i økende grad til å forfølge og fengsle kunstnere og sensurere kunstneriske uttrykk.

Kvinnelige kunstnere og kunstnere med minoritetsbakgrunn, inkludert seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, opplever i særlig grad trakassering, forfølgelse og fengsling på grunn av sitt kunstneriske virke og har behov for støtte og synliggjøring.

Sosiale medier har gjort kunst og kultur mer tilgjengelig, og har gitt kunstnere en ny arena for kontakt med publikum. Plattformenes brukervilkår og filtrering av innhold som kan oppfattes som støtende eller kontroversielt, rammer imidlertid ofte kunstneriske uttrykk.

UNESCOs arbeid for å beskytte kunstnerisk ytringsfrihet

Konvensjonen om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk ble vedtatt i 2005. 148 land og EU har forpliktet seg til konvensjonen, som skal sikre kunstnere, kulturaktører og publikum over hele verden muligheten til å skape, produsere, formidle og oppleve kulturelt mangfold. Den slår fast at kulturelt mangfold bare kan vernes og fremmes dersom menneskerettigheter og grunnleggende friheter er garantert. Et sentralt prinsipp i konvensjonen er at internasjonal og nasjonal lovgivning som er knyttet til menneskerettigheter, skal fremme kunstnerisk frihet og kunstneres sosiale og økonomiske rettigheter.

UNESCOs rekommandasjon om kunstneres status fra 1980 ble på ny aktuell da mangfoldkonvensjonen ble vedtatt i 2005. Rekommandasjonen ble gitt til medlemsland for å forbedre den profesjonelle, sosiale og økonomiske statusen til kunstnere, og med stadige utfordringer knyttet til kunstnerisk ytringsfrihet, sosiale og politiske rettigheter og digital utvikling regnes den som like relevant i dag som for førti år siden.

Mange kunstnere er menneskerettighetsforsvarere og må anerkjennes som dette. Det trengs økt kunnskap og oppmerksomhet om betydningen av kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter for bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettigheter, både fra myndigheter, menneskerettighetsorganisasjoner og media. Også kunstnerne selv og kunstnernes organisasjoner trenger å bli mer bevisste på sine rettigheter. Norge er også opptatt av å støtte internasjonal innsats for å sikre at nasjonalstatenes lovgivning er i tråd med deres internasjonale forpliktelser på kunst- og kulturfeltet.

4.5 Strategiske mål

Illstrasjon av Firuz Kutal av folk som balanserer på runde kuler på en slakkline. Under står det mennesker som ser skremt ut, og en holder et skilt med teksten Say no to the Others.

Illustrasjon: Firuz Kutal

Trygge rammer for ytringsfrihet

Tiltak:

  1. Forebygge og bekjempe intoleranse, hatefulle ytringer og diskriminering gjennom interkulturell dialog, utdanning og holdningskampanjer.
  2. Arbeide for internasjonal regulering som sikrer effektiv rapportering om og fjerning av ulovlige hatefulle ytringer på sosiale medier.
  3. Støtte tiltak for å kartlegge og bekjempe digital vold mot jenter og kvinner samt andre utsatte grupper.
  4. Arbeide for å reformere og avskaffe nasjonal lovgivning som ikke er i tråd med internasjonale normer for ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet.

Beskyttelse av kunstnerisk ytringsfrihet

Tiltak:

  1. Forsvare retten til å uttrykke meninger og ideer gjennom kunst og støtte samarbeid mellom internasjonale, regionale og lokale organisasjoner som jobber for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter.
  2. Støtte internasjonale og nasjonale sikkerhetsnett for utsatte kunstnere som trenger rettshjelp, beskyttelse og psykososial støtte.